Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
LivssynshumanismenSkriv ut Utskrift
En oppgave skrevet i KRL om livssynshumanisme.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

Forord/Innledning

Bakgrunn for humanismen

Forholdet til Gud/Guder

Human-Etisk Forbund

Tradisjoner

Kildehenvisning

 

Forord

Jeg har valgt oppgaven om Livssynshumanismen. Grunnen til at jeg valgte dette, var fordi dette var det livssynet som interesserer meg mest. Jeg har prøvd å få med alle punktene, men noen har jeg utelatt ettersom det ikke var noe informasjon om de. Dette gjaldt bl.a. mattradisjoner, hellige skrifter og hellige steder. Også kunst og høytider hadde jeg problemer med å finne noe stort om, men ellers har jeg prøvd så godt jeg kan å få med den viktigste informasjonen om de andre punktene.

 

Livssynshumanismen kalles også for humanisme eller humanetikk. Dette er den mest brukte betegnelsen for dette livssynet. Og nei – humanismen er ikke en religion, nettopp fordi humanistene ikke tror det finnes en Gud. De setter heller mennesket i sentrum og legger vekt på menneskeverd, frihet og selvstendighet. Målet deres er også å leve et godt liv og å vise ansvar for andre mennesker.

 

Ordet humanisme stammer fra humanus, som er latin og betyr menneskelig.

 

Bakgrunn for humanismen

Den humanismen vi kjenner i dag, er så å si ganske ny. Den stammer først og fremst fra renessansens tid, som du vil få lese mer om litt senere. Men humanismen har røtter helt tilbake til rundt 500 år f.kr.

Antikken, renessansen og opplysningstida, er de epokene som har vært mest preget av humanistiske tanker. Disse epokenes humanisme, skal du få lese mer om nå:

 

Antikken (ca 500 f.kr – 300 e.kr):

Innenfor antikkens tid, ble det for første gang presentert verdensoppfatninger og menneskesyn som var ureligiøse.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette er en byste av Sokrates.

 

Sokrates var en viktig person innen humanismen. Han levde i antikken. Sokrates er den som har betydd mest for den humanetiske filosofiens utvikling. Alt det han mente var ”unyttig filosofisk spekulasjon”, gadd han ikke bry seg om. Utgangspunktet hans var menneskelige problemer. Sokrates ville finne veien til menneskets rette liv ved å undersøke mennesket. Han hadde sterk tiltro på menneskets fornuft. Sokrates mente at mennesket selv visste hva som var rett og galt. At mennesket altså ikke trengte noen bud eller regler for å gjøre det riktige. Han mente også at mennesket i utgangspunktet var godt.  

 

Sokrates ble i år 399 f.kr. tiltalt for å ikke tro på statens Guder og for å følge ungdommen på villspor. Han ble dømt til døden. Sokrates skrev ingenting selv, derfor må vi se på det Platon skrev om Sokrates og filosofien hans.

 

Renessansen (ca 1400 – 1600):

Renessanse betyr gjenfødelse. Denne tiden ble kalt det, fordi humanismen skulle ”gjenfødes” fra antikken. Humanistene hentet da opp kulturen fra den førkristne greske og romerske kulturen.

 

Under renessansen kom det et nytt syn på mennesket. Dette synet innebar at mennesket ble oppfattet som et uavhengig vesen. Snart begynte folk å frigjøre seg fra kirkens og adelens makt. Idealet deres ble etter hvert den selvstendige borgeren som klarte å stå på egne ben, i stedet for den fromme munken i kirkens tjeneste.

 

Leonardo da Vinci var en viktig person i renessansens humanisme. Han bodde i Italia på denne tiden og var med på å få fram den humanistiske tankegangen. Han likte å studere mennesket, som han mente var naturens største mysterium. Leonardo hadde sterke følelser for menneskets individuelle personlighet og skjønnhet. Dette er noe han får fram i studiene, skissene og maleriene sine. Han var et multitalent. Ikke bare var han kunstner. Leonardo var også oppfinner, byplanlegger, ingeniør og forsker. Han var et levende bevis på at det kunne bo såpass mye kunnskap og dyktighet i et menneske.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette er ett av Leonardo da Vincis mesterverk.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Selvportrett av Leonardo da Vinci.

 

Opplysningstida (ca 1700 - 1789):

Opplysningstida spredte seg fra England til Frankrike. Dette var en humanistisk bevegelse. Det var på denne tiden at mange av tankene og ideene fra renessansen fikk gjennombrudd. Samtidig fikk folk nye tanker og bidrag til humanismens innhold. Noen viktige tanker fra epoken var toleranse og menneskekjærlighet. Opplysningstidens humanister hadde, som i antikken, stor tro på menneskets fornuft.

 

Voltaire var en fransk forfatter og av de viktigste og mest kjente tenkerne fra denne tiden. Han mente at staten og kirken ikke skulle ha all makt. At ingen skulle straffes for å tro noe annet enn kirken og staten. Hele sitt liv kjempet han for trykke- og religionsfrihet. Dette kostet ham senere både fengselsopphold og landsforvisning. Selv trodde han at det var en skaper bak alt. Tankene til Voltaire fikk mye å si under både den franske og den amerikanske revolusjonen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Portrett av Voltaire. En fritenker var en som ville tenke fritt i forhold til kirke og kristendom. Fritenkere tok avstand fra kristendommen.

 

Nåtidens humanisme

Det var på 1800-tallet at humanismen vi har i dag vokste frem. Snart kunne man ha humanismen som et livssyn uten å bli straffet. Bjørnstjerne Bjørnsson var en kjent fritenker på 1800-tallet. Mange fulgte Bjørnssons fotspor. For noen humanister er kjennetegnet på at de er ureligiøse viktig. De tror nemlig ikke på Gud. De tror på mennesket. Humanistene i dag mener også at det ikke finnes noen annen mening med livet enn den meningen du skaper selv.

 

Den gyllende regel er en lærersetning som går igjen i alle religioner og livssyn på jorden. Denne setningen sier at: ”Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg”

 

Forholdet til Gud/Guder

Humanistene tror ikke på noen Gud. Som sagt, setter de heller mennesket i sentrum og legger vekt på menneskeverd, frihet og selvstendighet og lever etter det å leve et godt liv og å vise ansvar for andre mennesker. Humanister mener man ikke trenger noen bud eller regler fra Gud å leve etter, fordi man selv, innerst inne, vet hva som er rett og galt.

 

Dette er noen fakta om humanister:

  • Humanister avviser alle religiøse lærersetninger.
  • Ateister er humanister som avviser at det finnes en høyere makt.
  • Agnostikere mener vi ikke kan vite noe om Gud.

Human-Etisk Forbund

I Norge er alle humanetikere organisert i et forbund kalt Human-Etisk Forbund, forkortet til HEF. Organisasjonen har 69 000 medlemmer, og er den største livssynsorganisasjonen etter den norske kirke. Det hele startet med bare noen hundre medlemmer. Blant ungdom som kommer fra humanetiske familier, regnes det å være rundt 10 000 medlemmer under 15 år. De siste årene, har medlemstallene økt med flere tusen hvert år.

 

Forbundet arbeider i hovedsak for å fremme et samfunn med full frihet for religion og livssyn. HEF har også engasjert seg i kampen mot KRL-faget i skolen. Mange av medlemmene i forbundet vil ikke at barna sine skal ha KRL, og ønsker dermed fullt fritak fra faget.

 

Mannen som tok initiativet til Human-Etisk Forbund var Kristian Horn. HEF ble stiftet i 1956. Han var leder for forbundet i 20 år. I alle fylker i landet, har forbundet fylkeslag. I byer og tettsteder har det 140 lokallag. Disse lagene informerer skoler og skolemyndigheter om livssynsundervisning og arrangerer møter om spesielle emner.

 

Selv om du er medlem av HEF, trenger du ikke å forplikte deg til noen som helst aktiviteter. Aktivitetene som blir arrangert er helt frivillige og man bestemmer helt selv om man vil delta eller ikke. Aktivitetene kan være bl.a. foredrag, fester eller sosiale arrangementer.

 

Vedtekter

Dette er de to første paragrafene i HEF’s vedtekter:

 

§1: Human-Etisk Forbund er en organisasjon for mennesker, som ubundet av religion, vil bygge sitt livssyn og sin etikk på medmenneskelighet, personlig erfaring, egen kritisk tenkning og en oppfatning av verden og tilværelsen som har støtte i vitenskapelige metoder og resultater.

Forbundet legger til grunn for sitt arbeid de humanistiske idealer og prinsipper som kommer til uttrykk i FNs erklæring om Menneskerettighetene av 1948.

Forbundet er partipolitisk uavhengig.

 

§2: Forbundet vil arbeide for:

a) et samfunn med full religions- og livssynsfrihet, uten statsreligion og uten religiøse formålsparagrafer for offentlig virksomhet,
b) at alle mennesker skal ha tilbud om fullverdige borgerlige seremonier og livssynstjenester,
c) opplysning om humanetikk, blant annet gjennom voksenopplæring og studiearbeid.

 

Tradisjoner

Humanetiske tradisjoner kalles for borgerlig. Disse borgerlige seremoniene som blir arrangert, er for de som ikke ønsker vanlige, kristelige tradisjoner. Ordet borgerlig kommer av at Humanetisk forbund mener det skal være et tilbud som er åpent for alle. Borgerlig, ”for alle borgere”. Alle seremoniene har et humanistisk innhold.

 

Fødsel

Ettersom de fleste foreldre er opptatt av å feire sitt nyfødte barn og dets navn, har det blitt opprettet et alternativ til ureligiøse familier. I stedet for dåp - som i kristelig tro - når et barn blir født og skal få sitt navn, arrangeres det navnefest for barnet på samlingssteder som rådhus eller kulturhus. Under seremonien er det bl.a. sang, musikk, diktlesing og tale. Navnet til barnet blir skrevet på en navnetavle med Edvard Munchs maleri ”Solen”, som blir utdelt til barnet.

 

Konfirmasjon

Borgelig konfirmasjon er også et alternativ opprettet av Humanetisk forbund, for ureligiøse ungdom som ikke ønsker kristelig konfirmasjon. Den borgelige konfirmasjonen knyttes til betydningen fra ordet confirmare. Ordet konfirmasjon kommer nemlig fra ordet Confirmare, som har betydningen om å bekrefte eller å være sterk. Den borgelige konfirmasjonen tar utgangspunkt i den siste betydningen. Målet for humanistisk konfirmasjon er å gjøre ungdom sterkere til å møte krav og valg samfunnet og livet stiller dem. Hovedtemaet for konfirmasjonskurset før selve konfirmasjonsdagen er ”Etikk på menneskelig grunnlag”. Kurset er på 14 – 20 timer og avsluttes med en ungdomsfest med sang, musikk og taler.

 

Ekteskap

Borgelig vigsel har ikke HEF noe spesielt tilbud til.

 

Gravferd

En utbredt oppfatning om gravferd, er at om man ikke er medlem av Kirken, kommer man ikke i jorda på skikkelig vis. Denne oppfatningen er helt feil. Både kapellene, krematoriene og gravlundene kan benyttes av alle, uansett hvordan livssynstilknytning en måtte ha.

 

Borgelig gravferd foregår uten prest og religiøst rituale. Seremonien inneholder sang, musikk, tale og en evt. kransnedleggelse. Human-Etisk Forbund bidrar med råd til både seremonien og talen. Hvis det er ønskelig, kan en også spørre en fra forbundet om en vil holde talen.

 

Alle som måtte ønske det, også de som står innskrevet i Statskirken, kan velge borgelig gravferd. Dette kan arrangeres over hele landet.

 

 

KILDEHENVISNING

http://nn.wikipedia.org/wiki/Livssynshumanisme

http://region.hive.no/horten/hef/hovedbro.html

http://www.brekkeby.vgs.no/religion/rel1b4.htm#SKR

http://pluto.hive.no/pluto2003/sirimw/tredj_kl/religion/humanismen/humanismen.htm

http://pluto.hive.no/pluto2003/sirimw/tredj_kl/religion/eks_mappe/human_pres.htm

http://www.daria.no/skole/?tekst=2763




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish