Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Aldri i livetSkriv ut Utskrift

En liten historie om ei jente og koseugla hennes, som har en spesiell betydning for henne.

Karakter: 5

Bokmål - FortellingForfatter:



Hun så seg om. Det var ingen voksne i nærheten. Ingen hun kunne rope på, ingen vaktmester som feide trappa ved inngangsdøra. Sola gjemte seg bak en sky. ”Ugla!” ropte Nina og dyttet henne hardt inn mot veggen.

 

Tora klemte Ugle inn mot brystet sitt og knep øynene hardt igjen. Aldri i livet om noen fikk ta fra henne Ugle. Aldri, aldri, ALDRI!

 

---

 

Tora satt på trappa inngangen til blokka hun bodde i og kjedet seg. Det var midt i sommerferien og alle andre var reist på ferie i Danmark eller besteforeldre med gård på landet eller noe annet fjernt og artig, men ikke Tora. Nei, hun måtte være hjemme hele sommeren og det meste hun kunne håpe på var en 15 minutters trikketur til Grünerløkka for å besøke tante Bente.

 

Tora sukket tungt, og pilte litt på plasteret hun hadde på høyre kne. Ved siden av henne på trappa satt det en liten medtatt leke ugle i rødt plysj. Tora var egentlig for gammel til å leke med kosedyr, men det var ingen andre å leke med. Dessuten hadde hun fått Ugle av pappa til 7-årsdagen, da var den ennå hel og fin, og alle hadde misunt henne den og sagt det var den fineste leken de hadde sett.

 

Tora sukket en gang til, mens hun så på skyene som gled over himmelen. Den ene skyen så akkurat ut som den røde sykkelen hun hadde ønsket seg til bursdagen, en annen sky viste henne og pappa på fisketur i robåten. Tora smilte for seg selv, mens hun plukket opp Ugle og begynte å rusle bort mot klatrestativet i den andre enden av grusplassen.

 

Akkurat da hørte Tora at det singlet i grusen, hun stoppet opp halvveis over plassen. Inn på plassen kom det en sykkel, og oppå sykkelen satt Nina. Nina var kanskje blokkas farligste jente enda hun bare var 13. Hun var ikke som andre jenter, farligst i flokk, nei, Nina var farligst alene. Noen ganger vet man at noe kommer til å gå galt før det skjer, og sånn kjente Tora det akkurat nå. Nina kom syklende i en rasende fart over grusen, og hadde vel tenkt og skrense flott rett foran trappeinngangen, men sykkelen skled i grusen og veltet. Nina var på beina og så seg fort om, hun fikk øye på Tora som stod midt på gårdplassen og stirret skrekkslagent på henne. Tora viste hun var i trøbbel nå. Hun hadde sett at Nina falt, og nå skulle hun få betale for det.

 

Hun rygget inn mot veggen på vaktmester boden og holdt et hardere tak i Ugle, som for å få litt ekstra støtte. Nina stilte seg rett framfor henne med hendene i kors over brystet. Hun hadde hvitnet faretruende rundt nesevingene og hadde den sinte nyven i pannen som aldri lovet godt.

”Hva mener du med å snike på meg på den måten” snerret hun sint.

 

Tora svarte ikke, hun bare stirret på Nina. Nina hadde på seg en altfor stor genser og slitt olabukse. Nina hadde alltid på seg slitt tøy, det er fordi hun er skilsmissebarn, og faren hennes ikke vil ha noe mer å gjøre med henne eller mora.

 

Tora knuget Ugle tettere mot seg. Og Ninas øyne falt øyeblikkelig på den.

”Og hva skal liksom det være? En drukna gris?” øya hennes smalnet.

”Hæ?” spurte hun igjen da hun ikke fikk noe svar.

”Det er en ugle.” mumlet Tora, mens hun skrapte i grusen med joggesko.

”Gi meg den!” sa Nina plutselig.

Tora så skremt opp, hun ville ikke gi fra seg Ugle. Hun holdt fastere i han mens hun ristet på hodet.

”Gi. Meg. Den.” sa Nina, nå faretruende lavt.

Tora var virkelig redd nå.

 

Hun så seg om. Det var ingen voksne i nærheten. Ingen hun kunne rope på, ingen vaktmester som feide trappa ved inngangsdøra. Sola gjemte seg bak en sky. ”Ugla!” ropte Nina og dyttet henne hardt inn mot veggen. Tora klemte Ugle inn mot brystet sitt og knep øynene hardt igjen. Aldri i livet om noen fikk ta fra henne Ugle. Aldri, aldri, ALDRI!

 

Men nå hadde Nina fått nok, hun grep etter Ugle og fikk et godt tak i den ene vingen og rykket til. Det kom en spjærende lyd da det gamle kosedyret revnet opp på midten. Tora stod som frøst fast til bakken. Så var det som en eksplosjon inne i henne, hun slo og sparket og hylte og skrek alt det hun var god for. Dette kom helt uventet på Nina, som aldri hadde sett Tora på denne måten før. Forslått og skremt greide hun og rive seg løs fra Tora og løp inn i blokka og smalt igjen døra.

 

Tårer vellet opp i øynene til Tora. Hun falt ned på kne og samlet sammen de stakkarslige restene av Ugle og bar dem forsiktig opp i leiligheten.

 

Da mamma kom hjem fant hun Tora i tårer over sitt forhenværende kosedyr. Hun fant frem nål og tråd og lappet Ugle sammen så godt hun kunne. Men da hun var ferdig, var det mest bare en klumpete plysjball med pjuskete vinger og et skakt nebb.

 

---

 

Tora lå i sengen sin, med Ugle tett opp mot nesa. Han så ikke mye ut som en ugle lenger, han hadde mistet det ene øyne, og man kunne tydelig se hvor han hadde revnet.

 

Tora snufset og tenkte på den skyen hun hadde sett, som minnet henne sånn om fisketurene med pappa. Hun trykket Ugle tettere mot seg og lukket øynene, og lot søvnen overta henne.

 

Mamma satt på kjøkkenet med en røyk i hånda og så ut av vinduet. Hun sukket tungt, mens hun tenkte på pappaen til Tora, og hvordan han aldri kom tilbake fra den ene fisketuren. Hun og Tora snakket aldri om det mer, men Tora hadde alltid med seg det lurvete kosedyret, og var nesten så nært knyttet til det som hun var til moren sin.

 

Og mamma tenkte inni seg at ingen skulle få ta den ugla fra Tora, aldri i livet.

 

SLUTT.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish