Av alle tusen mennesker i verden velger vi ut en person, den personen. Som vi legger all vår sjel til, som får all vår kjærlighet. Ofte finner vi den rette ved første forsøk, andre ganger må vi søke flere lenger. Kanskje uten svar, men når man finner den spesielle. Da flyver vi uten vinger, kjærligheten gjør oss blind. Vi legger ut på den reisen i våre liv som vi ønsker aldri ville ende. Fordi den kjærligheten er sterkest og ditt alt, men vi ser det ikke. Bare i det siste øyeblikk, når vi står i et veikryss og må velge hvilken retning vi ønsker. Vi følger vårt hjerte eller følelser. Kanskje vi ikke har en vei å gå til, dette er stopp. Aldri er ting sikkert.

Jeg ser meg selv, fjese mitt og hele kroppen min. Krøpen isammen, ønsker å reise vekk. Mascaraen har lagt seg i under øynene som et tykkt lag, ansikte er rødere enn vanlig. Brunkremen har klitt av. Jeg ser meg selv, den knuste meg. Fult av sorg og tap, jeg er knust. Jeg lukker de mørke øynene mine og ser tilbake til de.

Helt siden jeg tok mine første steg inn på Velrøy Ungsomskole og begynt å trene friidrett på Velrøy har jeg hatt han i mine tanker. Han er springter, og springer 60 meteren fortere enn alle andre gutter. Han er høy og har mørkt hår, de blå øynene kan vi ikke glemme. Han har størrelse 43 i sko og med sin atletiske kropp tar han seg vell ut i springekler. Alt vet jeg om han, adressen og historier fra hans barndom. Det har seg sånt, når vi blir forelska er slike ting viktige. Vi vil vite alt om vår store kjærlighet. Det var på klubbturen til NM i Oslo kjemien mellom oss ble til, og etter den langhelgen var vi som fluer på hverandre. Våre dager gikk til skolen, friidrett og bruke tid med hverandre. Hans navn var Hannes og gikk andre åre på vidergående, to år eldre enn meg. Hannes var den gutt som gjore alt for at jeg skulle føle seg vell. Han gikk alltid i det tempo jeg ønsket og jeg følte aldri noe press. Om dagene når vi tilbringde tid sammen kunne vi slappe av på sofaen, kikke tv og snakke. Vi kunne snakke i timer, om alt og ingenting. Hadde jeg noe på hjerte, lytte Hannes. Han gav meg kjærlighet og all trøst jeg trang fant jeg i han. Etter to uker, ble vi offentlige kjærester. Aldri før hadde jeg følt deg sånt. Han var ikke min første kjærlighet, men min største. Jeg kunne sitte i timer å kikke han i øynene, si de tre sterkeste ordene som finst og de kom direkte rett fra hjerte mitt. «JEG ELSKER DEG»!

Etter tre månder med partnerskap velger vi å gå litt lenger. Vi velger å utforske hverandre mer, og vi opplever det av ekte kjærlihet. Min kropp mot hans, alt er ekte og ærlig. Alt er mellom oss, bare oss. De eneste som eksisterer får meg. Å kjenne hans varme. Gjennom disse tre måndene har jeg glemt alle andre, Hannes blir alt for meg. Ofte får jeg høre fra min mor at jeg må være forsiktig å ikke knytte får tett bånd, alt kan skje. Jeg kjenner Hannes, min kjære som jeg kjenner godt nok til å aldri ville såre meg. Mitt fokus går på hva vi har nå, ikke hva som vil skje i framtiden.

Etter et halv år bestemmer vi å feire det. Vi koser oss med biff og pasta hjemme hos Hannes, alene – bare oss to. I drømmene mine foralltid oss. Hannes legger til en seriøst stemme og sier, han har noe vi må snakke om. «Jeg vet du sikkert ikke føler der samme som meg» «Jeg elske deg, du trenger ikke si der! » legger jeg til. Han stønner og ser meg med noen øyner som sier at noe er gale. «Følelsene jeg hadde for deg for et halv år siden har endre gjennom de siste ukene. Vi er unge og har et liv foran oss, jeg tror ikke vi ønsker allerede å binde oss så sterke. » «Din jævel.» Er alt jeg får fram, alt jeg kan huske jeg sa. Jeg slipper tak, jeg springer ut av Hannes sitt hus, jeg springer vekk. Fra alt. Hjerte mitt gikk I ruiner, jeg er tapt I mine tanker. Jeg heter Anne, eller jeg har ikke et navn. Jeg er ingenting, men evig skal jeg elske deg Hannes!

Se lyset i våre hjerter er tent, så lenge flammen er der. Tar den slutt, vil lyse blåse ut. Alt blir svart og nifst. Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi kan velge høyre, venstre – alene? Hjerte er sveket av mørke. Det har mistet sin kjærlighet.