Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Personlighet og roller i voksen alderSkriv ut Utskrift
Fagteorinotat i sosialkunnskap om personlighet og roller i voksen alder.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Intimitet og generativitet

Stikkordet i det første stadiet av voksen alder er intimitet. En må med andre ord beherske både og gi og å motta kjærlighet. En må, uten å utviske seg selv, klare å åpne seg for andre. Den, eller de, som ikke evner å knytte nære bånd til andre vil ende opp med å distansere seg fra andre mennesker og isolere seg. Slike personer føler seg truet av andres tilnærmelser og oppleves ofte som avvisende.

 

Den andre fasen i voksen alder anses som suksessfull dersom man er generativ. Å være generativ vil si å skape noe eller å forplante seg. For å oppleve generativitet må man realisere seg selv og utnytte de egenskapene en er utstyrt med. På dette tidspunktet i livet har nemlig mennesket behov før å skape noe, bruke evnene sine. De fleste vil føle en større forpliktelse til å følge opp de ideene og prosjektene man brenner for. Siden generativitet også betyr forplantning, vil det også føles naturlig å stifte familie på dette tidspunktet. Som det står i læreboka ønsker man å sette spor, at det skal stå igjen noe etter en for ettertiden. I likhet med at man nå føler større forpliktelse for sine egne prosjekter, vil man også ha en sterkere trang til å utøve omsorg for menneskene rundt seg. Man har behov for å føle seg nyttig. Om en ikke klarer å utnytte ressursene sine, eller realisere seg selv, vil man stoppe opp. Man vil stagnere.

 

Nøkkelord hovedpoeng

Forklaring/detaljer

Intimitet

Å ha evnen til å ha et nært forhold til et annet menneske

Generativ

Skaperevne/forplantning

Selvrealisering

Å følge ideene sine og å utnytte de ressursene man er utstyrt med

Forplantning

Å føre slekten videre, enkelt og greit det å få barn

Stagnere

Stoppe opp ved at man ikke tar i bruk evnene sine, eller setter ideene sine ut i livet

Isolere

Å stenge andre ute, holde seg for seg selv

                                                                                                                                         

Påstand

Bevis/argument

… den som ikke evner å knytte nære bånd til andre vil ende opp med å isolere seg…

Når en føler at tilnærming og/eller interesse fra andre utgjør en trussel, vil man være lukket og opptre avvisende for å beskytte seg selv. Denne reaksjonen gjør at en ender opp med å isolere seg. 

… denne fasen anses som suksessfull dersom man er generativ…

Målet i denne fasen er å sette drømmene sine ut i livet. Ta i bruk ressursene sine for å følge opp de ideene en har. Å etterlate et avtrykk for ettertiden.

… for oppleve generativitet må en realisere seg selv…

Ved å realisere seg selv vil en føle seg nødvendig/nyttig. Utnytte egenskapene sine til fordel for seg selv og de rundt seg.

… ønske om å stifte familie…

En del av det å realisere seg selv blir for de fleste også å stifte familie.

… sterkere trang til å utøve omsorg for menneskene og prosjektene man omgir seg med…

Det er noe med å følge opp de tingene man har satt ut i livet. Ved å ikke følge opp de ideene evt. Barna man har satt til verden, vil man ikke føle at man realiserer seg selv, det vil føles halvhjertet og igjen vil dette føre til at man stagnerer

 

 

Komplementære og symmetriske roller

Kvinner og menn har opp igjennom tiden hatt hver sin rolle i ekteskapet. Rollene har vært forskjellige, men fungert utfyllende. Sosiologene bruker begrepet komplementære roller for å beskrive dette. Eksempelvis så hadde kvinnene i jordbrukssamfunnet ansvaret for husholdningen, mens mennene tok seg av det tyngste gårdsarbeidet. Begge kjønn var i arbeid. Dette kunne man også se på barna. Jentene gjorde såkalt kvinnearbeid, som å sy, passe yngre søsken og ta del i matlaging. Guttene måtte derimot ta del i gårdsarbeidet, da dette ble sett på som typisk mannsarbeid.

 

Psykolog Hanne Haavind sier at husmorlivet var høyt verdsatt av kvinnene på 1950- og 1960-årene. Dette fordi at de ble hustruer og mødre, i stedet for å gå barnløse og ugifte. Denne tidsperioden var husmorfamiliens storhetstid. I disse årene økte velstanden og det var en sosial utjevning som gjorde at også menn fra arbeiderklassen hadde råd til å ha hjemmeværende koner. For mange utartet husmorlivet seg som heller vanskelig. Noen hadde andre ønsker og behov enn å gå hjemme. Muligheten til å realisere disse ble vanskelig da det var sosiale forventningen til datidens kvinner var å være hjemme og stelle for mann og barn.

 

I dagens samfunn er rollene i småbarnsfamilien mer symmetriske. Det vil si at begge voksenpersonene er med på å forsørge familien. Begge er yrkesaktive og bidrar økonomisk, samtidig som arbeidsoppgavene i hjemmet er noenlunde jevnt fordelt. Ideelt sett så er ekteskapet en institusjon hvor begge parter skal stille like sterkt. Når det gjelder full likestilling har vi fremdeles et stykke å gå. Forskning viser nemlig at menn i mindre grad bruker tid på barn og hjem enn kvinner, og at kvinnene fortsatt er mindre yrkesaktive.

 

Vår kultur understreker at vi er unike individer som har særegne behov. Flere og flere ønsker å bo for seg selv, spesielt gjelder dette kvinner. Men, fortsatt er det ingenting som antyder at familien er på vei ut. Av Norges befolkning er det mellom hele 90 og 95 prosent som mener at famileinstitusjonen er den sentrale enheten i samfunnet. Det er veldig få i dagens samfunn som ikke på noe tidspunkt i livet har vært gift eller samboende. Og de fleste som skiller seg, eller går fra hverandre, ender som oftest opp med å finne seg en ny partner. Det viktigste målet i voksen alder blir da å kunne realisere seg selv samtidig som man evner å ha et godt samliv.

 

Nøkkelord/hovedpoeng

Forklaring/detaljer

Komplementære roller

Å ha ulike roller som i dette tilfellet skal utfylle hverandre.

Mannsarbeid

Gårdsarbeid, ”tyngre” fysisk arbeid.

Kvinnearbeid

Husholdning; lage mat, vaske, håndarbeide.

Husmorfamilien

Arbeiderklassen opplever økt velstand noe som gjør at far kan være ute å jobbe, mens mor kan være hjemme og ta ansvar for hus og barn.(1950- 1960- tallet).

Symmetriske

Noe som er oppbygd på samme måte. I denne sammenhengen betyr det at begge kjønn har en likeverdig rolle i ekteskapet - de stiller likt. Dette gjelder både familien i seg selv og den felles økonomien.

Likestilling

At både kvinner og menn skal ha de samme rettighetene og at de skal behandles likt. Både i arbeidslivet og i samfunnet generelt.

Ekteskapelig institusjon

To mennesker som er lovfestet(gift) bundet til hverandre.

Familieinstitusjon

Par som er gift, eller samboende, med barn

Påstand

Bevis/argument

… Husmorlivet var høyt verdsatt av kvinner på 1950 og 60- tallet…

Husmortilværelsen opplevdes nok som veldig trygg satt opp imot å forbli ugift. Man ble gift, fikk barn og ikke minst så hadde man en større økonomisk trygghet.

… For mange utartet husmorlivet seg som heller vanskelig…

At husmorlivet for enkelte føltes vanskelig er det nok flere grunner til. Det ble kanskje ensformig, man fikk ikke utnyttet alle ressursene man hadde. Mange hadde nok ønsker om mer enn å stelle mann og barn hele livet.

… I dagens samfunn er rollene i småbarnsfamilien mer symmetriske…

I de fleste familier i dag er begge parter yrkesaktive utenfor hjemmet. Man er så godt som økonomisk uavhengig av hverandre og hjemmets oppgaver er mer eller mindre jevnt fordelt.

… Når det gjelder full likestilling har vi fremdeles et stykke å gå…

Det er fortsatt flere menn enn kvinner som er i jobb. Samtidig som kvinner fremdeles bruker mer tid i hjemmet enn menn.

… Vår kultur understreker at vi er unike individer som har særegne behov…

Det er lagt vekt på at alle er forskjellige og skal ha lov til det. Før var normen at individet måtte tilpasse seg samfunnet, i dag skal samfunnet i større grad tilpasse seg individet.

… famileinstitusjonen er fortsatt den sentrale enheten i samfunnet…

Mellom 90 og 95 % nordmenn mener fremdeles at familien er en av de sentrale byggeklossene i samfunnet.

… Det viktigste målet i voksen alder blir da å kunne realisere seg selv samtidig som man evner å ha et godt samliv…

 

Dette er viktig av flere grunner. Som tidligere nevnt er det viktig for å ikke stagnere. Å ha et godt samliv samtidig som man bruker ressursene sine på best mulig måte, er det vi i vår kultur mener kjennetegner et godt liv.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish