Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Insulin i daglig matSkriv ut Utskrift
Oppgave om genteknologi og genmodifisert mat. Hva om et eple kan inneholde medisinen du trenger?
Nynorsk - ArtikkelForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Utrykket An apple a day keeps the doctor away kan få en helt ny betydning i fremtiden. Hva om f. eks. diabetikere kan nyte genmodifiserte epler, stappfulle av insulin i stedet for å bruke sprøyter?

 

Eller hva med genmodifiserte superepler som var så stappfulle av helsebringende næringsstoffer at de beskyttet mot alle slags sykdommer? Selv ihuga motstandere av genmodifisering kunne bli fristet til å ta en bit av slik frukt. Og jeg skulle gjerne vært gartner i en slik eplehage. Men hvordan får man i det hele tatt et fremmed gen inn i en plante? Er det mulig å overføre menneskegener til planter? Kan f. eks. genmodifiserte epletrær produsere menneskelig insulin?

 

Å lage ein genmodifisert organisme

Dersom en ønsker å få en bakterie til å produsere ett bestemt protein, for eksempel insulin som kan brukes som medisin av personer med diabetes (sukkersyke), må man lage et plassmiddel som inneholder genet for proteinet (figur 3). Plassmiddel med genet blander man så med bakterier under slike forhold at plasmidet kjem inn i bakteriane (figur 5). For at ein etterpå skal kunne sjekke at ein verkeleg har fått genet inn i bakterien, er det vanleg at ein har eit såkalla markørgen i plasmidet. Ved hjelp av dette markørgenet kan ein lett finne dei bakteriane som har teke opp plasmidet med dei nye gena. Markørgenet kan for eksempel vere eit antibiotika-resistensgen. Då dyrkar ein bakteriane med antibiotika til stades, slik at berre dei bakteriane som har fått antibiotikaresistensgenet klarer å vekse opp. Dei bakteriane som har fått markørgenet, har og fått genet for proteinet ein er interessert i. Markørgenet kan og vere eit gen som gir farge på bakteriane. Det er for eksempel mogleg å bruke eit gen som kodar for eit grønt protein (grønt fluorescerande protein - GFP) i ei grøn manet. Bakteriar som får dette manet-genet blir grøne når det blir produsert protein frå genet (figur 5).

 

Når ein har valt ut bakteriar som har dei gena ein ønskjer, og som ein veit produserer det ein vil, for eksempel insulin, dyrkar ein opp desse bakteriane i store mengder. Deretter reinsar ein produktet, insulinet, ut frå "bakteriesuppa" ved hjelp av biokjemiske metodar.

 

Produksjon av insulin i bakteriar var noko av det første som vart gjort innan genteknologien (1978). I dag kan ein setje inn gen og endre på eigenskapane til meir avanserte organismar enn bakteriar (les om dette på andre temaark).

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Figur 5. Genmodifisering av bakterie.

 

Etiske problemstillingar

Bruk av genteknologi der ein lagar rekombinant DNA og lager organismar med nye eigenskapar, er veldig nyttig i forsking, men reiser og etiske problemstillingar, for eksempel:

  • Kan det bli laga nye og farlegare mikroorganismar?
  • Kan det vere skadeleg for miljøet og naturlege plantar at
    det blir dyrka genmodifiserte plantar?
  • Er det riktig å prøve å endre på gena til dyr og menneske?

I tillegg kan kunnskap om arvematerialet til den enkelte av oss gje oss val som er etisk problematiske og informasjon kan kome på avveg. Du kan lese meir om etiske problemstillingar på andre temaark som tek for seg bestemte bruksområde for bio- og genteknologi.

 

Fordi genteknologi er ein så kraftfull teknologi treng vi lover som regulerer bruken av teknologien. I Noreg har vi ei bioteknologilov (Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi) for bruk av bio- og genteknologi på menneske og ei genteknologilov (Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer) for bruk av bio- og genteknologi på plantar, dyr og mikroorganismar.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish