Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
RadarSkriv ut Utskrift
Om radarsystemene på fly
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:

Generelt:

 

Radar er en forkortelese for RAdio Detection And Ranging (finne ting og hvor langt de er fra deg ved hjelp av radio). Før jeg begynner på hvordan radarenheten fungerer vil jeg først fortelle litt om prinsippet. Alle gjenstander reflekterer lys. Lys er i prinsippet bare bølger av små elektronladninger (elektromagnetiske bølger). Teorien sier derfor at radiosignaler, som også er bølgeformede vil reflektere fra alle flater.

 

Når en radiobølge treffer en flate vil refleksjonene gå i alle kanter, men det vil som regel komme nok tilbake til mottageren for at vi akal kunne definere hva vi "ser". Jo mer reflekterende flate, jo mer kommer tilbake. Det er også viktig at det ikke er noe imellom radaren og det man vil se, da radarstråler IKKE ser igjennom ting, som man skulle få inntrykk av på "supermann" og lignende serier. Men det er likevel godt brukbart. På mange jagerfly har man en landskapsradar som viser landskap uner (hus, trør, en og annen tank ol.) og fremover (fjellhøyder, skyskrapere ol.).

 

For å få en optimalisert radar og lengst mulig rekkevidde snevrer man inn området som signalet sendes til. For å kompensere for dette, kan selve antenna beveges for å sende og motta signal fra et større område.

 

Kort fortalt er en radar en sender og mottager som bruker samme frekvens (ikke samtidig da...) med en indikator koblet opp mot mottageren. Vanligvis bruker man én antenne og setter på noen kretser som sperrer for mottak når det sendes og motsatt.

 

Mer eller mindre på samme måte som flaggermus jakter og navigerer. De nye jagerflyene ligner jo ganske mye utseendemessig og styringsmessig (iallefall close combat versjoner) på en flaggermus når det gjelder manøvrering. Mye å lære av naturen!!!

 

Ground mapping
Radaren har to typer mapping modes (mapping mode betyr enkelt forklart at den viser frem ting). Den ene er ground mapping, som brukes til å se landskapet, (kjekt for å se om noen prøver å skyte deg ned...) bruer, byer, øyer ol. Terrenget vil reflektere radiostrålene forskjellig. Ting som er lyse i sollys kan ofte bli svarte på radarskjermen og motsatt. Derfor er det viktig at piloten vet hvordan han skal tolke fargene og intensiteten av det som blir vist på skjermen.

 

Weather mapping
Dette er en veldig viktig funksjon, siden det lar flygeren se hvordan været er foran flyet i virkeligheten, for selv om vi gjerne skulle tro på Teisen og de pene damene på Tv2 så stemmer ikke alltid det de sier, fordi været forandrer seg, og flytter på seg. Ved hjelp av værradar (weather mapping radar) kan man nå lett unngå å fly inn i tungt regn, turbulens og stormer. Man kan simpelten fly rundt dem. De detekteres fordi vann reflekterer godt radarsignalene. Derfor vil mer regn gi mer signal tilbake til mottageren, og intensiteten øke. På skjermen til piloten ser han/hun regnemengden etter farge, hvor dårligst vær vil komme frem som sort, eller røde, alt ettersom der er sort/hvitt eller fargeskjerm han/hun ser på.

 

Waveform sync og sendefunksjon
Synkroniserings signalene for radaren genereres av et krystall i indikatoren. Frekvensen på 99Hz telles ned, og sendes til R-T enheten der den styrer og gir tidssignal til transmitter og andre ting som trenger synkronisering av tid (som mottakeren). Tids-sync signalet sendes til waveformkretsen, som består av en monostabil multivibrator, STC generator, AGC gate generator og en triangulær wave generator.

 

Den monostabile multivibratoren produserer en 240ms pule i sendemodus, som sendes til modulatoren og trigger hovedmodulator SCR. Det du da får ut er en 3,5 ms negativ puls på ca. 250V, 100A som så føres videre til pulstransformer som gjør det om til en negativ puls på 3,5ms, 5000V, 5A. Denne pulsen aktiverer (setter spenning over) coax magnetronen i 3,5ms. Når den blir aktivert lager den et radarsignal på 10kW styrke, med en frekvens på 9345MHz, +-30MHz. Dette skjer ved å tilføre den negative pulen på katoden, og jorde anoden. På grunn av utformingen begynner feltet å svinge med nettopp denne frekvensen. Dette signalet blir så ført ut til antenna og sendt ut mot landskapet/ skyene for å finne ut hva som finnes der.

 

Mottak og AGC
R-T enheten har en dobbel superheterodyne mottager. Når radarsignalet har vært ute og hilst på en fjelltopp, eller en vanndråpe kommer det løpende tilbake og hopper inn i antenna som et ekkosignal, blir sendt til en 4 porters E-plan sirkulator, videre gjennom en TR limiter (som er der for at mottageren ikke skal bli skadet dersom et fly prøver å radarsense på nærthold, at utgående pulser ikke skal bli tatt opp før de har blitt svakere av avstanden, og for å beskytte på bakken, i hangarer ol.) og inn i signalmixer 1.

 

I signalmixer 1 blir ekkosignalet mixet sammen med et signal som holdes konstant 60MHz over det utgående signalet, og mixet sammen blir da forskjellsfrekvensen selvfølgelig 60MHz. Det signalet blir så sendet viderer til en forsterker optimalisert for 60MHz signaler. Det går så til signalmixer og forsterker 2, hvor det mixet sammen med en annen frekvens så utgangssignalet blir 4,5MHz. All denne mixingen er for å minske støyen på signalet. Jo lavere frekvens, jo mindre støy. 4,5MHz signalet blir så forsterket og sendt til videomottageren. Dette signalet blir integrert i video-integratoren, så sendt til comparator kretsen hvor amplituden på det inkomne signalet blir sammenlignet med forhåndsdefinerte verdier (her kan man feks. legge inn detektering av forskjellige våpentyper, luft/bakke styrker ect.), og sendes kodet via 4 utganger. Den ene går til indikatoren som "data 2", "data 2" signalet, samt to andre blir bearbeidet av enkoderen og sendt til indikatoren som "data 1". "Data 1" og "data 2" represeterer en 2-bit binærkode av ekkoets amplitude. Den siste utgangen fra comparatoren blir integrert og sammenlignet med et d-c nivå, og så ført tilbake til 60MHz forsterkeren som en tilbakekoblet gain-control.

 

Inngangen blir sperret de første 3ms etter sending av AGC gate generator, som fjerner muligheten for at sendt signal kommer inn i mottageren.

 

AFC - automatic frequency control
Det er denne enheten som gjør at det alltid er et referansesignal på 60MHz over det sendte signalet. Den justerer hele tiden, fordi frekvensen på det utgående signalet kan variere, og blir endret av temperatur og tid.

 

AFC’en har to kretser, en analog og en digital. Kort sagt kan man si at den analoge delen er fininnstilling, og at den digitale er en grøvre kontroll og innstilling.

 

Altså: når kretsen jobber er oscillatoren konstant 60MHz over senderfrekvensen. Dette gjøres ved å kontrollere likespenningen til en varactor på inngangen til oscillatoren, og derav hele tiden forandre frekvensen.

 

Dersom en frekvens kommer inn som ikke er innenfor 60MHz +-1MHz vil utgangen fra mixer 1 bli høy og sette igang en summing amp via en "divide by 64" krets, som langsomt vil øke spenningen som blir påført krystallene, fram til signalet er kommet innenfor den nye 60MHz +-1MHz. Diskriminatoren vil så få et signal, og utgangen fra summin amp vil gå lav. telleren blir stoppet, og den analoge delen får kontrollen igjen, og vil holde differansen på nøyaktig 60MHz.

 

STC - sensetivity time control
ungangen fra STC pulsgenerator blir koblet til mixer 1 (60MHz preamp), hvor den øker mellomfrekvens kretsens gain, med hensyn til størrelse på radar reflektoren. Dette vil normalisere målene når iso-ekko kontur muligheten er valgt.

 

Monitoreringsfunksjoner
Feilmonitoreringskretsen får et lys til å tenne på indikatoren når en feil blir detektert i afc, mottagerkretsens eller senderkretsens "pulserende" deler (radarbølger). Andre ting som overvåkes er sender (transmitter)

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish