Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den dagen glemmer jeg aldriSkriv ut Utskrift

Historien handdler om noen gutter som skal overnatte på en øy. Der finner de en gjeng våpensmuglere, som ikke har gode hensikter.

Karakter: 5+ (8. klasse)

Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Det var sol, fint vær og skyfri himmel. Ved sjøkanten kunne en så vidt skimte små ringer på vannet etter småfisken prøve å få seg en matbit.

 

Så stille var det ute denne nydelige april dagen, da de fire vennene Dalland, Gjendemsjø, Ole og Stian som satt på bryggekanten og fisket etter krabber. En rolig diskusjon oppstod alltid i slutten av uken, med det store emnet om hva helgens begivenheter skulle dreie seg om. Forslagene var mange, men det var alltid like vanskelig hver gang. Stian, som alltid kom med de mest vanskelige gjennomførbare ideene, ville reise til hans hytte, noe som de andre så på som vanskelig å gjennomføre, da hytten lå på Geilo. Guttene tvilte på at de fikk ta toget alene på hyttetur. Gjendemsjø, som var mer realistisk i forslagene sine, foreslo at de skulle ta den nye båten hans og dra bort på den gamle militærbasen på Herdla. Resten av gjengen hadde ikke helt lyst. Militæret hadde faktisk funnet gamle miner der for noen uker siden. Gjendemsjø sa at det var en større grunn til å dra, for da ble det kanskje litt action. Etter mye om og men, ble de enige om å dra.

 

Senere på kvelden hadde guttene kommet hjem. Gjendemsjø var på overnatting hos Stian den kvelden. De så etter kart over militærbasen på Internett. Det var sent. Klokken var akkurat passert tolv, og Stian var stuptrøtt. Gjendemsjø ville ikke legge seg, han var altfor oppspilt til å sove. Stian gadd ikke vente mer. Gjendemsjø brukte jo så lang tid med det dumme kartet sitt! Han gikk å la seg. En time senere var Gjendemsjø fortsatt våken. Endelig fant han kartet han lette etter! Han lastet det ned, men plutselig kom det en feilmelding, og en boks med stor rød skrift kom opp på skjermen. Det sto: ’’IKKE DRA TIL ØYEN!!!’’ Gjendemsjø skvatt til, og slo straks av PC`en. Han gikk til sengs, men tankene hans var et helt annet sted.

 

Nå var dagen her. I dag var dagen skulle de på turen. Det var fint vær, heldigvis! Alle var fornøyde og glade, bortsett fra Gjendemsjø. Han tenkte på gårsdagens hendelse, men han ville ikke uroe de andre, så han sa ingenting. ’’Hvorfor er du så urolig Gjendemsjø?’’ spurte Ole. ’’Nei, det er ingenting’’ svarte Gjendemsjø. Alle var klare til å dra. De hadde tatt alle tingene oppi båten og kastet de loss. Dalland var kaptein. Han hadde hatt båt mye lengre enn noen av de andre guttene. Det var ikke så langt å kjøre, men Stian ble alltid så utålmodig.

 

Endelig framme! Ole spratt straks i land og tok imot tingene som Gjendemsjø gav til ham. De skulle jo overnatte, så det ble litt å bære. De så seg litt rundt på den hvite stranden de hadde gått i land på. De små bølgene fra båten skvulpet forsiktig inn mot land. De kunne se to små krabber som sloss nedi sjøen, og måsene var på vill jakt etter en hauk som hadde tatt et egg.

 

’’Vi finner en plass å sette opp teltet da!’’ sa Stian. Gjendemsjø fant en stor stein og satt opp teltet bak den. ’’Herlig plass du ha funnet, Gjendemsjø!’’ sa Dalland med sarkastisk stemme. ’’Få se at du finner noe bedre da!’’ sa Gjendemsjø sint. ’’ROLIG!!’’ skrek Stian. ’’Greit, Greit! Ikke klikk helt da!’’ sa Dalland. ’’Jeg vil bare ikke at enda en helg skal bli ødelagt av alle de små kranglene deres’’ sa Stian. ’’Jaja. Glem nå det der og gjør heller noe fornuftig! Ole, gidder du å tenne på bålet, så vi får stekt noen pølser før vi legger oss?’’ spurte Gjendemsjø. ’’Greit!’’ sa ole og gikk ut for å finne ved.

 

Han ville ikke gå så langt, så han gikk til det nærmeste treet for å ta noen greiner. Treet han tok grener fra var allerede dødt, så det gjorde ingenting om han tok aldri så mage grener. Stammen var full av mose, og de store grenene var helt tom for blader. Ole knakk av 2 store grener og drog de etter seg. Plutselig datt han rett i bakken med et brak. ’’Ka faen va det der for noe?’’ tenkte han inni seg. Han så etter hva han hadde snublet i, men han forsto ikke helt hva det var. Det var halvveis gravd ned i jorden.

 

Han begynte å grave for å se det. Det var en granat! Han løp fra greinene han hadde samlet for å komme seg til de andre. ’’Se hva jeg fant!’’ utbrøt han. ’’Hva er det??’’ spurte Dalland. ’’Alle kan jo se at det der er en gra…gra...gra GRANAT! Ouæ!!’’ skrek Gjendemsjø, og løp som en okse i inn i teltet. ’’Funker den?’’ spurte Dalland. ’’Tror det, men vi prøver ikke! Vi leverer den til politiet!’’ sa ole. ’’Kan ikke vi prøve den da? Bare en gang?’’ spurte dalland. ’’NEI! Det kan være farlig!’’ sa Stian. ’’Greit…’’ sa Dalland. ’’Kan vi ikke se oss litt mer rundt før vi drar?’’ spurte Gjendemsjø som akkurat hadde kommet ut av teltet. ’’jo greit… alle ser hva de finner i 10 minutter. Rop hvis dere finner noe!’’ sa Ole.

 

7 minutter etter ropte Dalland: Kom fort! Jeg har funnet en bunker!!! ’’DIGG!!’’ utbrøt Stian. Guttene gikk inn bunkeren. Lyset sto på! Hvordan??? Tenkte de. De gikk innover til et stort rom fullt av kasser. ’’Hva er i de tror dere?’’ spurte Ole. ’’Sikkert noe farlig.’’ sa Gjendemsjø. ’’Vi sjekker!’’ sa Ole, og åpnet den ene kassen. Men hva lå i den?!?! Mange AK-47`er!! Gutten trakk seg litt tilbake da de så våpnene.

 

Plutselig hørte de en lyd fra enden av rommet. Det vare en dør som gikk opp! Døren knirket som om den aldri hadde vert oljet på over 100 år. De 4 guttene var kjemperedd og var stille som mus. De trakk seg mer og mer bakover mot der de hadde kommet inn, men klomsete som Ole var snublet han i en AK-47 som hadde falt ut av den ene kassen. PANG!!! PANG!!! To skudd gikk av, og guttene begynte å spurte ut, med 3 menn like i hælene. ’’TA DE!!!’’ ropte den ene mannen!

 

Guttene løp alt de kunne, men uheldigvis datt Stian - bang rett i bakken. Resten av gjengen løp i båten og kjørte av gårde. ’’Fortere Dalland!’’ skrek Ole av full hals. ’’Jeg har på full speed, men de har større motor! Pass dere! De skyter!’’ svarte Dalland. Skuddene fløy rundt båten og traff den Gjendemsjø i skulderen. Blodet sprutet og han skrek som en gris. ’’Kast granaten du fant i dag Ole!’’ ropte Dalland. Ole tok fram granaten, dro ut splinten og kastet granaten. Han traff akkurat oppi båten! For et kast! Mennene i båten reagerte raskt og kastet straks granaten ut, men det var for sent. 7 sekunder hadde alt gått. Granaten smalt så kraftig at de tre mennene i båten ble sprengt i filler. Dalland stoppet båten og sa: ’’FY FAEN SÅ EKKELT GJENDEMSJØ! IKKE GRIS SÅNN! ’’Gi faen i båten! Tenk heller på kor jævlig ondt dette è!’’ sa Gjendemsjø med en sint stemme. ’’Jeg ringer purken!’’ sa ole, og tok opp telefonen.

 

5 minutter senere kom luftambulansen med det store gule helikopteret, like etterfulgt av politibåten. Gjendemsjø ble fraktet vekk i helikopteret, mens Ole og Dalland forklarte til politiet at Stian hadde falt og blitt tatt av den ene mannen. Politiet forsto situasjonen og handlet straks. De satt opp et team på 4 spesialtrente agenter. Politiet fant fram et gammelt kart over bunkerne, og fant den mest strategiske inngangen. De forklarte guttene hva som kunne komme til å skje med Stian hvis det gikk helt gale, men beroliget dem med at det som oftest gikk helt fint.

 

Politiet gikk mot bunkeren. De gikk inn i den mørke kalde gangen så stille at de ikke kunne høre seg selv. Det eneste de hørte var lyden av dryppende vann, og skrik om hjelp fra Stian. De fortsatte innover de trange gangene. Lyden av Stian ble bare sterkere og sterkere for hvert skritt de tok, men de var profesjonelle, så de ble ikke påvirket. Nå var de framme med døren inn der Stian var holdt fanget. De spurte om klarsignal, men innen de fikk det, var det for sent. 4 skudd ble avfyrt av kidnapperen tre i hodet til Stian, og ett i sitt eget. Han tålte ikke tanken på at politiet snart ville komme. Politimennene styrtet inn i rommet, for å redde Stians liv. Resten av gjengen sto redselsfull utenfor og ventet da en av politimennene kom ut. Alle slapp ut noen blanke tårer da de fikk vite at gjengen på 4, var nå blitt til 3.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish