Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
HumanismenSkriv ut Utskrift
Om humansismen grunnlag og mening
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Humanisme... mange lurer kanskje på hva dette ordet betyr!? Ordet kommer av human, som betyr menneskelig eller menneskevennlig, og i dagligtalen bruker vi human som vennlig, snill og omsorgsfull. Ordet human forteller vell mye om hva humanismen bærer med seg, man sier at en humanist er en som setter menneskelivet og menneskeverdet i sentrum for alt annet, og ikke lar hværdagen styres av ånder, guder og andre overtroiske "vesen". Men der i mot en humanist bryr seg om menneskeverden, fornuft, muligheter og rettigheter. For det er jo nettopp dette hværdagen styres av, å ikke av en "Gud". Jeg har ihværtfall aldri opplevd at en gud kommanderer meg til å gå å vaske koppene eller gå ut å slå plenen, men det er MENNESKENE som gjør dette. Å heller ikke har en gud/ånd kommet å trøstet meg når jeg er lei meg eller trenger omsorg, men det er nettopp menneskene som gjør dette, å styrer verden og hværdagslige problemer. Hvis alle hadde gitt faen i hva som skjer rundt oss ville heller ingen andre komme å ordne opp i problemene som ville oppstå. Det er nettopp dette man prøver å få frem gjennom humanismen, at rettferdighet og fornuft er viktig og at det er menneskene som styrer dagene å ingen ånder.

 

Man kan si at Humanismen har tre sentrale røtter: Klassisk gresk periode, Renessansen og opplysningstida. Sokrates regnes som den "første" humanist; han levde på 400-tallet før kristus i bystaten Aten. Sokrates hadde stor tiltro til menneskets fornuft, problemet var bare å få menneskene til å komme med selvstendige tanker og meninger, som han prøvde å "utvikkle" ved å gå rundt på torget i Aten og formiddle tankene sine og stille spørsmål til folk han traff i gatene. Gjennom å stille spørsmål prøvde han å provosere fram tanker og egne meninger fra folk, for han mente at sannhet, godhet og fornuft burde styre mennerskets liv og måtte derfor prøve å få folk til å bli mer selvstendige for å kunne yte dette. Mange mener at Sokrates fungerte som en slags jordmor, han fikk folk til å føde viten og hjalp dem til å komme fram med indre kunnskaper. Han mente også at det var en sammenheng mellom innsikt og atferd; hvis menneskene hviste hva som var rett ville de velge det gode. God innsikt ville føre til god attferd sa han.Manger ergret seg over måten Sokrates prøvde å "hjelpe" folk på, at han gikk rundt i fillete kjortel å prøvde å få folk til å ta stilling til virkeligheten, For det var jo ikke alle som hadde samme meninger som dette enkeltmennesket. Og Sokrates ble til slutt satt på tiltalebenken, anklagen han fikk var at han prøvde og lede ungdommen på villspor og ble dømt til døden pga dette og at han ikke trodde på statens guder. Tenk da bli henrettet bare for sin egen tro å sine egne meninger, hadde det vært slik i dag tror jeg ikke det hadde mange mennesker igjenn på jorda, for nå har vell egentli alle sin egen lille tro. Men Antikken som Sokrates levde under ble kalt humanismes vugge på grunn av at det var i denne tidsperioden det hele "startet".

 

Også var det renesanssen, som betyr gjennfødelse! Denne tidsepoken betegner den kulturhistoriske perioden (1400-1500 tallet) der det ble ny interesse for gammel gresk og romersk kultur, og tankene fra antikken ble "født på ny". Tankene var vell de samme som da sokrates levde, men nå ble sokrates "oppfulgt", hans drøm ble virkelighet... Menneskene begynnte å ta selvstendige valg og tankene ble frie, og denne gangen kunne ingen henrettes, folk hadde nemlig fått øynene opp for virkeligheten. Ikke bare humanetikkerne var enige med sokrates. Men også de kristene høyttroende kom med egne tanker, det ville ikke nødvenidgvis si at de måtte skifte tro, men der i mot å komme med egne meninger, å kunne stå for sine valg var et stort fremskritt for menneskene. Men også i epoken var kirka og kristendommen veldig framhevet i forhold til før, og hvis noen tvilte på det kirka sto for kunne de risikere å bil dømt for døden og bli brennt på bålet.

 

En viktig person innen renesanssen var Leonardo da Vinci, han var italiener og levde på 1400-tallet, han var kunstner og fokuserte veldig på meneskekroppen og prøvde å få frem virkeligheten, han mente at kroppen og nakenhet ikke skulle være noen skam lenger, dette var vel typisk for renesanssen, at folk ville få fram virkeligheten. I renesanssen fikk man et nytt menneskesyn, men fikk en ny tro på mennesket og dets verdier og muligheter. Man fikk også en ny livsstemmning, Renesanssehumanistene gledet seg over livet her og nåde følte seg hjemme nå og var preget av opptimisme. Ogman fikk også et nytt verdensbilde, naturen ble sett på sim positiv, noe menneskerne kunne nyttegjøre seg av og glede seg over.

 

Opplysningstida er en betegnelse på siste halvdel av 1700-tallet. På denne tida ble tanker og meninger fra renesanssen levende, ordet opplysinig kan bety lyse opp, spre kunnskap og informere. Som et kjennetegn på opplysningstida sier vi at folk hadde stor tro på den menneskelige fornuften. Sammenlignet med både antikken og renesanssen har alle tre "røttene" et preg av fornuften, det er liksom den som ligger i sentrum av alle tre epokene.

 

Det Humanistiske Menneskesynet

 

Hovedtankene i menneskesynet deler vi inn i tre deler: Det myndige menesket: Vi sier at mennesket er frigjort fra autoriteter, det kan bestemme over seg selv å være herre over seg selv og ingen andre, de har ingen tro men er fritenkere og tror på seg selv og mennesket. Man kan ikke si at det ikke finnes noen gud for det har ingen svaret på og man kan heller ikke si at det finnes en gud, for dette er tanker og meninger man gjør seg selv. Mennesker som tenker slik kaller man agnostikkere, de er ikke sikkre på sin tro og har ikke gjort seg klare meninger om det finnes en gud eller ikke, jeg tror at de fleste mennesker er agnostikkere; om man er humanetiker vil det nødvendigvis ikke si at du ikke tror på en gud, for mange humanetikere er agnostikkere, men også mange er ateister, det vil si at man ikke tror på en gud, de er "gudsfornektere".

 

Det gode mennesket: Det mener at kunnskap om det gode fører til at man handler rett og galt i forskjellige situasjoner. Mennesket har stor verdi og mange muligheter.

 

Mennesket som åndsvesen: Mennesket er et åndsvesen, det vil si at det har evener og muligheter som over går andre vesens/skapningers muligheter. Det har frihet og mulighet til og skape og utføre noe gjennom arbeid, medmenneskelig engasjement og kunstnerisk virksomhetMen mennesket lever her og nå, og humanistene avviser at menneskene har et "liv etter døden".

 

Det er enkeltmennesket som teller!!!!!!!


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish