Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
DrivhuseffektenSkriv ut Utskrift
Tar opp problemstillingene rundt drivhuseffekten.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


”Drivhuseffekten” er et av mange nye miljøproblemer som har oppstått i moderne tid, og blant de største. Konsekvensene berører hele jordkloden, det er derfor et globalt miljøproblem. Med drivhuseffekten dukker det opp mange spørsmål:

  • - Hva er det?
  • - Verdenssamfunnets påvirkning?
  • - Samfunnsborgeres påvirkning?
  • - Konsekvensene?

 

Dette er spørsmål jeg skal finne svar på, og jeg skal prøve å legge vekt på hva jordas befolkning som enhet gjør for å påvirke drivhuseffekten, gjennom forurensning, lover og avtaler, og hvordan det virker tilbake på oss

 

Drivhuseffekten er av mange et misoppfattet begrep. Det er ikke et onde som må bekjempes, men noe som er helt nødvendig for at det skal være levelig på kloden vår. Hadde det ikke vært for drivhuseffekten ville det på jordoverflaten vært en gjennomsnittstemperatur på –18 grader celsius. Atmosfæren inneholder en rekke gasser, drivhusgasser (blant dem CO2), som fungere som glasset i et drivhus. Dette fører til at en del av varmen jorda stråler ut, blir sendt tilbake til jordoverflaten, men når mengden av drivhusgasser øker vil også temperaturen på jorda øke. Det er her vi kommer inn på miljøproblemet. Dette er bare en teori, ikke vitenskapelig bevist, men akseptert på et internasjonalt plan.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Forklaringer:

 

Absorbere: Ta til seg
Reflektere: Kaste tilbake

 

Illustrasjonen viser hvordan Solstråling blir tatt opp av jord overflaten, sluppet ut igjen og tatt opp av drivhusgassene som igjen igjen sender det tilbake til jorda.

 

Med den industrielle revolusjonen kom også en kraftig økning i drivhusgasser. CO2 (Karbondioksid), som er en av de viktigste drivhusgassene, har hatt en nivåøkning på 30% i løpet av de siste 150 årene. Det er CO2 utslipp som er den største trusselen. Med den industrielle utviklingen ble etter hvert samfunn over hele verden (For det meste I- land) basert på fossilt brensel, og det er dette brenselet karbondioksid kommer fra. I dag er dette energikilden for mer enn 80% av energiforbruket i verden, da sier det seg selv at det er problem som må tas alvorlig. Det er derfor alternative energiformer som ikke er avhengig av fossilt brensel blir forsket på, bla. Vindkraft, bølgekraft etc, men fossilt brensel blir som regel foretrukket fordi det er billigere og enklere.

 

Det er som sagt i I- land problemene er størst. Sammenligner vi USA med alle U- land i verden viser det seg at USA, med 5% av verdens befolkning, står for ca 25% av CO2 utslippet – det samme som alle U- landene, med 80% av verdens befolkning! Men uansett I- eller U- land, så er dette et globalt miljøproblem, og fordi vi i dag ikke kjenner noen metoder for hindre at CO2 vi slipper ut skal ende med å skade oss, må vi redusere utslippene. Internasjonale avtaler og møter er derfor viktige tiltak for å hindre denne utslippveksten. Problemet med drivhuseffekten ble for første gang i moderne tid tatt opp på FNs miljøkonferanse i Stockholm 1972, men konkrete avtaler om reduksjon kom ikke før Rio- møtet i 1992. 154 land signerte da en klimakonvensjon som gikk ut på at landene skulle i år 2000 ha stabilisert CO2- utslippene på 1990 nivå. Den var da bare moralsk bindene og mange land ville ikke møte kravene. Det var derfor et stort steg i riktig retning da Bill Clinton i 1993 erklærte at USA ville stabilisere sine CO2 utslipp på 1990 nivå innen år 2000. Og da 50 land ratifiserte (godkjenner) konvensjonen i 1994 ble den en internasjonal lov.

 

Tre år senere ble den berømte Kyoto- avtalen utarbeidet, den er historisk, i og med at industrilandene faktisk forpliktet seg til å redusere klimagass- utslipp. Avtalen går ut på at industrilandene redusere de samlede utslippsmengdene til ca 5% i år 2010 i forhold til 1990 tall, men med den forventede økningen tatt i betraktning vil reduksjonen bli på opp mot 30%. Ikke alle land må redusere på samme nivå, og noen land har allerede et utslipp som ikke trenger reduksjon - det er her kvotehandel kommer inn. Norge var et av de landene som kunne øke utslippene sine (ca 1%), men tall fra 1999 viser at det økte med 2% fra 1998 nivå. Det er åpent for samarbeid over landegrensene, slik at land som ikke kan nå sine målsetninger kan kjøpe kvoter med utslipp fra land som har redusert mer enn de behøver. Man er altså ikke forpliktet til å gjennomføre reduksjonen i eget land. Men i utgangspunktet ble viktige industrisektorer pålagt et reduksjonsbeløp: EU 8%, USA 7% og Japan 6%. Dette sammen med at landene ble pålagt å gjennomføre tiltak innenfor egene grenser, og ikke bare basere seg på kvotehandel, var to viktige prinsipper i avtalen. Avtalen vil tre i kraft og bli juridisk bindene når minst 55 land som står for 55% av utslippene har ratifisert den. Punktet i avtalen som tok for seg kvotehandelen ble utsatt til miljøkonferansen i Buenos Aires året etter, men heller ikke her ble det vedtatt noen regler for denne handelen, og ingen avtaler ville bli tatt før den sjette klimakonferansen i år 2000.

 

Blir Kyoto- avtalen vellykket betyr det, ifølge FN’s generalsekretær Kofi Annan, hjelp for å oppnå de mål som ble satt på Rio- møtet, Bl.a.:

  • Bytte til energisystemer som tar vare på atmosfæren vår (alternativ energi).
  • Forandre livsmåten så vi ikke forbruker på samme nivå som nå, og dermed påvirker drivhuseffekten negativt.
  • Begrense befolkningsveksten for å lette på behovet på drivhusgasser
  • Hindre ørkenspredning ved å få kontroll over landskapet, bl.a. ved å plante trær. Dette vil få en positiv effekt også for drivhuseffekten. Men Kyoto- avtalen vil ikke løse alle problemer, men den kan hjelpe med å få gjennomført mer av den store målsetningen om en gang å få nasjonale lover forbundet med redusering av klimatruende gasser. Dette er et langsiktig mål som er vanskelig å jobbe mot, noe fordi problemet ikke er forstått fult ut av vitenskapen, og heller ikke bevist. Det kan jo være at dette ikke er noe problem i det hele tatt, at klimagassen vi slipper ut ikke vil ende med å forandre verden vi bor i. Men selv om vitenskapen har rett kan det jo være at vi ikke ser noe til konsekvensene før langt inn i fremtiden. Dette er faktorer som vanskeliggjør arbeidet med drivhuseffekten

 

Hva skjer hvis vi feiler, hvis vi ikke får redusert utslippene radikalt? Konsekvensene vil være fatale, og omfanget vil være stort. Hovedteorien går ut på at om drivhuseffekten vokser vil vi oppleve en global oppvarming. Men har denne oppvarmingen allerede begynt? Målinger indikerer at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med mellom 0,3- 0,6 grader fra 1860, og havnivået har vokst med 10-25 cm i samme tidsrom. Forskere mener at temperaturen i de neste 100 årene vil øke med 1- 3,6 grader, og som resultat av dette vil menneskene oppleve både nye og større trusler. Men forandringene kan komme fortere, i løpet av 10 år, og ikke nødvendigvis behagelig viser nyere forskning. Havnivået vil øke med 15- 90 cm og havsirkulasjonen vil forandre seg. Dette kan og vil føre til at lavtliggende landområder vil bli lagt under vann, og at land som Norge som er avhengig av Golfstrømmen for å opprettholde varmenivået vi har i dag, vil bli kaldere. Men det er ikke bare mengden vann og forandring av vannstrømmer som er en trussel, også skog, helse, og værforhold vil bli berørt. Skogens evne til å fornye seg vil bli påvirket ved kun 1 grads økning, og dessuten vil store skogsområder forandre funksjon og vegetasjon. I et varmere samfunn med stor flomaktivitet vil smittsomme sykdommer øke voldsomt, og farlige sykdommer som malaria vil få et større omfang, m.a.o. gambler vi med den menneskelige helse i vår søken etter mer energi. I 1998 ble det rapportert av FN av at det var flere mennesker på flukt som resultat av ekstremt vær og naturkatastrofer, enn av krig. Disse naturfenomenene er for det meste menneskeskapt gjennom klimaendringer påstår Kofi Annan. ”El Nino”, værfenomenet i Stillehavsområdet som forskere tror påvirker været verden over gjennom minkende nedbør, tørke og flom, vil, ifølge mange vitenskapsmenn, øke både i varighet og hyppighet.

 

Har vi ingen sjanse? Lever vi i en dødsdømt verden? Det jeg til nå har skrevet tyder på at vi er på vei mot å utrydde oss selv i den nære fremtid, hvis ikke industrilandene tar tak og rydder opp i det sølet de har forårsaket. Men som tidligere sagt er dette bare en teori, og som vanlig finnes det motteorier. Mange forskere peker på solens aktivitet, og mener at man må finne ut hvor stor del av drivhusgassene som er skapt av solen før man skylder på menneskeskapte utslipp. De tror den globale oppvarmingen i hovedsak er forårsaket av solen, og at internasjonale avtaler om reduksjon i utslipp ikke er nødvendig i den samme grad som nå. Pengene burde bli brukt på andre miljøproblemer, hevder de. Men uansett har drivhuseffekten for alvorlige konsekvenser til at man skal ignorere den før det har blitt motbevist, og en ting er sikkert: Det er i hvert fall ikke for lite drivhusgasser i atmosfæren vår.

 

Kilder:

  • www.Apollon.uio.no/apollon03-98-04sol.html
  • www.cop3.de
  • www.greenpeace.no.9kampanje/1klima/merom/konsekvenser.htm
  • www.unfccc.int/resource/iuckit/index.html
  • www.bellona.no
  • www.vestfoldnett.no/innsikt/GAIA/g3/om.htm
  • www.daria.no/skole/?tekst=438



annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish