Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den lille byen ved havetSkriv ut Utskrift
Den lille byen ved havet handler om en jente som oppdager en bortgjemt by inne i en hule.
Bokmål - FortellingForfatter:



Jorden styrtet sammen under føttene hennes, og hun raste nedover. Steiner, jord, sand & gresstuster strømmet nedover skrenten. Hun skrek, mistet balansen og skled nedover på ryggen. Og så var hun nede. Sand og jord i munnen og i håret. Hun børstet seg. Hele bakken hadde falt sammen i et dypt søkk. Foran henne åpnet det seg en hule, en stor hule, nesten en tunnel. ”hallo!” ropte hunn inn i mørket. Lyden av ropet ble kastet tilbake, det gjallet og sang innover i hulegangene. ”dere må komme!” ropte hun til de andre som var sammen med på denne utflukten. ”jeg har funnet en hule” dypt der inne hørte hun en annen lyd, en buldring. Hun rygget sakte bakover. Hun pustet tungt. Dunk! Hun falt. Hun kom seg på beina og styrtet mot huleveggen. Buldringen fulgte etter henne. Men så. Hun stoppet opp. Så skjønte hun at det var magen henne som rumlet. Hun tørket svetteperlene fra panna og gikk sakte men sikkert innover i hulen. Det var mørkt, veldig mørkt. Hun kunne ikke se hendene framfor seg. Hun kom på at hun hadde mobilen i lomma, og satte på lyset. Hulen var liten, hun kunne ikke skjønne at hun hadde kommet seg inn. Det dryppet vann fra taket, og luften var fuktig. Hun så et lys! Langt, langt inne. Et lite lys som skimtet sterk. Hun løp, hun spurtet nærmest mot det lille lyset. Så, hun er framme, det lille lyset var ikke lite. Det var en huleåpning. Hun gikk sakte mot åpningen. Hun kikket ut! Der var det en trapp, en trapp ned til en liten by. Den lå merkelig nok ved havet, fordi hun luktet salt sjø.

 

Hun løp ned trappen og ned i landsbyen. Det var masse mennesker der som hadde samlet seg for å se denne merkverdige jenta som kom ut av fjellet. Hun nærmet seg enden av trappa og saknet på farten. Menneske mengden var nesten på vei oppover trappa for å ta henne i mot. Nå, endelig nede. Menneske mengden ble helt stille ..! hun sa ganske høyt: ”hei! Så deilig det er å komme hit! Jeg har gått fra midt i skogen på andre siden av fjellet. Jeg falt ned en skrent og kom til en hule. Jeg gikk gjennom hulen og kom så hit.” mengden med mennesker var helt stille i to sekunder, før de brast ut i vill jubel! Så kom en av dem med et stort smykke(sikkert lederen) og sa: ”Du har funnet en vei inn her! Ingen har på 400 år besøkt oss her i byen. Det er ingen vei inn eller ut herfra bortsett fra havet, har våre forfedre sagt i mange år. Men du har klart dette, du har funnet en inngang.” Sophie, som jenta heter, måpte! Hun hadde ikke trodd at hun skulle kommet til en bortgjemt by ved havet, da hun gikk inn i hulen! BULDRE! Alle ble stille..! ”Beklager!” sa Sophie. ”det er bare magen min. jeg har ikke spist på en god stund nå!” ”Kom” sier en mann med forkle og kokke hatt. ”jeg er bakeren her i byen, hjemme hos meg kan du få så mye brød og kaker du klarer å spise!” Og det var ikke noe Sophie kunne si nei til. Hun bestemte seg for å bli hos det hyggelige folket i den lille byen. Hun ble boende hos bakeren og alle i byen var glad i henne.

 

De hun var på utflukten med trodde at hun hadde slått seg i hjel i fallet. Så hjemme i byen hun kom fra holdt de begravelse og minnestund over den antatte døde jenta Sophie! De sørget i flere år til ingen nytte.

 

Sophie hadde glemt byen hun kom fra for hun hadde fått så mange koselige venner i den lille byen ved havet. Hun hadde startet et nytt og mer spennende liv.

 

SLUTT




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish