Alle merket det, at noe var skjedd.
Hvorfor skulle jeg lenger føle meg redd?
Men tiden viste, og jeg vet det nå.
At den jeg burde frykte, var den jeg kunne få.
Tårene såret, var kjærligheten omme?
Jeg skulle jo sett at dette måtte komme.
Men redselen ble værende, frykten for å miste.
Håpet om at dette ikke var det siste.
Jeg ønsker deg mer enn alt jeg kan få.
Visste du det ikke da, så vet du det nå.