Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Disseksjon av torskSkriv ut Utskrift

Rapport fra elevøving: Disseksjon av torsk.

Bokmål - RapportForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Observasjon:

I dette forsøket skal vi observere torsken og studere torskens organer.

 

Teori:

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Torskens systemplassering:

Rike: Animalia (Dyreriket)

Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Actinopterygii (Beinfisk)
Orden: Gadiformes (Torskefisk)
Familie: Gadidae (Torskefamilien)
Slekt: Gadus
Art: Gadus morhua (Torsk)

 

Torsk (Gadus morhua) er en fiskeart som tilhører torskefamilien. Torsken er veldig lett å gjenkjenne fordi fisken har overbitt og en tydelig skjeggtråd som man finner under nedre munndel. Torsken kan bli opptil 150 cm og veie opp mot 55 kg.

 

Utstyr:

Fisk, saks, kniv, skalpell, pinsett, avispapir, petriskåler, lupe, mikroskop, objektglass/dekkglass, og 10 % saltsyre.

 

Prosedyre:

Det første vi gjorde i forsøket var at vi fant fram utstyr og avispapir. Torsken la vi på avispapiret og lagte en skisse av fisken uåpnet og satte navn på de ulike kroppsdelene. Deretter undersøkte vi innsiden av munnen og fant tennene. Etter av vi hadde studert innsiden av munnen skar vi forsiktig over gjelleforbindelsen på buksiden, og fant hjertet. Vi åpnet torsken langs buken og klippet opp bukveggen bakover mot gattåpningen. Vi frigjorde gjellene fra hodet og tok av svelget. Gjellene og fordøyelsesorganene tok vi av bukhulen. Når vi løsrev fordøyelsesorganene påviste vi følgende organer; gjeller, svelg, mage, blindtarm, lever, galleblære, milt, tynntarm, og kjønnskjertler. Vi fant ut hvilket kjønn fisken var ved at vi studerte torskens kjønnskjertler. Vi målte lengden til fordøyelseskanalen og studerte innholdet i magesekken.

 

I tarmkanalen påviste vi ulike parasitter. På ryggsiden over tarmen påviste vi svømmeblæren. Gjellene som vi fant fram i begynnelsen av forsøket studerte vi under en lupe. Vi tok en bit av gjellebladet og lagte et vannpreparat av det. Preparatet studerte vi under en lupe. Vi studerte også noe skjell fra huden under et mikroskop. Deretter skar vi av hode og påviste ryggvirvelen, ryggstrengen og nerverøret. Vi studerte øyet og linsen til øyet. Til slutt skar vi inn i fiskehodet og påviste hjernen. Vi studerte også øresteinene som senere plasserte i et beger med saltsyre.

 

Resultat:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

De tre ryggfinnene som er på øvre del av fisken har i oppgave å stabilisere fisken mot rulling og hjelpe til i bråe svinger, mens de to gattfinnene som er i nedre del av fisken har i oppgave å stabilisere fisken mens den svømmer.

 

Luktegropene blir brukt til å lukte seg fram til for eksempel mat. Den hvite linjen er et sidelinjeorgan som består av nerver og sanseceller. Dette organet bruker fiskene til å registrere alle bevegelsene i vannet, og registrere trykkendringene. Gatt er fiskens anus. I tillegg har vi kjønnsåpning for utløp av sædceller og rogn.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Etter å ha studert torskens munnåpning fant vi ut at torskens tenner er vendt bakover. Lengre inn i torskens munnåpning fant vi også tenner. Disse tennene brukes til å hindre at mat som fisken svelger ikke kommer tilbake.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Under gjellelokk forbindelsen på buksiden finner vi hjertet. Hjertet består av et hjertekammer og et forkammer. Blodet strømmer først inn i forkammeret og ut hjertekammeret. Hjertet består også av tykke hjertevegger.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Etter å ha åpnet torsken langs buken fant vi torskens innvoller

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Kjønn

Kjønnskjertlene finner vi bak i bukhulen. Torsken vi dissekerte hadde testikler.

 

Magesekken

Torsken vi dissekerte hadde tom magesekk. Dette skyldes enten at torsken hadde ikke spist, eller at torsken tømte magesekken før den ble tatt opp.

 

Lever

I de fleste fisker det normalt å finne parasitt i leveren, men torsken vi dissekerte fant vi ingen parasitter i leveren. I leveren foregår produksjonen torsk lever olje, som er en viktig kilde av vitamin A og D.

 

Tynntarmen

Tynntarmen vi målte hadde lengde på 42 cm. I tynntarmen fant vi også nematoder. Nematoder er virvelløse dyr som befinner seg i både dyr og i jorden. Fordøyelsen og opptaket foregår i tynntarmen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

På ryggsiden over tarmen finner vi svømmeblæren

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Svømmeblære er et indre organ som ligger på ryggsiden over tarmen. Svømmeblæren er en gassfylt sekk som har i oppgave å holde fisken riktig indre trykk i de forskjellige dyp. Det skal være en likevekt mellom trykket i torskens indre og utenfor fisken.

 

Her er svømmeblæren skåret opp. Her fant vi en stor blodåre og nyrene. Torskens blod er stadig full av avfallstoffer, og det er nyrenes oppgave å fjerne disse avfallstoffene.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet

Utvidet tverrsnitt av figuren over.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Bildet ovenfor er fra torskens hode. Illustrasjonen over bildet er selve kroppen til torsken, men vi kan allikevel gjenkjenne både ryggstrengen og ryggvirvelen på torskens hode.

 

Dette er et bilde av et snitt av gjellene. Dette snittet ble laget et vannpreparat av og studert under en lupe.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette er undersiden av gjellene. 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette er øvre del av gjellene.

 

Gjellenes oppgave er å regulere væskebalansen, og gassutveksling. Gassutvekslingen går ut på å tilføre blodet nok oksygen og skille ut karbondioksid. Væskebalanseregulering består i å ta opp og skille ut salt for å sørge for at kroppens saltinnhold er forsvarlig. Væskebalanseregulering = osmoregulering.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette er et preparat av fiskeskjell. På bildet kan vi ser årringer som betyr at vi kan påvise alderen til torsken. Dette bruker blant annet forskere for å finne ut hvor mye fisk de kan ta opp.

 

Her har vi torskens øye. Øyet består av ei gjennomsiktig linse og rundt linsen er det væske. Torsken kan selv regulere linse, dvs. torsken kan selve bestemme linsens posisjon.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Linse.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette er bilde av torskens hjerne.

(Mellomhjernen er under på bilde så derfor har jeg ikke merket den av.)

 

Torskens hjerne er fordelt opp i 4 hjerner: forhjerne, midthjerne, mellomhjerne, og lillehjerne.

 

Forlengede marg

Forlengede margen har i oppgave å styre indre organers funksjon.

 

Midthjerne

Forhjernen har i oppgave å filtrere impulser før de kommer til hjernen.

 

Midthjerne

Midthjernen har i oppgave å styre stoffskifte.

 

Lillehjerne

Lillehjernen har i oppgave å styre muskelaktivitet, bevegelse og likevekt.

 

Storhjerne

Storhjernen har i oppgave å styre torskens atferd.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Her er bilde av øresteinene. På hver side av hjernens bakerste deler hvor ryggmargen går ut ligger øresteinene. Et annet navn for ørestein er otolitt. Grunnen til at det heter ørestein er fordi selve øresteinen befinner seg i det indre øret. Øresteinene fungere som balanseorgan. Øresteinene er også svært informasjonsrike, dvs. bare ved å studere øresteinene kan vi bestemme alderen (årringer på øresteinen) og veksten hos torsken. Vi kan også finne ut hvordan miljøforholdene, forurensningen og klima utvikler seg over tid.

 

Vi puttet øresteinen i 10 % saltsyre. Øresteinen reagerte på saltsyren ved at det begynte å bruse. Denne reaksjonen påviser at øresteinene er kalkholdige.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Konklusjon:

I dette forsøket har vi fått et innblikk i torsken sin anatomi. Ved disseksjon har vi studert og observert torskens organer. Vi har lært hva de ulike organene heter og hvilke funksjoner de har.

 

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Gjelle

http://no.wikipedia.org/wiki/Torsk

http://nn.wikipedia.org/wiki/Torsk

http://www.miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/marint/torskehode.php




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish