Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Barneårene og behovet for trygghetSkriv ut Utskrift

Fagteorinotat i sosialkunnskap om barneårene.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Behov for trygghet

De erfaringene vi gjør som barn, samt de opplevelsene vi har i barndommen viser seg å være svært avgjørende for det som skjer seinere i livet.

 

Allerede fra fødselen av har spedbarn fysiologiske og psykologiske behov; det trenger mat, drikke, luft å puste i, søvn, fysisk nærkontakt og selvfølgelig kjærlighet.

 

Dette blir dekket om barnet får god omsorg. God omsorg innebefatter her at de som gir omsorgen, ser barnets signaler og behov, og deretter reagerer og tilfredsstiller disse. Slik at barnet lærer at signalene de sender ut har en effekt på miljøet - det kan påvirke miljøet rundt seg. Dette, sammen med trygghet og stabilitet er med på å avgjøre barnets forhold til mennesker generelt senere i livet. At barnet opplever en trygg, pålitelig og forutsigbar verden gjør at det utvikler en grunnleggende tillit til omgivelsene.

 

Noen barn utvikler en grunnleggende mistillit til omverdenen. For eksempel ved tap av jevnlig kontakt med sine nærmeste, noen igjen under mindre dramatiske omstendigheter. Et ”krevende” barn som fort sliter ut foreldrene med gråt, våkenetter og lignende, opplever etter hvert at foreldrene blir utålmodige og lett irriterte. Dette medfører at de etter hvert ikke ”ser” når barnet inviterer til kontakt. Da barnet opplever dette som avvisning reagerer det med å fortsette å være ”vanskelig”. Med andre ord lærer barnet at det mer eller mindre kun oppnår kontakt ved denne oppførselen.

 

Videre kan det utvikle passivitet, spise- og søvnvansker. Slik blir barnet i dårlig stand til å tilpasse seg. Det får vansker med å finne seg til rette i samhandling med andre og generelt i samfunnet. Dette kan i midlertidig rettes opp ved at voksenpersonene rundt er dette bevisst. Ved at barnet lærer at enhver handling får konsekvenser, det være seg positive eller negative. Gjør at det etter hvert vil forstå at ”god oppførsel” er mer hensiktsmessig, om det skal oppnå det det vil. At barnet får klare og konsekvente tilbakemeldinger gjør at det vil forstå hva som er ”rett” og hva som er ”galt”.

 

Behov for selvstendighet og kjærlighet

I det andre og tredje leveåret ønsker barnet å være mer selvstendig. Det klarer å krabbe/gå selv, radiusen er blitt større, noe det gjerne vil ”utforske”. Trangen til å teste grenser settes i gang. Foreldrene begynner å sette krav til barnet samtidig som det settes grenser, dette oppleves kan hende som vanskelig for barnet. Samtidig som det blir mer egenrådig, øker muligheten for at barnet mister kontroll over seg selv. Derfor er rammer og regler er helt nødvendig for at barnet skal kunne føle trygghet og forutsigbarhet. Foreldre og voksenpersoner i nærmiljøet må også være påpasselige med å ikke slå for hardt ned på ”dårlig” oppførsel. Om barnet blir møtt med kjefting og bråk hver gang det gjør noe galt, vil det begynne å føle skam. Det vil tilslutt tvile på seg selv.

 

Anerkjennelse og positiv selvoppfatning

Ved å utvikle en følelse av mestring, øker barnets selvtillit. Dette kan foreldre og voksenpersoner i barnets nærmiljø være med å bygge opp, ved å gi det plikter og arbeidsoppgaver tilpasset barnets modningsnivå.

 

Fra og med de er i fem-seks års alderen og frem til puberteten er viktig i forhold arbeidsevnen, dette for å kunne fungere i samfunnet. Det er da viktig at voksenpersoner omkring barnet er med på å oppmuntre det, og å gi det skryt når det gjør fremskritt. Også når barnet forsøker å gjøre fremskritt er dette viktig. For å få et godt selvbilde er det nødvendig å rose barnet, men det må ikke føle at dette er noe som må til for at andre skal bli glad i det. Man skal bli godtatt for den man er.

 

”Selvoppfatning er et resultat av de erfaringene og vi gjør i sosiale sammenhenger og hvordan vi tolker disse erfaringene”, står det i læreboka.

 

Å ha en positiv selvoppfatning er er ganske viktig med tanke på senere utvikling. Vi snakker om forskjellige typer oppfatninger; generell og spesifikk selvoppfatning. En har ulike oppfatninger til seg selv, noen går på prestasjoner, mens andre igjen går på utseende og popularitet. Selvbildet er bygd opp av enhver oppfatning, vurdering eller forventning et individ har til seg selv.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish