Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
"L", "Doppler" og "Naiv.Super." av Erlend LoeSkriv ut Utskrift
Særemne om hovedpersonene i bøkene "L", "Doppler" og "Naiv.Super." alle skrevet av Erlend Loe.
Bokmål - SæremneForfatter:

Problemstilling:

Min problemstilling er å gjøre rede for hvordan og i hvilken grad hovedpersonene i L, Naiv Super og Doppler utvikler seg i løpet av bøkene. Forfatteren av alle bøkene er Erlend Loe.

 

Innledning:

Jeg valgte tre bøker av Erlend Loe fordi jeg har lest noen bøker av han før, og syntes de var veldig underholdende, men viktigere: de var relevante i forhold til problemstillingen jeg ville ha. Erlend Loe har et veldig spesielt og lett gjenkjennelig særpreg i skrivemåten sin, som gjør at man får følelsen av at det er mange tanker som flyr omkring i hodet hans når han skriver. Dette gjør at man lett kan sette seg inn i bøkene hans og bli raskt kjent med hovedpersonene.

 

Jeg kommer til å bruke tid på å sammenligne hovedpersonene i de tre bøkene, fordi jeg mener det har indirekte relevans til problemstillingen min. Dette mener jeg fordi jeg ut ifra egen erfaring med å lese disse bøkene forstod mer av hver enkelt hovedperson for hver bok jeg leste. Jeg fikk mer innsikt i en bok av å lese en annen. Jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor, men jeg tror det har å gjøre med at jeg trengte noen å sammenligne med og at personene hadde mye til felles.

 

Grunnen til at jeg valgte selve problemstillingen er at jeg mener at hovedpersonene, og personene i bøker generelt er det som bygger opp bøker. Alt bøker gjør er å skildre personer og/eller hendelser, og jeg syntes derfor det var interessant å ta for seg tre hovedpersoner.

 

Kort om L:

L er en mer eller mindre selvbiografisk bok av Erlend Loe. Boken handler om en tur til Polynesia som ble gjort av hovedpersonen, Erlend, og seks andre. Sterkt inspirert av Thor Heyerdahl finner Erlend ut at han vil sette Norge på kartet ettersom han føler at han ikke har bidratt nok til samfunnet. Han har ikke ”bygget Norge”, som han selv sier. Han lager en teori om at Polynesierne kom til Polynesia ved å gå på skøyter over Stillehavet. Han setter sammen en gruppe som skal hjelpe han på reisen. Gruppen består av broren hans, noen venner og noen fremmede han mener har godt grunnlag for å kunne hjelpe han på en slik reise.

 

Kort om Naiv Super:

Naiv Super er en bok om en person som er en outsider i samfunnet. Han overtar leiligheten til broren sin mens broren er i Amerika, og her bruker han mye tid på et bankebrett fra Brio og en rød ball som han liker å kaste mot veggen. Han har en egen måte å se på samfunnet, og er positivt innstilt til andre mennesker, samtidig som han ikke blir overrasket når de gjør dumme ting. Han bruker mye tid på å tenke på små ting som for eksempel hva han likte å gjøre da han var barn, men også store, eksistensielle ting som universet. Boka tar et vendepunkt da hovedpersonen drar til New York for å besøke broren sin.

 

Kort om Doppler:

Doppler handler om en mann som heter Andreas Doppler som bor ute i skogen. Etter å ha vært med i en ulykke bestemmer han seg for å flykte fra et samfunn hvor alle føler at de må være så flinke. Boka handler om livet hans i skogen fra november til Mai, om hvordan han etablerer seg, og man får et innblikk i hvordan livet hans var tidligere, før han flyttet ut i skogen.

 

Generelle fellestrekk ved hovedpersonene og hvordan de blir framstilt:

Det er lett å finne fellesnevnere når det gjelder hovedpersonene i de tre bøkene jeg har valgt. Det er nesten lettere enn å finne forskjeller. Alle tre er menn som bor alene, alle er mellom 25 og 40 (antar jeg), og alle romanene blir skrevet i førsteperson. (Når jeg skriver at jeg antar alderen, er det fordi man aldri får vite alderen til Andreas Doppler, men at han er mellom 25 og 40 er det mest logiske ettersom han har små barn)

 

Alle tre hovedpersoner skiller seg ut i samfunnet, i forskjellig grad:

Erlend i L er den som skiller seg minst ut i samfunnet, men han har likevel noen egenskaper som gjør at han ikke er helt ”normal”. Han er sykelig opptatt av Thor Heyerdahl og av å sette Norge på kartet. For å få råd til dette prøver han å innlede en romanse med en 19 år gammel jente (selv er han 29), fordi faren hennes er direktør for en stort konsern. Han oppsøker også fremmede gutter/menn og spør om de vil være med på ekspedisjonen hans.

 

Hovedpersonen i Naiv Super (som man aldri får vite navnet på), er kanskje den tydeligste outsideren, rent psykisk. Noen ting som virkelig understreker dette er at han leker med leker, blir fascinert av ting som små barn blir fascinert av, og bestevennen hans, Børre, er 20 år yngre enn han.

 

Andreas Doppler tar avstand fra hele samfunnet ved å flytte ut i skogen. Der blir han venn med en elgkalv som han kaller Bongo. Ettersom han ikke har noen å kommunisere med i skogen, prater han med Bongo. I tillegg til dette er han sykelig glad i melk. Han føler at han trenger minst en liter skummet melk hver dag, og han inngår en avtale med en dagligvarebutikk for å få sin daglige dose.

 

Erlend Loe skriver som sagt alle tre bøkene gjennom hovedpersonens øyne. På denne måten blir man veldig godt kjent med dem i løpet av bøkene. Dette gjør også at man kan tenke seg til hvordan de vil handle etter hvert, og selv de rare, nesten syke tingene de gjør virker mer logiske jo mer man har blitt kjent med dem.

 

Naiv Super blir skrevet med veldig korte setninger og enkle ord for å understreke at hovedpersonen er en svært enkel person. Men også de to andre bøkene er skrevet på nesten samme måte, bare ikke like overdrevet. Det forekommer at vanskeligere ord og lengre setninger blir tatt i bruk, men både Doppler og L har en veldig enkel struktur og er svært lettleste på grunn av språket som blir brukt. Det virker som Erlend Loe skriver det første som faller han inn, og han bruker ofte punktum der andre ville satt et komma. På grunn av dette får man følelsen av at alle hovedpersonene er litt enkle.

 

Forskjeller ved hovedpersonene

Den største egenskapen som skiller de tre hovedpersonene er deres forhold til andre mennesker.

 

Hovedpersonen i L er en sosial person som har kontakt med barndomsvenner, god kontakt med sin bror, og han er ikke redd for å bli kjent med nye mennesker.

 

Hovedpersonen i Naiv Super er en innesluttet person som trives best med barn. Jeg antar at det er fordi han identifiserer seg mest med dem. De få voksne vennene han har, har han rare forhold til. Hans beste voksne venn er utstasjonert som meteorolog på en øy nordpå. Med andre ord ser ikke de hverandre så ofte. Han liker å ha kontakt med han, men jeg tror også han liker avstanden.

 

Andreas Doppler er lei av alle mennesker. Han har et veldig negativt menneskesyn. Han mener at folk er for opptatte av å være flinke. Som han sier selv: ”Jeg liker ikke folk”. Enkelt og greit. På en annen side er han begeistret for sønnen sin og ser veldig opp til sin avdøde far. Han ser ut til å ikke ha noe imot mennesker han ikke trenger å forholde seg til, som et lite barn eller en død far.

 

En annen egenskap som skiller hovedpersonene er hvor sympatiske de er. Dette blir selvfølgelig en smakssak, men jeg mener at dette er noe som skiller dem.

 

Hovedpersonen i Naiv Super er mest sympatisk. Han mener alltid det beste med alt han gjør og tenker mye på andre og hvordan han påvirker dem og omvendt.

 

Erlend i L er en mer gjennomsnittlig person. Han tenker en del på seg selv og er opptatt av å bli kjent for oppdagelsene sine. Han gjør ting som å prøve å forføre den 19 år gamle jenta for egen vinning, men er ærlig når han blir avslørt. På den andre siden er han ikke egoistisk når det kommer til å dele æren og berømmelsen med andre, og han er mottagelig for å kalle opp nye grunnstoffer han kanskje måtte finne etter personer som vil hjelpe han med å finansiere reisen hans.

 

Andreas Doppler er den minst sympatiske hovedpersonen i bøkene. Han flytter fra sin gravide kone for å komme så langt vekk fra mennesker som mulig. Han er også egoistisk på samme måte som Erlend, han vil bli husket. For å markere seg selv, reiser han en selvlaget totempæl midt ute i skogen.

 

Utvikling og forandring:

Hvordan hovedpersonene utvikler seg i løpet av bøkene var veldig forskjellig, men de har likevel noen fellestrekk også der.

 

Erlend i L:

I begynnelsen av L virker Erlend som en nyfrelst religiøs person. Han har lest om Thor Heyerdahl, og har blitt veldig inspirert av det han har gjort for Norge. Han er utilfreds med at han ikke har utrettet noe stort, og at alt han har bygget i Norge har vært en dør. Han kjeder seg veldig og føler at han er mye alene. Han er svært initiativrik, og setter i gang en ekspedisjon. Man skulle kanskje tro at hovedpersonen i en bok som omhandler en ekspedisjon til Polynesia vil forandre seg ekstremt, men i dette tilfelle forandres veldig lite ved hovedpersonen. Han utvikler en god del stolthet for det han har utrettet, og er sikker på at turen kommer til å bli husket 100 år etter. Han er også svært stolt over hyttene de bygde på øya. Han kaller det en liten by. Han bærer faktisk så mye stolthet at han står igjen som den eneste som ikke blir dritt lei hele eksedisjonen.

 

Hovedpersonen i Naiv Super:

Jeg-personen i Naiv Super lever et stille og kjedelig liv for seg selv i begynnelsen av boka. Han skriver en liste over hva han har og en over hva han ikke har. På lista over det han har skriver han personer han bryr seg om og materielle ting. På den lista over ting man ikke har skriver han følelser som begeistring og planer, og han skriver kjæreste. Han begynner tidlig i boka å tenke på livet og dets mening og hvordan ting henger sammen. Han finner ut at han ikke kan fortsette å leve sånn som han gjør lenger. Han slutter å studere og begynner å drive dank hjemme. Der leker han med leker, skriver lister og sender fax. Han begynner også å tørre å utforske mye nytt. Det virker som det har stått veldig stille i livet til jeg-personen veldig lenge, og at alt løsner når han flytter inn i leiligheten til broren. Han tør å utforske mer, og det resulterer i at han får en god venn i barnehagegutten Børre, han blir kjent med Lise, en jente som det virker som han forelsker seg i, og han tar en impulsiv reise til Amerika. Han utvikler seg fra å være en innesluttet person med et firkantet liv til å tørre å stole på impulsene sine, og gjøre akkurat det han ønsker. Han finner ut at det ofte kan føre til positive ting å ta sjanser og at livet ikke er så ille.

 

Andreas Doppler i Doppler:

I løpet av selve boka vil jeg påstå at Andreas Doppler nesten ikke forandrer seg som person i det hele tatt. Han opplever en del nye ting som han må ta stilling til etter hvert i boka, men han viser ingen tydelig utvikling i noen retning. Derimot er det en stor forskjell på hvordan han er i de månedene som det står om i boka og hvordan han blir beskrevet som før bokas begynnelse. Han var en vanlig mann som bodde i byen med kona si og sønnen deres. De hadde et normalt liv. Andreas hadde nettopp mistet faen sin og hadde gått gjennom begravelsen og papirarbeidet, da han ville ut å sykle en dag utpå våren. Han syklet i skogen, og han klarte å sette forhjulet fast mellom to steiner. Han ramlet over styret, landet på hoften og fikk sykkelen i hodet. Han ble liggende på bakken og se opp i himmelen, og han bare nøt stillheten. Det var da han fant ut at han ville flytte ut i skogen og bo der. Han brøt all kontakt med venner og kjente og flyttet inn i et telt i Maridalen.

 

Han forandrer seg i liten grad, men han får litt mer toleranse for andre mennesker. Flere personer begynner å flytte opp i skogen, og selv om han irriterer seg veldig over dem, blir han motvillig kjent med dem etter hvert. Bortsett fra det er Andreas Doppler den samme personen gjennom hele romanen.

 

Konklusjon og avslutning:

Da jeg hadde lest ferdig bøkene, fant jeg ut at det var vanskeligere å løse problemstillingen min enn jeg hadde trodd. Hovedpersonene forandret seg ikke så mye som jeg hadde håpet, og Erlend Loe lar leseren bli kjent med hovedpersonene gjennom mange følelser, så det var vanskelig å være så konkret som jeg hadde ønsket. Konklusjonen min er at hovedpersonene forandrer seg i ulik grad, selv om det kan være vanskelig å legge merke til mens man leser bøkene. Det trengs nok litt mer ettertanke til for å være en dyktig menneskekjenner og analytiker.

 

 

Kilder:

Doppler av Erlend Loe

L av Erlend Loe

Naiv Super av Erlend Loe

Diverse særemner fra internett


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish