Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ungdomsårene

Ungdomsårene

Innlevering om typiske ungdomsproblemer i sosialkunnskap, kapittel 4 og 5.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.03.2008


Oppgavetekst:

a) Nevn fem typiske problemer ungdom møter i dagens samfunn og gjør rede for mulige årsaker til at de er oppstått, hvordan de kunne vært unngått og hvordan de kan løses:

 

1. utvikling av en negativ identitet

2. psykiske lidelser, spiseforstyrrelser

3. rotløshet

4. rusproblemer

5. løsrivelse og selvstendiggjøring

6. uønsket graviditet

 

 

Årsaker til at en utvikler en negativ identitet

Den unge blir gående for lenge uten å være verken barn eller voksen. Dette fordi industrialiseringa har ført til at det ikke er behov for ungdom i arbeid i like stor grad som tidligere. Dette skaper usikkerhet hos den unge voksne. Han skal være voksen, men samtidig så er det ikke bruk for han på noen voksne virkeområder. Slik vil han, eller hun, forsøke å hevde seg på andre områder i samfunnet.


 

Hvordan kunne det vært unngått?

Ved at ungdomstiden hadde blitt kortet ned, at veien fra barn til voksen ikke var så lang, ville nok ført til at færre unge hadde utviklet en negativ identitet.

 

Hvordan kan det løses?

Ved at samfunnet hadde en mulighet til å kunne ”tving” folk ut i jobb eller på skole, for eksempel ved at det etter endt grunnskole skulle være obligatorisk å fullføre videregående kurs, eller at samfunnet la til rette for at hver enkelt hadde en rolle å fylle etter endt skolegang.

 

 

Årsaker til spiseforstyrrelser

Årsaken til at en utvikler spiseforstyrrelser er mange og kan virke komplekse. Men, i realiteten er det i grunn ganske enkelt. Ved å kontrollere matinntaket får en i hvert fall inntrykk av å klare og å kontrollere noe i en ellers ganske kaotisk verden. Man mestrer i det minste en ting. Følelseslivet er også noe som ofte oppleves som vanskelig å holde i sjakk. Mange bruker da maten til å holde styr på følelsene sine. Dette blir på mange måter en form for flukt, når en dreier all fokus over på mat blir fokuserer man mindre på føleleser. Det finnes også mange som sulter seg for å straffe seg selv. Dette ser vi ofte blant pasienter som sliter mye med skam og skyldfølelse. Idealene i underholdningsbransjen og i media må nok også ta på seg veldig mye av skylda for at så mange unge kvinner nå til dags utvikler denne lidelsen.

 

Definisjon på spiseforstyrrelse

En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes ved at man er sykelig opptatt av vekt og matinntak. Det finnes flere typer spiseforstyrrelser; den ene er anoreksi, hvor den syke inntar minimalt med mat, eller veldig ofte ingenting, og utøver overdreven trening. En annen type er bulimi. I dette tilfellet spiser pasienten mat for så og kaste opp den opp igjen. Det er heller ikke vanlig å gå veldig mye ned i vekt, noe som gjør det vanskeligere å oppdage.

 

Hvordan kunne det vært unngått

Spiseforstyrrelser kunne nok i større grad vært unngått om idealene hadde vært av en annen karakter enn de vi ser i på bl.a. tv i dag. Jeg tror også at mye hadde vært annerledes om det hadde vært mindre forventninger til dagens unge. Jeg tror ikke at vi kan unngå spiseforstyrrelser 100 %, men ved å lære å mestring og håndtering av følelser tror jeg mye er gjort, ikke bare på dette området, men på de fleste områder i livet.

 

Hvordan kan det løses?

En spiseforstyrrelse kan reguleres slik at den kan leves med i større eller mindre grad, men den kan ikke løses og kureres på lik linje med en depresjon. En som er spiseforstyrret vil alltid ha en ide om hvor mange kilo, hvor lite mat, hvor mye mat som skal til for å klare å nå vekten lykkelig. Men, det går an å lære den syke andre måter å kontrollere hverdagen, følelsene og seg selv på. Ved hjelp av kognitiv terapi, gruppeterapi og andre typer terapi går det an å lære pasienten ulike mestringsteknikker når det kommer til følelsesmessige problemer. At man skal være i følelsene, at det ikke går an å sulte vekk følelsene. Noen igjen har gått såpass lenge med sykdommen at de ikke kan behandles poliklinisk, de trenger oppfølging og tilsyn i mye større grad og man blir da overført til et psykiatrisk behandlingssenter. Heldigvis er det veldig gode prognoser for de som lider av anoreksi, bulimi eller andre spiseforstyrrelser. Nesten nittini prosent blir friske og klarer å leve et godt liv, på tross av sykdommen.

 

 

Årsak til rotløshet

Bredere og økt tilgang på kommunikasjon. Enkeltindividet opplever å få doble budskap fra voksen- og autoritetspersoner, og også ifra media. Ord og handling samstemmer ofte nemlig veldig dårlig. At tradisjoner heller ikke blir overholdt på samme måte som tidligere gjør ikke rolleforvirringen noe særlig mindre. Det at det ikke lenger går en rød tråd igjennom samfunnet som regulerer etikk og moral øker rotløsheten blant dagens unge. At ”alt og alle” kun er et tastetrykk unna fører helt klart til at vi får økt kunnskap om verden rundt oss, men det medfører nok også at vi får en mindre introspektiv bevissthet.

 

Definisjon på rotløshet

Ungdommen har ikke lenger klare retningslinjer, eller rollemodeller, med tanke på hvilke normer og verdier som skal ivaretas. Det blir derfor vanskeligere ”å finne seg selv”, samt å få en klar ide om sin egen rolle som voksen.

 

Hvordan kunne det vært unngått?

Ved at samfunnet hadde hatt et mer klart bilde på hvilke holdninger, normer og verdisyn det skulle ivaretatt, og at det skulle vært mer bestemte retningslinjer for hvilke signaler de ulike mediene i forhold til verdisyn og tradisjoner, og at rollemodellene i dagens samfunn hadde hatt en klarere og mer bestemt funksjon. At både medier, private og offentlige personer hadde vært mer bevisst hva slags signaler de sendte ut.

 

Hvordan kan det løses?

Om staten, sammen med de forskjellige medieaktørene og underholdningsbransjen, kunne utarbeidet et sett med retningslinjer når de gjaldt hva slags verdisyn en skulle ta i bruk, hvilke holdninger som skulle fremmes o.s.v. (noe a`la pressevett- reglene). Dette er noe som i midlertidig måtte utøves og utarbeides med en uhyre forsiktighet, da dette lett kunne blitt misbrukt og utnyttet til egen fordel. Et bredere samarbeid, på tvers av etater/foreldre og autoritære rollemodeller og ulike institusjoner, som kunne klarlagt hva slags verdisyn en skulle vektlegge. Satt i gang kampanjer hvor både enkeltindividet, og samfunnet generelt, arbeidet med å fremme ulike tradisjoner, normer og etiske leveregler. Men, først må enkeltmennesket i seg selv bli bevisst hvilke holdninger det har og hvilke holdninger det vil føre videre.

 

 

Årsak til rusproblemer

Grunnen til at mange unge møter på rusproblemer er flere. Blant annet så er rus en del av ungdomskulturen, den er med på å markere at man er på vei til å bli voksen. Denne perioden i livet er for mange preget av usikkerhet. Hvis man tar i bruk rusmidler for å bekjempe denne følelsen bærer det fort galt av sted. Ensomhet kan også føre til at man begynner å ruse seg. Rusen gjør en mindre sjenert samtidig som det er lett å få innpass i et rusmiljø. Andre elementer er nysgjerrighet og uvitenhet. Da man ikke har erfaring med alkohol vet man ikke hva den fører med seg. Man vet ikke hvor mye man tåler. Man vet ikke hvor mye hemningene slipper tak. Og, minst av alt, vet man ettervirkningene rusen kan føre med seg.

 

Definisjon

Rusproblemer er i økende grad en problematikk som rammer flere og flere i dagens samfunn. Ikke bare rammes voksenpersoner, men stadig yngre og yngre blir ofre for rusen og ender opp som rusavhengige. En person med rusproblemer kjennetegnes ved at han, eller hun, ruser seg både innenfor og utenfor situasjoner hvor rus er akseptert. Den rusavhengige skjuler misbruket sitt ved å trekke seg tilbake i dårlige tider og å overdrive personlig fremgang i bedre perioder. Han, eller hun bruker rusen som en problemløser, for eksempel ved å dempe indre uro. Men, en trenger ikke være rusavhengig for å ha et rusproblem. En som kanskje kun drikker i ”lystige lag” kan like gjerne ha rusproblemer. Denne personen klarer for eksempel aldri å begrense inntaket sitt og blir overstadig berusa i hvert eneste ”lystige lag”. Eller personen blir aggressiv, vanskelig og oppleves som truende. Alle kan bli for fulle en eller annen gang hvorpå man oppfører seg hysterisk eller grenseløst forbanna, men om dette kjennetegner rusoppførselen til vedkommende så har hun, eller han, et rusproblem.


 

Hvordan kan det unngåes?

At miljøet rundt den unge har normale holdninger i henhold til rus. At det er lagt vekt på å fremme sunne fritidsinteresser. Om rollemodeller, medier og voksenpersoner har et bevisst sunt forhold til rusmidler og er bestemte på hvilken måte de viderefører sine egne rustradisjoner er det en utrolig stor sjanse for at den, eller de unge tar den med seg videre i sitt eget liv. At rus i mindre grad tilknyttes sosiale sammenkomster som på julebord, konfirmasjon og lignende. Informasjon er også viktig, men jeg setter spørsmålstegn ved måten å formidle den på. Også av omfanget på informasjonen. Ungdom på 14- år må ikke vite hvordan amfetamin ser ut, enda mindre trenger de å vite hvordan den inntaes. Jeg tror det er mer viktig å vedlikeholde interesser og å oppmuntre fremtidsplaner hvor rus ikke inngår, for å unngå et rusproblem. Ellers så handler også rusproblemer ofte om føleleser og om manglende evner til å håndtere disse. Derfor mener jeg også her at man tidligst mulig burde bli kjent med følelsene sine, vite hva slags funksjon de har og hvilke signaler de sender for ulike budskap. Dette vil føre til at følelseslivet ikke vil oppleves som ukontrollerbart eller skremmende, heller som en kilde til informasjon om hvordan vi har det og hva som får oss til å føle oss bra eller mindre bra.

 

Hvordan kan det løses?

Et rusproblem kan virke umulig å løse, særlig fordi de som har et rusproblem i 99 tilfeller ikke vil ha hjelp. De har nemlig ikke et rusproblem. Så først og fremst må man få han eller hun til å forstå at hun har et problem. Deretter må vedkommende erkjenne dette, for så å ta et valg på om det er dette han, eller hun, vil med livet sitt. Om rusmisbrukeren kommer frem til at han har et problem og at han trenger hjelp så er det mye gjort. Først da vil man kunne få utbytte av behandlingstilbudet(ene). Noen kommer seg ut av det nesten helt på egen hånd, enten ved samtale hos lege eller poliklinisk (VOP/PUT). Andre må igjennom både avrusning og påfølgende rehabilteringsprogram som kan både måneder og år. Den største utfordringen er egentlig ikke å få folk rusfrie, men få de til å holde seg rusfrie. Her har samfunnet en jobb å gjøre.

 

 

Årsak til ungdomskriminalitet

Mange i tenårene er utrygge på seg selv og har et behov for å hevde seg, eller ”tøffe” seg. Dette, sammen med at man nå til dags ofte har en svært forlenget ungdomstid uten særlige forpliktelser, gjør at det er lettere for ungdom å slå seg inn på en kriminell løpebane. Et annet element er trass. I et samfunn med så store krav til enkeltindividet, reagerer enkelte med å helt bevisst foreta valg stikk i strid med forventningene fra samfunnet. Tidlig i tenårene kan dette gi utslag i mindre alvorlige kriminelle handlinger som hærverk og lignende. Dette fører mest sannsynlig til at en begynner å vanke i et miljø som har større toleranse for illegale handlinger og virksomheter. På denne måten blir det etter hvert vanskelig å leve et lovlydig liv da man ganske sikkert opparbeider seg et kriminelt rulleblad. Noe som fratar en muligheten til å jobbe innenfor en god del yrkesgrupper senere. Sjansen er stor for at man da tilslutt må begå kriminelle handlinger for å skaffe seg et levebrød.

 

Hvordan kan det unngås?

Ved at ungdommen blir motivert til å opprettholde fritidsinteresser og skolegang, samt at voksenpersonene rundt hele veien bevisst oppmuntrer til sunne aktiviteter, roser og anerkjenner den enkeltes prestasjoner og videre passer på å holde han, eller hun, med utfordringer tilpasset hans, eller hennes mestringsnivå. En annen ting er at foreldre og andre voksenpersoner må delta aktivt i livet til tenåringen. De må være tilstede, for å fange opp eventuelle signaler underveis og også for å kunne gi tilbakemeldinger. Dette vil føre til at tenåringen vil ha utviklet en trygghet, en sunn selvtillit, som vil være med på minske behovet for å ”tøffe” seg. Samtidig vil sannsynligvis den unge ha utviklet flere ferdigheter på ulike områder som han, eller hun, har et ønske om å videreutvikle. Slik vil antakeligvis ungdomstiden til dels bli kortet ned, og om ikke annet, bestå av noe mer enn død-tid.

 

Hvordan kan det løses?

Om ungdommen har kommet ut på ville veier, er det viktig at det viktig at samfunnet og nærmiljøet er der for å prøve og motivere den unge tilbake på rett vei. Det er viktig å hele tiden kunne være i dialog med vedkommende. Slik vet han eller hun i hvert fall at de er ønsket. At de ikke blir slått hånden av, de må bare endre atferd. Samtidig må den unge forstå at oppførselen og handlingene hans får eller vil få konsekvenser. Dette kan ikke understrekes nok ganger! Å slippe billig unna, blir fort veldig dyrt. Dette er så klart ikke lett, derfor gjør foreldre det veldig lurt i å tidlig involvere hjelpeapparatet. På den måten kan rollene deles opp og det er større sjanse for at den unge ikke mister tilliten til alle voksenpersonene rundt seg. Ellers så er det også viktig å opprette et tett samarbeid til skole eventuelt NAV for å holde han, eller hun, i beskjeftigelse om ikke annet for å motivere til andre ting enn kriminalitet.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil