Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
HøstSkriv ut Utskrift
En lunefull, men godt skrevet historie.
Bokmål - NovelleForfatter:



Kronbladet snurret rundt og rundt, til det traff vannflaten. Siris fingre nappet forsiktig blad etter blad løs, og lot dem alle falle samme vei som det første. Et øyeblikk senere var det bare den gule knoppen tilbake av prestekragen. Hun fulgte de hvite kronbladene med øynene der de seilte som små sivbåter med vannet i den lille bekken. Til sist ble de borte der bekken gjorde en liten sving til side for en stein. Langsomt lot hun blikket gli langs bredden på andre siden av bekken, stoppet ved en stor bjørk, og fulgte den hvite stammen oppover. Bjørka var i fullt sommerskrud og strakk sine bladfylde greiner vidt omkring seg. Hun løftet blikket litt til og så opp mot den pastellblå sommerhimmelen som liksom ingen grense hadde. En lett og gyllen sky gled sakte mot treet, og greinene omfavnet den som om de var et elskende par. En varm og leken sommervind rusket lett i hennes lyse, lange hår, og hun la seg stille bakover i gresset. Hun følte en egen ro i seg og det svake suset fra bekken hørtes fjernere og fjernere, for så å bli helt borte.

 

En ung jødekvinne lå på kne ved Nilen og vasket klær for sin eier. Som trellkvinne i huset til en egyptisk handelsmann, var hennes oppgave å holde hans tøy rent og stelt. Kvinnen syntes hun hørte noe, noe som lignet på barnegråt, men trodde først at hun hørte feil. Igjen hørte hun det, tydelig barnegråt fra den sivbevokste elvebredden. Stakkars liten tenkte hun, da hun fant den lille nakne gutten. Instinktivt tok hun den nakne og kalde guttungen og la han inn på barmen sin. På vei hjem til landsbyen raste tankene gjennom hennes hode, hva skulle hun gjøre, og hva ville hennes eier si? Hun visste at hun måtte ta med barnet til han, og spørre om hun kunne beholde det. Etter å ha blitt stelt og fått i seg litt grøt var den om lag ett år gamle gutten i fin form. Hans eneste mèn var et bredt sår, nesten sammengrodd, over ene øyet.

 

Trellkvinnens eier lot ikke henne beholde barnet, siden det ikke var omskjært og derav ikke jødisk. Etter kort tid ble gutten overlatt til et barnløst egyptisk par, som bodde mange dagsreier lengre syd. Kvinnen bar lenge på sorgen inni seg over å måtte gi fra seg gutten. Hverdagen ble som før igjen, men i sitt hjerte ville hun alltid føle at noe var blitt borte.

 

Uroen fortsatte blant jødene, og en av faraoenes sendemenn til utkanten av riket var blitt stukket i hjel. Stattholderen i provinsen bestemte seg for å statuere et eksempel for å skremme jødene til ro. Han valgte ut et par landsbyer og bestemte at alle jøder i disse skulle drepes. Soldater ble sendt inn og startet sin blodige gjerning. I en liten hytte reiste en gammel kvinne seg opp fra stolen da den egyptiske soldaten kom inn. Et lite øyeblikk visste hun, elsket hun, og tilga det som skulle skje. Et hvitt arr syntes under hjelmens kant mens soldaten svingte sverdet i en kraftig bue.

 

"Min lille engel hva er det med deg," pikens mor sitter på sengekanten og stryker varlig hånden sin over hennes kinn. Bildene blir utydelige, viskes bort, og hun blir helt våken. Svetten ligger i blanke dråper på hennes panne og hjertet slår heftig. Drømmen er som fastbrent i hodet hennes. Hun reiser seg og legger armene om morens hals. "Jeg hadde en intens og rar drøm," hvisker hun lavt til sin mor. Legger sitt kinn mot morens og to dråper av urhavet blander seg på sin ferd inn i det evige kretsløp.

 

Utenfor et svakt opplyst vindu rister oktober-vinden de siste bladene løs fra tunbjørka. Tar dem med på en virvlende flytur for så å la dem legge seg til ro på en høstvåt jord. Naturens voldsomme sløseri med materie og krefter, i et øyeblikks sommer, for så å ta alt tilbake til seg igjen. For å skape nytt må gammelt forgå.

 

Den gamle kvinnen innenfor vinduet, enser ikke årstidenes drama, der hun sitter med en over femti år gammel skrivebok foran seg. Hun lukker stille boken og legger den forsiktig tilbake i skuffen. Fortellingen hun selv skrev for så lenge lenge siden, rører ennå ved henne. Hun har en følelse av at det liksom strammer litt om brystet hennes.

 

Hun tar av seg brillene, reiser seg møysommelig opp, og forlater rommet.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish