Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Jøder Skriv ut Utskrift

Sidemålsoppgave om jøder og 2. verdenskrig.

Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Året vart 1939, året Hitler overtok Polen. Vi har nettopp flyttet til byen nå og jeg og mamma som var så spente på å treffe nye mennesker og ting, isteden for på landet. Byen var Warszawa og den var nydelig og vi bodde i et fint lite murhus i et stort nabolag. Far og mor var jødiske og vi merket ikke noe vondt med det fra nabolaget. Jeg fant kjapt lekekamerater og det samme gjorde broren min også.

 

Etter vi hadde bodd der i en måned satt far og tittet i avisen med store øyner som om han hadde fått et slags sjokk. Mor spurte hva som var gale og far leste høgt fra avisen og overskriften lød:” VI ER ANGREPET”. Far fortsatte å lese høgt og sa at Tyskland hadde angrepet Polen uten forvarsel. Mor stod sjokka ved middagsbordet. Mor kjørte fort til butikken for å hamstre.

 

Om nettene kunne vi høre skudd og eksplosjoner fra motstandsstyrkene, gjennom hele natten og det var vanskelig å sove. Far leste mer i avisen og leste at Tyskland var ute etter jøder. Far kunne ikke tru sine egne øyner, han leste ikke høgt fra avisa da. Nazistene slo gjennom forsvaret til Polen på noen dager og overtok landet til sitt rike, som startet den andre verdenskrig. Noen naboer som var jødiske hadde blitt fjernet, men nazistene visste ikke om vår familie. Far sa til oss at vi ikke kunne stole på noen. De snille naboene som de var før, var ikke lenger snille sa far.

 

Vi levde i 3 uker i huset vårt helt til det dukket opp et tysk kjøretøy utenfor døra vår. Tyskerne hadde fått en melding om at det oppbeholdt seg jøder i huset vårt. Naboer stod utenfor, smilende og sa stygge ting. Tyskerne forlanget legitimasjon av far, far skjønte hvorfor og sa at han hadde den oppe på loftet og sa han skulle hente den. Far sa vi skulle ta bakveien for å få et forsprang og gjemme oss fra tyskerne. En av tyskerne skjønte vår lille opptreden og sprang inn i huset med en svart lang klubbe og skrek ”Jude!”, mens han svingte rundt med klubba. Far vart dratt inn i bilen med makt, mor også. Jeg og lillebroren min vart sett inn i samme bil. Noen av naboene lo, mens andre bare stod der og hadde ingen makt til å gjøre noe som helst. Bilen vi satt i var en panserbil, ganske stygg og mørk, men samtidig skummel. Mor gråt og far prøvde å trøste henne. Jeg vinket farvel til vennene mine på gaten, gjennom et lite vindu på bakdørene på bilen.

 

Det føltes som vi satt der i dager, helt til bilen stoppet plutselig og vi kunne høre noen folk tyskere snakke. Jeg kunne se vakter gjennom det lille hullet, vakter med gevær og store tårn med lyskastere. Bilen kjørte inn en stor port, hvor det stod ”Arbeit macht frei” med store metall bokstaver. Jeg visste ikke hva det kunne bety, jeg hadde ingen aning hvor vi var på veg heller. Jeg kunne kjenne en stank, forferdelig stank, stanken var ikke til å holde ut, men den forsvann etter en stund. Dørene på bilen gikk opp, en tysker tok meg i armen og drog meg ut. Jeg var barbeint på beina og det var søle og jord på bakken, det regnet og det var tåke. Vaktene bare drog oss hvor vi skulle og ba oss om og ta av oss klærne for vi skulle få nye klær. Klærne vi fikk var svarte og kvite striper på.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish