Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Norrøn mytologi og kristendommenSkriv ut Utskrift
Sammenligning mellom norrøn mytologi og kristendom
Bokmål - ResonnerendeForfatter:



I denne oppgaven har jeg valgt å sammenlikne norrøn religion og kristendom. For at oppgaven ikke skal bli for omfattende og kompleks har jeg valgt å begrense presentasjonen av de to religionene. Hovedvekten vil bli lagt på noen punkter som enkelt kan sammenliknes. Punktene som vil bli vektlagt er gudsbilde, menneskesyn og etiske normer. Jeg vil først i oppgaven se på den norrøne mytologi, deretter gi en kort presentasjon av kristendommen, for så å sammenlikne de to religionene. Avslutnigsvis vil jeg komme med en konklusjon.

 

For å kunne sammenlikne norrøn mytologi og kristendom er det nødvendig å gå tilbake til perioden rundt 1000-tallet, da den norrøne religion var på hell og kristendommen for alvor gjorde sitt inntog i Nord-Europa.

 

Det er vanlig å si at den norrøne perioden strekker seg fra ca. år 700 til år 1350. Men det er viktig å se at den norrøne religion dominerte bare fram til år 1030. Vi pleier også å kalle dette tidsrommet for vikingtiden. En tid preget av plyndringer og råskap kom også til utrykk i deres religion. Kamper mellom gode og onde makter gjenspeiler dette faktum. Vikingene trodde på flere guder. Hver gud eller æse, som de også ble kalt, hadde ulike egenskaper som ble tilbedt og sett opp til.

 

Odin ble av mange sett på som den største av alle gudene. Han var krigeren og heltens gud. Odin var gift med Frigg og hadde åtte sønner. Blant dem Tor. Tor var herre over været, hadde kontroll over vikingenes jordbruk og var menneskets sterkeste beskytter mot jotnene. Tor hadde derfor en meget sentral plass i den norrøne religion. Broren til Tor, Balder, ble karakterisert som meget vakker og vis. Balder stod for godhet. Han ble drept av den blinde guden Hod. Dette kommer fram i sagaen om Balder, som har mange felles trekk med kristendommen. Vi kan derfor anta at sagaen er sterkt påvirket av kristen tro.

 

I framstillingen av den norrøne gudeverden har vi også en rekke onde krefter. De onde jotnene bodde i Jotunheimen og var gudenes rake motsetning. Men jotnene var ikke de eneste onde, Midgardsormen og Fenris ulven var to kraftfulle kaosmonstre som ved Ragnarok skulle angripe gudene. Ragnarok blir i norrøn mytologi framstilt som verdens undergang.

 

I norrøn tid bar menneskesynet preg av den harde kampen for å overleve. De fleste sagaer omhandler helteskikkelser som kjemper en tøff kamp mot onde krefter, for så å vinne lykke, ære og velstand. Dette ser vi også i fremstillingen av gudene hvor fysisk styrke, visdom og respekt var verdier som ble høyt verdsatt. Vi kan si at hedningene hadde et gradert menneskesyn. Det var ikke rom for svake og syke i dette samfunnet. Vi ser også at ætten hadde en helt spesiell betydning i den norrøne perioden. Dette gjenspeiles også i gudefremstillingene. Gudene var i slekt med hverandre, på samme måte som mennesker.

 

Familiens rolle som konfliktløser var svært viktig i denne perioden. Kjernen i den norrøne rettsoppfatningen var at ætten hadde et kollektivt ansvar for forbryterens ulovligheter, og ætten ble kollektivt straffet for et familiemedlems ulovligheter. Stridsspørsmål ble gjerne avgjort ved blodhevn, bøter eller fredløshet.

 

I mangelen av et felles retssvesen, spilte religionen en desto viktigere rolle. Religionen fremstod som et felles utgangspunkt for etiske og sosiale normer. I denne sammenheng kan man trekke fram Håvamål som eksempel. De første 77 strofene fungerer som moralske regler for mennesklig samvær. Måtehold, vennskap og ettermæle er verdier og egenskper som blir sterkt vektlagt.

 

Dette var verdier som fortsatt holdt stand, selv etter kristningen av Norge. Men man kan allikevel se flere store endringer, som følge av kristendommen. Den kristne etikken bygger på Bibelen, både Det nye og Det gamle testamente. Gud gir oss klare rettesnorer på hva som er rett og galt. I Det gamle testament har vi De ti bud som blant annet sier at du ikke skal drepe og lyve. I Det nye testamente sier Jesus at du skal elske din neste som deg selv. Denne etikken gjelder ikke bare for kristne mennesker. Etter kristen oppfatning har Gud skapt verden og alt levende, og Guds lov gjelder derfor for alle.

 

I forsøket på å beskrive den kristne Gud må man se på Guds egenskaper. Hellig, allmektig og allvitende er ord som viser noen sider. Men det er viktig å være klar over at Gud ikke lar seg fange inn i en menneskelig begrepsverden. Dette gjør det hele svært komplisert. "Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden" står det i Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring. Vi kan for enkelthetens skyld si at Guds eksistens ikke er bundet til tid og rom. Han er opphøyd over verden som dens skaper og behersker. Paradokset er at treenighetslæren også har en meget sentral plass i kristen tro. Den sier at Gud er tre personer i ett og samme guddomsvesen. Det vil si at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er et.

 

For å beskrive det kristne menneskesyn kan man se på uttrykket "mennesket er skapt i Guds bilde." Her fremheves mennesket til en særstilling. Mennesket er ikke bare et levende vesen som andre skapninger, et menneske er en person og et individ. At menneske er skapt i Guds bilde, vil også si at det er skapt til å leve i fellesskap med sin skaper. Men det er også viktig å se at mennesket er knyttet til det øvrige skaperverket. Av jord er vi kommet, og til jord skal vi bli.

 

Når vi da skal sammenlikne de to religionene kan det være greit å begynne med nettopp menneskesynet. Synet på enkelt mennesket ble mer nyansert med kristendommen, og menneskeverdet kom mer i fokus. Individet alene ble ansvarlig for sine handlinger, og kristendommen opphevet dermed familien og lokalsamfunnets makt gjennom det kollektive rettsansvaret.

 

Kristne forkynnte at medmennesker hadde rett til ens godhet . Norrøn tro strakte seg ikke så langt. God skulle man være mot frendene og vennene, mot gjesten og mot alle en skyldte noe. Æren krevde av en mann at han viste godhet mot alle disse. Men den samme æren krevde også at han ikke skulle la seg fornærme. Det kristne bud om ikke å søke hevn må for hedningene ha hørtes ut som et umoralsk bud. På den annen side var flere av De ti bud verken vanskelig å forstå eller godta. Det var på forhånd gitt at man skulle hedre sin mor og far, og at man ikke skulle stjele.

 

Ser vi på den norrøne gudstro kan vi si at den var polyteistisk. De dyrket flere guder. Dette står i sterk kontrast til kristendommen, hvor det kun er en Gud. Man kan riktignok trekke inn treenighetslæren, men kristendommen er like fullt en monoteistisk religion. Det er allikevel noe ved dyrkingen av helgener som gir en mistanke om hedensk arv midt i det kristne. Det er en gammel tese at troen på helgener gav en kjærkommen erstatning for flerguderiet.

 

Hedningene dyrket guder som etter deres egen tro var oppstått i tiden og skulle gå under i tiden; den dunkle makten som man kaller skjebnen var sterkere enn gudene. Av de kristne hørte man om en gud som var eldre enn verden og aldri skulle dø. Nyomvendte islandske skalder fremhever dette. "Han bøyer skjebnen, han behøver ikke å frykte Ragnarokk, han bringer selv den ytterste dag - da kommer han som alles dommer."

 

Gjennom dette kan vi trekke noen konklusjoner. Vi kan se at man med kristendommen fikk et mye rikere syn på mennesket, samtidig som det ble mer fokusert på etikk og moral. Hednigenes tro på flere guder ble også effektivt slått tilbake med framstillingen av en allmektig Gud. Vi kan si at kristendommen kom til landet som en naturlig følge av utviklingen i samfunnet.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish