Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
SamfunnsøkonomiSkriv ut Utskrift
Lengre prosjektoppgave om samfunnsøkonomien i Norge.
Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

oppg. 1: NORSK ØKONOMI
oppg. 2: DRIFTSREGNSKAPET
OVERFOR UTLANDET
oppg. 3: EØS-avtalen
oppg. 4: ARBEIDSLEDIGHET I NORGE
oppg. 5: U-LANDENES ØKONOMISKE PROBLEMER
oppg. 6: Grønn skattekommisjon
Vurdering og kildehenvisning

 

NORSK ØKONOMI

 

IMPORT OG EKSPORT

 

Handelspolitikk - de tiltakene et land setter i verk for å påvirke handelen med utlandet.

 

Noen eksempler kan være toll på importvarer, eller rett og slett forbud mot enkelte varer/tjenester. Formål: å værne eller støtte deler av det innenlandske næringslivet. Dette kan gjøres på to måter: enten ved toll eller ved å substituere innenlandske bedrifter (f.eks. billige lån). Et annet eksempel er handelsavtaler mellom to eller flere land. De kan sikrer landene tilgang på bestemte varer, og sikrer eksporten til andre bestemte land.

<bilde>

Logg inn for å se bildet


 

Norge importerer flest varer fra Sverige. I 1997 importerte vi varer og tjenester for 39 536,9 mill kr fra “søta bror". Tyskland var nest størst med 34 150,6 mill kr, deretter følger England (23 764,5),Danmark (17 756,6) og USA (16 793,2). At Sverige er vår viktigste handelspartner, kan ha sammenheng med at det er vårt nærmeste land. Når det ikke er så stor avstand, blir ikke transportkostnadene så store. Da blir det billigere for begge land å handle med hverandre.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

At Norges største handelspartnerene innen eksporten bare kommer fra Europa, er derfor ikke så rart. England var i 1997 størst med 65 997,8 mill kr, deretter Nederland (39 069,7) Tyskland (37 264,2), Sverige (30 106,2) og Frankrike (28 991,2).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

At Norge eksporterer mest råolje og naturgass, kommer av de betydelige mengdene av disse ressursene vi har i Nordsjøen. Norge eksporterte i 1997 råolje og naturgass for 163 674 mill kr, verksted produkter for 39 121mill kr. Deretter følger metaller med 33 792 mill kr, nærings- og nytelsesmidler med 21 437 mill kr og raffinerte oljeprodukter med 20 637 mill kr.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Størst eksport har igjen med sjøen å gjøre. Norge har en lang kystlinje og har vært en av de største sjøfartsnasjonene i en årrekke. Norge eksporterte mest utenriks sjøfart i 1997. Vi eksporterte for 52 787 mill kr. Så følger reisetrafikk med 15 802 mill kr og finans- og forretningstjenester for 15 694 mill kr.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

I 1997 importerte Norge verkstedprodukter for

 

91 570 mill kr, metaller for 23 925 mill kr, kjemiske og mineralske produkter for 23 529 mill kr, tekstiler, bekledningsvarer og skotøy for 16 738 mill kr og transportmidler uten tilsvarende produksjon i Norge for 15 829 mill kr.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Norge importerte i 1997 reisetrafikktjenester for31 940 mill kr, norske skips driftsgang i utlandet for 24 085 mill kr og finans og forretningstjenester for 19 386 mill kr.

 

Man importerer en tjeneste når f.eks. norske turister legger igjen penger i utlandet.

 

DRIFTSREGNSKAPET

 

OVERFOR UTLANDET

 

Med driftsregnskap mener vi en oversikt over all handel og andre overføringer mellom Norge og andre land. Norge hadde i en periode på 80-tallet underskudd i driftsregnskapet, men siden 1990 har det vært overskudd. Land som over lang tid har underskudd i driftsregnskapet, må ta opp store lån og sliter ofte med stor gjeld. Dette gjelder de fleste u-land. I noen av disse landene er dette et så stort problem at det går ut over levestandarden til innbyggerne.

 

Norge har som målsetting å ha balanse i driftsregnskapet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Tall for driftsregnskapet i 1997:

 

Eksport i alt 447 582 mill kr

 

Import i alt 371 024 mill kr

 

Inntekter 45 636 mill kr

 

Utgifter 65 418 mill kr

 

Overskudd 56 774 mill kr

 

NORGE HAR EN ÅPEN ØKONOMI

 

Norge er et lite land med en åpen økonomi. Dvs. at den norske økonomien ikke styres i Norge, men av andre land som er viktige handelspartnere for Norge. Dette så vi et eksempel på i vinter da oljeprisen (regnes i US dollar) plutselig sank. Fordi olje er en så viktig inntektskilde for Norge, sank også kronekursen slik at norske penger ble mindre verd. Dette ga seg utslag i privatøkonomien til mange nordmenn. Fordi pengene ble mindre verd, måtte bankene sette opp renta på lån uten at de fleste vanlige folk fikk lønnstillegg. Da fikk mange problemer med å betale tilbake det de skyldte, og måtte begynne å spare på hver eneste krone.

 

Noe annet som kan skje, er om det av en eller annen grunn går dårligere med økonomien i et land Norge handler mye med, f.eks. Sverige. Da blir eksporten til Sverige mindre, og Norge klarer kanskje ikke å produsere like mange varer som før. Da får Tyskland kanskje problemer med sin økonomi, og slik sprer det seg. Disse ringvirkningene kan vi i Norge ikke styre. Derfor kan man si at Norge er avhengige av andre lands økonomi.

 

Som nordmenn kan vi heller ikke styre valutasvigningene. De blir stort sett bestemt av internasjonale markedsmekanismer. Dette har stor betydning for Norges eksportinntekter.

EØS-avtalen

 

Innledning

 

Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet - EØS-avtalen - trådte i kraft 1. januar 1994. I dag oppfatter vi avtalen de femten EU-landene og EFTA -landene Island, Liechtenstein og Norge. EFTA -landet Sveits er ikke med i EØS samarbeidet.

 

EØS -avtalen gir et felles regelverk for handel og økonomiske forbindelser. Avtalen omfatter også andre områder hvor landene har felles interesser, og som har nær sammenheng med gjennomføringen av det indre marked, f. eks. utdanning og miljø spørsmål.

 

Det er viktig for Norge å ha et best mulig forhold med våre naboland, som også er de vi handler mest med. 80 prosent av vår eksport går til EU, og nær 70 prosent av vår import kommer fra de samme land. EØS-avtalen sørger for et felles regelverk i alle land som er med i samarbeidet

 

Historikk

 

Siden EF ble opprettet i 1957 og EFTA i 1960, har man vært enige om å åpne for økt handel og nære økonomiske forbindelser mellom landene. Opprettelsen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, er en videre føring av det nære handelssamarbeide mellom landene i Vest-Europa. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994

 

De fire frihetene

 

Gjennom EØS-avtalen er Norge, Island og Liechtenstein en del av EUs indre marked, som ofte omtales som de fire friheter. De fire friheter omfatter fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og personer.

 

Fri bevegelse av varer. Tradisjonelle handelsrestriksjoner som toll og importkvoter er gradvis blitt bygget ned i etterkrigstiden. Gjennom EØS-avtalen er dette brakt et skritt videre, ved at man innfører felles bestemmelser for produksjon og salg av en lang rekke varer. Dette gjør markedsadgangen lettere i EØS-området, og produsenter av ulike varer slipper å forholde seg til forskjellige nasjonale bestemmelser.

 

Fri bevegelse av kapital. EØS-avtalen gir et felles regelverk for kapitalbevegelsene i alle EØS-landene for å sikre fri bevegelse av kapital og betalinger på tvers av landegrensene. Dette betyr at det ikke skal være nasjonale regler som hindrer transaksjoner over landegrensene eller som forskjellsbehandler etter nasjonalitet eller bosted innenfor EØS-området. Følgelig kan kjøp eller salg av aksjer og andre verdipapirer, overføring av penger, opptak av lån, bankinnskudd mm. gjøres fritt over landegrensene.

 

Fri bevegelse av kapital er et viktig grunnlag for handel med varer og tjenester, og bidrar også til et bedre tilbud av kapital til norsk næringsliv.

 

Adgangen til å investerer i bedrifter og fast eiendom på tvers av EØS-landenes grenser er også i all hovedsak fri.

 

Fri bevegelse av tjenester. Internasjonal handel med tjenester er i stadig vekst. Slik handel faller også innenfor EØS-avtalen, basert på prinsippet om likebehandling, uavhengighet av tjenestens nasjonale opprinnelse.

 

Den enkelte forbruker kan selv velge om de vil benytte seg av bank- og forsikringstjenester der de bor, eller om de vil kjøpe dem i andre EØS-land.

 

Fri bevegelse av personer. Norge har igjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked. Gjennom EØS-avtalen kan vi ta del i et felles europisk arbeidsmarked, hvor man med et minimum av formaliteter kan flytte til et annet land for å jobbe der. Det er også mulig for arbeidssøkende med arbeidsledighetstrygd, i en tidsbegrenset periode, å ta med seg trygden for å søke seg jobb i et annet EØS-land.

 

 

Arbeidsformidlingen i de ulike EØS-landene er knyttet sammen i et nettverk for å utveksle informasjon om muligheter på arbeidsmarkedet.

 

Andre samarbeidsområder

 

EØS-avtalen handler om langt mer enn handel og felles adgang til det indre marked. Avtalen har utvidet EFTA-landenes og EU-landenes organiserte samarbeidd på en rekke områder med felles interesse.

 

Det dreier seg om samarbeidd knyttet til miljøvern, arbeidsmiljø- og likestillingsspørsmål, forbrukervern, forskning og utvikling, utdanning, opplæring, kultur, selskapsrett, tiltak for små og mellomstore bedrifter, samarbeidd om audiovisuelle tjenester, turisme, statistikk, informasjonstjenester og katastrofeberedskap. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge på likefot med EU-landene i en lang rekke samarbeidsprogrammer knyttet til ungdom og utdanning.

 

Organisering av samarbeidet

 

EFTA og EU har ulik oppbygning og fungerer etter ulike prinsipper. EFTA-landene har hatt et tradisjonelt samarbeidd om frihandel, hvor vedtak fattes ved enstemmighet. EU-landene har bredere politiske og økonomiske mål for sitt samarbeidd og fatter på mange områder flertallsvedtak.

EØS-organene

 

Det er opprettet flere felles EØS-organer for å gjennomføre samarbeidet:

 

EØS-rådet møtes på minister nivå med en representant fra hver av EØS-landene og fra Europakommisjonen og trekker opp de politiske retningslinjene for samarbeidet. EØS-rådet skal også fatte de politiske beslutninger som fører til eventuelle endringer av EØS-avtalen. Beslutninger som fattes ved enstemmighet

 

EØS- komiteen vedtar nye EØS-regler. Komiteen består av embetsmenn. Her blir også beslutninger fattet ved enstemmighet.

 

Parlamentarikerkomiteen består av representanter for Europaparlamentet og EFTA-landenes nasjonalforsamlinger. Komiteen har en rådgivende funksjon.

 

En konsultativ komité for partene i arbeidslivet, har en rådgivende funksjon.

Medlemsland

EU-land

 

Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Nederland, Portugal, Luxemburg, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Østerrike

EFTA- og EØS-land

 

Norge, Island og Liechtenstein

EFTA- men ikke EØS-land

 

Sveits

 

ARBEIDSLEDIGHET I NORGE

ARBEIDSLEDIGHET: Antall personer som ønsker arbeid minus antall personer i inntektsgivende arbeid.

 

Arbeidsstyrken minus sysselsatte.

ULIKE TYPER ARBEIDSLEDIGHET OG ÅRSAKER

 

Det finnes ulike typer arbeidsledighet, og de deles inn i forskjellige kategorier.

 

- Sesongledighet: Behovet for arbeidskraft innen noen yrker variere med årstidene. Arbeidstakere innen disse yrkene kan miste jobben i perioder. Eksempler på slike yrker er fiskeforedling (mangel på fisk), bygg- og anleggsvirksomhet (vanskelige værforhold) og turistnæringen (utenfor feriesesongen). Teknisk utvikling i form av maskiner, har ført til at sesongledigheten er mindre enn før. Dette gjelder særlig innenfor bygg- og anleggsvirksomhet.

 

- Friksjonsledighet: Personer som mister jobben og er arbeidsledige en viss periode før de finner en ny jobb.

 

- Strukturledighet: Denne gruppen deles inn i to under grupper.

 

”Yrkesmessig strukturledighet”: Oppstår når det er misforhold mellom arbeidstakerens kvalifikasjoner og bedriftens krav.

 

”Geografisk strukturledighet”: Arbeidsledige som bor andre steder enn der bedriftene med ledige jobber finnes.

 

- Etterspørselsledighet (konjunkturledighet): Det kan komme av lav etterspørsel etter varer og tjenester innenlands eller fra utlandet. Eller kostnadene ved å produsere mer er for høye i forhold til de prisene bedriftene kan få for varene eller tjenestene. Det er arbeidsledighet som kommer av et generelt tilbakeslag i økonomien, og som rammer arbeidstakere i flere næringer samtidig.

 

- Skjult eller uregistrert arbeidsledighet: Det er personer som egentlig ønsker å arbeide, men som samtidig føler at det er lite vits i å melde seg som arbeidssøker. Man har ikke noe tall for hvor stor den skjulte arbeidsledigheten er.

 

HVORDAN KAN ARBEIDSLEDIGHETEN REDUSERES?

 

- Etterspørselen etter arbeidskraft må øke. Staten må skape flere arbeidsplasser.

 

- Staten kan ansette flere selv, eller overføre penger til kommunene slik at de oppretter flere stillinger.

 

- Man kan til en viss grad bruke mennesker istedenfor maskiner.

 

- Motivere folk til å utdanne seg til jobber som finnes. Da reduseres strukturledigheten.

 

- Kvalifisere folk til jobber, slik at ledige jobber kan besettes raskt.

 

- Gi støtte til bedrifter i distrikter med høy arbeidsledighet, slik at arbeidsplasser etableres der folk bor.

 

TALL OVER ARBEIDSLEDIGHETEN I NORGE

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

U-LANDENES ØKONOMISKE PROBLEMER

 

 

U-LAND

 

Et uland er et land under utvikling. Begrepet u-land har vært brukt siden 1950-årene, da avkoloniseringen i Asia og Afrika begynte. Skal man finne ut om et land er et industriland eller et utviklingsland ser man på BNP per innbygger. I tillegg til BNP bruker man befolkningsvekst, forventet levealder, lesekyndighet o.s.v. til å beskrive tilstanden i landet. FNs liste over verdens minst utviklede land er på ca. 30 land, de fleste afrikanske.

 

GJELDSKRISEN

 

Da avkoloniseringen begynte (1950-årene) fikk mange av de tidligere kolonilandene problemer med å utvikle industri, skoler og sykehus. Grunnen til dette var at landene var vant til uverdige forhold. Derfor visste de ingenting om å styre et land eller starte industrier, importer og eksporter. Utdanning for kolonilandene var helt uhørt under kolonitiden; man skulle tjene penger på koloniene, ikke bruke penger på dem!

 

De fleste u-land har havnet i en ond sirkel der de produserer råvarer til i-land, og får ferdigvarer til høyere priser tilbake. U-landene får på denne måten ingen mulighet til å bli egne produsenter av ferdigvarer. En av grunnene til denne onde sirkelen er at i-land er redde for å få konkurranse av u-land.

 

Som en løsning til denne underutviklingen satte Opec - landene store pengefond i vestlige banker. U-landene kunne ta ut penger i form av lån med lav rente. For å gjøre lånene lavere var lånene i dollar som da stod lavt i kurs. I 1970-årene virket denne planen som en god ide, men i løpet av 1980- og 1990-årene kom mange av u-landene inn i en enorm gjeldskrise med store konsekvenser for landenes økonomi.

 

 

NY ØKONOMISK VERDENSORDNING

 

I 1974 ble det holdt en FN - konferanse for handel og utvikling. Der kom u-landene med et krav om en ny økonomisk verdensordning (NØV). Hovedkravene i NØV var at mer av industrivareproduksjonen skulle overføres til u-landene, råvareprisene skulle bli høyere, mer teknologi skulle overføres til u-land, bedre markedsadgang til i-landene, økte bistandsoverføringer og kontroll over flernasjonale selskaper.

 

NØV ble i sin opprinnelige form lagt på is på grunn av gjeldskrise, mangel på samarbeid mellom u-landene og negative holdninger fra i-land. NØV ble motarbeidet av myndigheter og kapitalgrupper/næringsinteresser i i-land, som fryktet økt konkurranse fra sterke råvareprodusenter. Dessuten var mange av forslagene svakt begrunnet.

 

 

NORAD

 

NORAD er en organisasjon som jobber for å bedre levekårene i u-land, og står for Norwegian Agency for Development Corporation. Organisasjonen ble etablert i 1968, og i 1989 ble den et frittstående direktorat med 6 avdelinger. NORAD har ansvar for den tosidige delen av norsk bistand til utviklingslandene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Grønn skattekommisjon

 

"Grønn skattekommisjon" ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9.12.94 på bakgrunn av en anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Litt forenklet vurderer kommisjonen mulighetene til å oppnå en dobbelt gevinst: Økt sysselsetting ved å redusere arbeidsgiveravgiften og bedret miljø ved å øke avgifter på utslipp m.v.

 

"Et hovedmål med utredningen er å vurdere nærmere hvilken rolle skatte- og avgiftspolitikken kan spille for å oppnå både økt sysselsetting og et bedre miljø i et langsiktig perspektiv”

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Gi eksempler på miljøskadelig virksomhet som idag er pålagt avgift.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Bensinavgift: Norge er jo en stor oljenasjon og da burde vel prisene også være litt lavere enn i andre land som må importere sin olje. Vi slipper jo en del importavgifter, men hvorfor er prisen fortsatt så høye? Jo avgifter, avgifter og avgifter. Hele 80% av den bensinprisen du og jeg betaler går rett i lomma til staten som avgifter. En ting er at ikke bensin er gått for miljøet, en annen ting er at det er vi forbrukere som må bøte med å ha en bensinpris nesten 50% høyere enn de fleste andre land i Europa. Staten greier ikke å redusere bruken av bensinen for det. Bensin er det eneste drivstoff alternativet for de som har ”vanlig” bil. Hva tjener miljøet på dette? Prinsipielt bør de kjøretøyene som slipper ut mest forurensning betale høyest miljøavgift. Ikke de bilene som har katalysator…

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet


 

Bomring: Dette virkemiddelet synes å hjelpe miljøet mer enn bensinavgiften. Man kjører ikke ut av byen eller igjennom en bomring med mindre en skal noe viktig.

 

Eksempler på andre miljøavgifter:

  • CO2 avgift – for å redusere CO2 utslipp

  • Piggdekk avgift – for å redusere veistøv I de større byene

  • Støyavgift på fly – for å redusere flytrafikk

     

    <bilde>

    Logg inn for å se bildet

     

    Bruker myndighetene andre virkemidler for å begrense miljøskadelige virksomhet?

    Bøter: - blir gitt hvis det blir oppdaget mindre utslipp og lignende. Straffer: - blir gitt hvis det blir oppdaget store utslipp og lignende alvorligere sammenhenger.

     

    Gjenvinning:Da kan utnytte en gjenstand maksimalt slik at det ofte er økonomisk lønnsomt og miljø vennlig.

     

    Informasjon: - Reklame og informasjonsformidling av miljøtiltak satt igang av staten.

     

    påbud:- for eksempel på biler, om at de må ha katalysator. Dette og mange andre påbud blir satt av staten for å værne miljøet.

     

    forbud: - om dumping av miljøskadelige stoffe o.l. Hvis dette er tilfellet resulterer det i bøter og straffer.

     

    <bilde>

    Logg inn for å se bildet

     

    Ser du noen problemer ved at vi her I landet pålegger bedriftene miljøavgifter som bedrifter i andre land ikke har?

     

    Bedrifter i Norge må sette utsalgsprisen av produktet høyere enn en tilsvarende bedrift i utlandet for at det skal være lønnsomt å drive bedriften etter at avgiftene er betalt. På denne måten vil ikke de norske bedriftene være konkurranse dyktige mot utenlandske bedrifter.

     

    Grunnen til at bedrifter i de fleste andre land greier å presse prisene så langt ned er at de får lett tak I billig arbeidskraft, billige råvarer og slipper de store avgiften som bedrifter i Norge blir pålagt av staten.

     

    <bilde>

    Logg inn for å se bildet


     

    EVALUERING AV GRUPPEARBEID

     

     

    Første timen ble brukt til å planlegge gruppearbeidet og til å fordele arbeidsoppgaver. Vi ble ganske fort enige om hvem som skulle gjøre hva, og vi begynte planleggingen av oppgavene våre (hvor skulle vi finne stoff o.l.). Etter det jobbet vi individuelt med de oppgavene vi hadde fått utdelt. De to siste dagene jobbet vi med å sette sammen stoffet.

     

    Vi valgte å jobbe mye hver for oss fordi vi trodde det var det var den beste måten for oss og jobbe på. Dessuten så vi at vi ikke ville fått tid til å gjøre alle oppgavene om vi skulle samarbeidet om alle oppgavene. Gruppearbeidet har fungert bra for oss, og alle har jobbet bra med sine oppgaver.

     

    Oppgavefordeling:

     

    Ida oppg. 1 og 2, evaluering og innholdsfortegnelse

     

    Jonas oppg. 3

     

    Johanna oppg. 4, kilder

     

    Viosa oppg. 5, evaluering

     

    Sverre oppg. 6 a), b) og c), layout og forside

     

     

    KILDER:

    Oppgave 1, 2: “Økonomi og samfunn 2” Fritz C. Holte
    ”Økonomi for 3- timers grunnkurs” Ottesen, Øyen Hære og Holst
    http://www.sb.no
    Oppgave 3: http://odin.dep.no
    Oppgave 4: “Nok til alle?” Raaum, Riis og Sjøtrø
    “Samfunnsøkonomi 1” Gunnar Bøhmer
    http://ssb.no
    Oppgave 5: Bistandsleksikon, Bjørn Johannessen og Dag Leraand
    “Hjelp til selvhjelp” Strømme stiftelsen
    Store norske leksikon, Aschehoug og Gyldendal
    Oppgave 6: http://odin.dep.no/fin/prm/1996/k2/960606.html
    http://odin.dep.no/fin/publ/mandat.html
    http://www.norpet.no/rapporter/innblikk_1998_v-2.html



  • annonse
    Kontakt oss  

    © 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
    Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
    Publiseringsløsning: SRM Publish