Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
MusikkSkriv ut Utskrift
Sidemålsstil om musikk, og om opplevelsen det gir å høre på musikk.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Oppgave: Fortell om ditt forhold til musikk. Få frem positive og eventuelle negative sider ved å spille selv og/ eller lytte til musikk. Vurder om du tror det er noen forskjell på unge og eldre sin musikkopplevelse.

 

På jobben, i bilen, på fest, i kirken, på radio, på tv – overalt er vi omringet av musikken.

 

Kombinasjonen av musikk, lyrikk og rytme former en livsstil, en personlighet og en hverdag med rutiner, latter, tårer, morsomheter og sorg. Musikk er en del av hverdagen til de aller fleste menneskene i verden. Selv om den utrykkes i forskjellige former og varianter og kommer fra forskjellige instrumenter, så er den overalt et viktig uttrykk for følelser. Musikk har stor betydning i mange menneskes liv, både som uttrykksmiddel og til underholdning. Rytmer og lyder er forståelige for mennesker fra alle slags land og kulturer, uavhengig av hva slags språk som blir snakket, og blir dermed et slags altomfattende språk for alt og alle. Musikkspråket. Et språk som alle forstår, på en eller annen finurlig måte.

 

Musikk er så absolutt ikke noe moderne fenomen. Så lenge det har eksistert mennesker på jorda, så har det også eksistert former for musikk. I middelalderen bestod musikken for det meste av religiøs sang og orgelmusikk. Musikken skulle være enkel og fungerende, som et bakteppe i religiøse tilstellinger. Synging strengt forbudt for kvinner, og var bare tillat for mennene, aller helst opplærte som kloster kor gutter. I renessansen ble musikken stadig mer kunstnerisk og melodiløs. Det var fremdeles bare guttene som sang i kor. Mange av disse var såkalte kastratsangre. Det var gutter som hadde blitt kastrert før de kom i stemmeskifte, for at de skulle beholde sin lyse stemme. På 1600-tallet, barokken, ble det vanlig å bruke instrumenter. Store orkester som spilte pompøse, dramatiske og svulmende musikk var den mest omtalte og populære formen for musikk i denne perioden. Mange kjente komponister levde i denne perioden, deriblant Johan Sebastian Bach og Antonio Vivaldi. I den neste perioden, klassisismen, var musikken dominert av to andre store komponister, nemlig Mozart og Beethoven. Disse har skrevet en rekke udødelige verk, som også i dag er så utrolig populære.

 

I moderne tid har musikken utviklet seg i rasende fart. Nye sjangere har blitt til, og nye instrumenter har blitt tatt i bruk. Fra 50-tallets rock’n roll, 80-tallets elektroniske pop og 90-tallets rap og hip-hop til vår tids unike blanding av ulike sjangerer og musikkproduksjon.

 

Musikken forandres kontinuerlig. I løpet av de siste tiårene har musikk og film stadig knytt tettere band. Filmmusikken, for eksempel, er en veldig viktig del av vår kinoopplevelse. Ved hjelp av ulike former for musikk så blir det skapt stemninger, og understreket følelser som bygger opp spenning. Det er òg vanlig å gi ut en plate med lydsporet til filmen, soundtracken, det vil si de sangene som ble brukt i filmen. I nesten alle musikkforhandlere nå til dags kan du finne cd-er som kun inneholder lydspor fra filmer, og som faktisk selger svært bra.

 

Det finnes mange ulike former for musikk. Musikk kan komme i former som sang, instrumenter eller rytmer laget av elektronisk datautstyr. Det finnes ingen regler når det gjelder hvordan musikken skal bli som et produkt. Som et resultat av dette har vi en uendelig mengde av musikksjangere! Rock, pop, rap, gospel, punk, klassisk, techno, country, trance, metal er bare noen få nevnte fra den utrolige mengden type musikk vi har. En av de aller største sjangrene er den klassiske musikken. Klassisk musikk spilles av store orkester, bestående av både strykere, slaginstrument og messing spillere. Stykkene som blir spilt er ofte skrevet av store, berømte komponister fra 1600-1800 tallene. Klassisk musikk er svært følelsesladd musikk, og uttrykker mye selv om den ikke inneholder noen som helst form for sang. Tilsetter man sang til klassisk musikk, får man sjangeren opera. En opera er et musikalsk dramastykke der sangerer og,- eller sangerinner (vokalister) akkompagnert av et orkester spiller en slags historie, eller et eventyr om du vil.

 

Sangerne får ulike roller (blir rangerte) etter hvor på skalaen stemmen deres befinner seg. Før var musikken en måte å fortelle historier på, videreførte tradisjoner og det å dele livsvisdom på. Men i dag har det blitt mer eller mindre en stor pengemaskin. Utseende betyr stadig mer, og artistene bruker ofte mer penger og tid på å se bra ut i musikkvideoene sine, enn på å skrive gode sanger eller komponere ny musikk. Dette gjelder selvsagt ikke for alle artister, for mange av de bruker fremdeles musikken som et middel for å uttrykke kjærlighet, sorg, glede, drømmer og håp, og ikke på bruke utrolige mengder penger på å ta seg bra ut i en video.

 

Det temaet som har blitt sunget og spilt desidert mest om i alle tider, er følelsen over alle følelser, nemlig kjærligheten. Den sprudlende, ubeskrivelig vakre følelsen av gjensidig kjærlighet, samtidig som den mørke, forlatte følelsen når gjensidigheten forsvinner, og blir tatt ifra deg, brått og brutalt. Alle disse følelsene blir formet og satt sammen til musikk. Selve kjærlighetsmusikken er ikke en individuell sjanger, men en sterk og følelsesladd uttrykksmåte. Det virker som om kjærligheten er en utømmelig inspirasjonskilde for musikerne. Dette viser igjen hvor følelsesladd musikken kan være.

 

Musikken er ikke bare en kunstform, men også en av de viktigste måtene for mennesker å få uttrykt sine følelser på. Musikk kan gi energi på en hard treningsøkt, sette den rette stemningen under en romantisk middag eller å gi trøst når man føler seg nedfor. Derfor er også musikken en viktig del av de fleste store eller små hendelsene i livene våres. I kirken spilles det salmer ved gravlegginger og brudemarsj ved bryllupene, på fest spilles det glade sanger som man lett kan danse til. På julaften synger vi julesanger, mens på 17. mai stemmer alle nordmenn høgtidelig i ”Ja, vi elsker..”. Musikken er et kulturfenomen som virker samlende på mennesker.

 

Det er fort gjort å sette mennesker i båser etter hva slags musikksmak de har. Dette har sammenheng med at en musikksjanger ofte har tilknytninger til en spesiell livsstil og et karakteristisk utseende. En fremtredende eksempel på dette er de menneskene som liker å høre på black metal og hard rock. Mange av tilhengerne av denne musikksjangeren har ofte svart hår, går svartkledde med nagler og svart neglelakk.

 

Noen sminker seg også. Folk som går slikt kledd og hører på denne typen musikk blir kalt gother eller emo, og automatisk satt i slike båser, enten de vil eller ikke. Dette utseendet, disse svarte menneskene, blir automatisk forbindet med musikksjangrene black metal og hard rock, og for mange mennesker blir altså denne sjangeren en del av deres identitet.

 

Det er også slik at vår musikksmak blir forandret opp gjennom årene. Det forekommer veldig sjeldent at en 14-åring og en 90-åring høer på samme type musikk. Dette har sammenheng med livsstil og kultur. En 90-åring går ikke på diskoteker og er derfor ikke interessert i å høre på techno musikk, men velger istedenfor roligere sanger, som på en måte beskriver deres personlighet og levestil. En 14-åring derimot er sprudlende, ung og vil utforske det meste, helst på en gang. Han/hun er vilter og har en mer spennende levestil, og hører dermed på mer spennende musikk, som for eksempel techno, som er en musikksjanger med mye rytmer, støy og liv. På grunn av at hvert menneske er unikt, og har spesielle ønsker, behov og interesser, så vil det alltid være mange ulike former for musikk. Derfor kan vi heller ikke si at en type musikk er bedre enn andre.

 

Musikken har en svært viktig plass også i mitt liv. Jeg hører på musikk hver eneste dag, mens jeg spiser frokost, når jeg gjør lekser, når jeg går til skolen og når jeg kommer hjem igjen på ettermiddagen, så er det første jeg gjør å slå på cd-spilleren, eller mp3 spilleren min.

 

Den vakre musikken strømmer ut av høytalerne. De slynger seg om meg, puster meg i nakken, kiler meg under bena, og sniker seg inn i hvert hulrom. Den hvisker meg i øret, de søteste, mest utrolige ordene i den fortryllende lyrikken. Jeg kan kjenne varmen og gleden strømme ned i hver finger og i hvert ledd. Musikken er så fengende og så skapende!

 

Noen ganger hører eg også på musikk mens jeg sover. Det skaper en viss ro, og får meg til å føle meg hjemme, noe som er viktig for meg ettersom at jeg bor på hybel. Jeg klarer rett og slett ikke å leve uten musikk. Jeg er ikke spesielt kresen når det gjelder forskjellige musikksjangrer, men aller helst hører jeg rock og punk. Hovedsakelig så kommer musikksmaken min helt an på humøret og situasjonen jeg er i. Om jeg har hatt en tung dag og føler meg nedfor så setter jeg kanskje på en rolig, trøstende låt, som den lystige, rolige sangen til den amerikanske artisten fra Mechanicsville, Jason Mraz med I’m yours. Det får meg med en gang til å føle meg bedre.

 

På lørdags kveld når jeg skal på fest, er derimot sangvalget et helt annet; da hører jeg på fengende, brusende gladlåter som får meg i den riktige stemninger og gir meg mye energi. Jeg selvmedisinerer meg selv med musikk, rett og slett. En annen ting som jeg elsker når jeg hører på musikk, er alle de minnene som en sang kan vekke. Om jeg for eksempel setter på en sommer hit fra noen år tilbake, og lukker øynene, så er det nesten som jeg blir dradd tilbake i tid og gjenopplever den herlige sommerkvelden på stranden, med tærne dypt gravet ned i den myke, varme sanden. Døme på en sang som dette er sangen Crazy av den amerikanske gruppa Gnarles Barkley.

 

Av og til synes jeg at det kan bli for mange lyder, og for mye støy. Da er det godt å kunne skru av radioen, cd-spilleren eller hva det nå enn måtte være, gå ut i naturen og nyte stillheten, med små innslag av vindens susing og fuglenes vakre kvitring.

 

 

Kilder:

http://www.trell.org/muweb/




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish