Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Meg og Deg. Så kom Han.Skriv ut Utskrift
Dette handler om hvordan jeg følte det da en av mine bestevenner fikk seg kjæreste, og med en gang drev bort fra meg, og bare brydde seg om han. Jeg følte meg alene og forlatt.
Bokmål - DiktForfatter: Anonym



Det var først deg og meg. Oss.

 

Vi gjorde ting sammen. Vi lo sammen. Vi gråt sammen. Vi gjorde lekser sammen.

Vi hadde det godt. Vi var bestevenner. Vi flyttet sammen. På internat. Vi flyttet sammen på dublett.

Vi hadde det gøy, vi. Vi snakket sammen om de guttene vi syns var pene å se til, men vi bestemte oss for å ikke involvere oss i noe forhold. Vi bestemte også, eller du bestemte at jeg skulle få meg kjæreste først. Sånn ble det ikke. Vi ble kjent med nye. Vi fikk mange nye venner. Men vi ville ikke gått fra hverandre. Vi ble kjent med gutter. Du spesielt. Du ble forelsket. Jeg ble både glad og trist for det. Jeg håpte bare det var en flørt og at du ikke ville involvere deg. Der tok jeg grundig feil.

 

Vi kom til å komme lenger vekk fra hverandre enn vi noen gang hadde vært.

 

Han kom hver morgen. Han var til langt på kveld. Hva jeg følte, spurte ingen om. De brydde seg ikke lenger. Nå var det han og hun, ikke meg og henne. Alt ble det slutt på. Vi gikk ikke lenger til skolen sammen om morgenen. Hun brukte tiden sin på han. Vi gjorde ikke ting sammen lengre. Nok en gang var det han. Vi gikk ikke hjem sammen etter skolen. Hun gikk med han. Jeg følte meg ensom. De var bare med hverandre. Aldri spurte de meg om hvordan jeg følte meg oppi alt dette. Jeg følte meg ensom, trist, forlatt og lei. Vi gjorde aldri lekser sammen lengre heller.

 

De stengte døren til rommet, og gjorde det DE følte for. Jeg ble stående utenfor med tårer i øynene. Vi gråt ikke lenger sammen, eller lo sammen. Dette ble gjort med han. Jeg for min del, gråt for meg selv. Jeg følte ikke for å snakke med deg om dette. Jeg var redd du ville bli sint og forlate meg som bestevenn. Jeg ble sittende å holde fast på det inni meg. Ingenting kom ut. Jeg ville egentlig bare styrte inn på rommet, rive henne ut fra armene hans og si: “Hun er min! Du har stjålet henne fra meg!” Men det kunne jeg ikke. Det var jo kjærester. De kom til å knytte ett bånd som garantert kom til å bli MYE sterkere enn det båndet jeg og henne noen gang hadde hatt. Det var jeg sikker på.

 

 Vi kunne ikke snakke om de samme tingene lenger. Hun brukte han, og jeg brukte meg selv. Til å legge fra meg ting. Noe som bare ble verre. Vi hadde det ikke godt. Ikke jeg hvertfall. Virket som de hadde det topp med hverandre. Å sitte på ett mørkt rom og høre latter, prating eller noe annet gøy fra naborommet, kunne ikke bety annet enn at de KOSTE seg i hverandres selskap. Jeg i mitt eget. Men jeg koste meg ikke. Dessverre.

 

Vi hadde vært nære bestevenner. Dette som vi hadde nå vet jeg ikke hva er. Bekjentskap? Nå var det vertfall han. Jeg var som usynelig for henne. Som et spøkelse. Jeg var alene. Vi bodde sammen, men det føltes som om hun hadde byttet meg ut med en annen. Han.

 

Vi fikk nye venner begge to, men jeg ville aldri gått fra henne. Slik hun gjorde med meg. Nå er det gjort, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Dessuten; jeg burde visst at det ville blitt sånn. Jeg kjenner hun jo godt. Allikevel; Jeg er glad i henne! Og jeg bryr meg mer om henne enn han noen gang kommer til å gjøre.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish