Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
SannhetenSkriv ut Utskrift
Handler om Sofia som får vite sannheten om morens død.
Bokmål - FortellingForfatter:



Sofia ble sittende og stirre på brevene som lå fremfor henne. Der lå hele sannheten. Hva var det egentlig som hadde hendt den gangen? Hun sitter i 2020 og skal endelig finne ut hva som skjedde med moren sin, hva som dramatisk rev dem bort fra hverandre, hun trekker pusten dypt og når hun begynner å lese danner hun seg bilder oppe i hodet fra hva som skjedde de ni månendene, de første månedene i hennes liv.

 

Maria snublet over dørterskelen med Marius på slep, han begynte å dra av henne genseren allerede før de hadde kommet inn på rommet, det smalt da Marius sparket igjen døren. – Vent, vi må låse, roper Maria for å overdøve musikken.

I will keep you my dirty little secret, don’t tell anyone or you will be just another regret, my dirty little secret. Who has to know?

Marius blir lettere irritert, er dette virkelig alt hun tenker på? Han gir henne et siste kyss før han reiser seg fort opp og går for å låse døren, i løpet av et minutt er han tilbake i den brede sengen ved det store vindu.

 

Hun drar han ned mot seg igjen, han ligger oppå henne nå, hun prøver å åpne buksene hans. Er jeg klar for det her, går igjen oppe i hodet hans, han drar seg opp fra henne, legger seg ved siden av henne.
- Jeg er ikke klar for det her, Maria, hvisker han inn i øret hennes.
Hun bare ser forvirret på han, reiser seg sakte opp, rister på hodet og går ut av rommet mens hun smeller hardt med døren.

 

I det Maria kommer ut av rommet er musikken fortsatt forferdelig høy. Men innen hun er nede i stuen med de andre er det ingen musikk i det hele tatt, hun stopper og hører på lyden av glade ungdommer som skriker og skråler. Det er dette de lever for, det er om å gjøre å drikke mest, gjøre de mest vågale tingene, kline med de rette folkene, det er om å gjøre å ha mest mulig å skryte av når de kommer på skolen mandag morgen.

 

Det er to gutter som står og krangler om hvem sang som skal være på, de er begge ganske fulle og de blir aldri enig. En litt eldre gutt går bort, trykker seg fort gjennom CD-en og stopper når stereoanlegget viser ”track 17” og går stille bort igjen. De to guttene ser forbauset på hverandre, men lar være å krangle mer og igjen er musikken høy.

Cause you’re hot then you’re cold, you’re yes then you’re no.
You’re in and you’re out, you’re up and you’re down, you’re wrong when it’s right.

 

Maria syns teksten passer skremmende godt til situasjonen hun var i nå, og alt som før hadde vært noe som lignet på sinne og frustrasjon gikk nå over i tristhet. Tårene hennes begynte å renne og alt hun klarte å tenke på var å komme seg ut fra festen. Hun må ha sovnet i grøtekanten for når hun våkner er hun omringet av blader og kvister og alt annet mulig dill dall fra naturen, hun er våt også og hun fryser. Hun titter på mobilen som ved et mirkael har overlevde den kalde natten, hun titter på skjermen og ser at hun har fått en melding, fra han. Fra Marius. Han skriver at han lurer på hvorfor hun stakk, og han sier han egentlig ville snakke med henne. Tårene kommer på nytt opp i øyne hennes, hun ringer han.
- Hallo, sier hun da han tar telefonen.
- Hei, Maria. Hvor har du vært? Jeg har prøvd å få tak i deg i hele natt, svarer han henne, raskt, like før han mister pusten da han sier “natt”.
- Møt meg, jeg er ved Christina sitt hus, du vet hvor det ligger, er det siste hun sier før hun legger på. Alt hun kan gjøre nå er å vente på han, håpe at han hørte det siste hun sa, håpe på at han vil møte opp.

 

Etter omtrent 20 minutter ser hun at han kommer traskende, den velkjente slakke gå stilen, hjertet hennes smiler. Når han kommer stopper han bare foran henne, helt taus, sier ikke et ord, hun lurer på om hun skal bryte stillheten, men hun bestemmer seg for å vente på han.
- Unnskyld, Maria, sier han. Det var ikke meningen å gjøre sånt, du vet det er deg jeg vil ha.

 

Hun smiler og han fortsetter. – Du er så pen når du smiler, så søt når du smiler at jeg må le når du smiler. Hun klarer ikke la være, hun kysser han, lenge. Det begynner å regne, de går hånd og hånd hjem til han og de fullfører det de ikke fullførte kvelden i forveien.

It’s you and me and a lot of people with nothing to do, nothing to prove and it’s you and me and a lot of people and I don’t know why, I can’t take my eyes off of you.

 

Mensen uteblir neste måned og hun begynner å bli redd, hun vet de ikke brukte kondom den dagen, men hun kan da ikke være gravid? Redselen brer seg inni henne, hun og Marius er jo et par nå, men hvordan ville han reagere hvis hun var gravid, ville han hjelpe henne eller ville han dumpe henne? Hun løper til nærmeste apotek og kjøper en graviditets test.

 

Alarmen har ringt, foran henne ligger en test med et svar, et svar som vil endre livet hennes uansett hva utfallet blir. Hun åpner den, sakte og i det hun ser at den er positiv knekker hun sammen på baderomsgulvet.

 

Hun er 15 år og gravid, hvordan skal hun klare å ta vare på et barn? Hun klarer ikke engang ta vare på seg selv, hun tenker på Marius, på at hun må fortelle han det, det er jo han som er faren. Hun ringer han og ber han komme over.

- Marius, jeg er gravid, sier Maria i det hun åpner døren og ser Marius står der.
- Okei, Maria. Ikke morsomt, det her er ikke noe å kødde med, svarer han litt sint.
- Jeg tuller ikke, jeg er gravid, sier hun før hun begynner å gråte.
Han holder henne tett inntil seg, lar henne gråte ut, kysser henne i håret og sier,
- Jeg vil være her for deg, uansett hva du bestemmer deg for. Vi vil stå sammen om det her. Det er du og jeg, jenta mi, jeg og du.

De ni neste månedene blir noen lange måneder for Maria, og da vannet endelig går en kald januar dag, mens hun ligger og leser et altfor kjedelig blad vet hun ikke sine arme råd. Hun er hjemme alene i det store huset til foreldrene til Marius og klarer ikke rekke telefonen, hun skriker etter hjelp og bra for henne så kommer moren til Marius inn døren og får ringt ambulansen.

- Maria, du må våkne, sier legen til henne.
Hun ligger halvveis bevisstløs i en ambulanse og hører legene hviske og tiske ved siden av henne, hun har lyst til å skrike, men får ikke til.

 

Da hun omsider er fremme på sykehuset, kommer en jordmor og tre leger, de står sammen ca en meter fra sengen hennes og snakker. Marius og foreldrene hennes kommer løpende inn døren, hun er lettet.

 

De ser på henne med triste øyne og hun ser at Marius og foreldrene har grått.
- Du må velge, Maria, sier legen, barnet eller deg. Barnet ligger feil og vi klarer ikke redde det og deg, du må velge. Du skal vite at tilstanden din er kritisk og vi kan ikke love noe som helst med deg, uansett. Barnet ditt kan få et helt normalt liv.
- Barnet skal leve, svarer hun bestemt.
Marius prøver å protestere, det samme gjør foreldrene, men Maria lar seg ikke rikke på, barnet hennes skal ha første retten på å leve.

 

Marius og familien får ca en times tid til å ta farvel med henne før hun skal inn på operasjonsstuen, det blir et tårevått farvel og Maria erklærer at hun ikke vil ha noe stor begravelse, men en liten minnestund bare, hun forteller at hun vil ha en gravstein fra stranden på hytten på Hvaler og at hun ikke vil bli kremert.

 

Marius prøver en siste gang å få henne til å ombestemme seg, men det går ikke, det siste han sier til henne før hun blir trillet inn på operasjonsstuen er ”jeg elsker deg, du vil alltid være alt for meg”.

Trough the wind and the rain she stands hard as a stone in a world that she can’t raise above, but her dreams give her wings and she fly to a place where she’s loved, concrete angel.

 

Sofia legger fra seg brevene og tørker tårene, endelig har hun fått vite sannheten om morens død, hvordan alt var. Hun er lettet og lykkelig samtidig som hun er trist og ulykkelig, hun løper ned til faren sin som sitter på kontoret og jobber, Marius har blitt en veldig kjent advokat og han jobber mye.
- Pappa, jeg fant brevene som forteller hva som skjedde med mamma..
Han titter på henne og da han ser de triste øynene hans begynner hun å gråte.
- Jeg kom meg aldri over moren din, Sofia og jeg elsker henne den dag i dag, jeg kan fortsatt lukte parfymen hennes, se smilet hennes og høre latteren hennes.
Jeg savner henne hele tiden og hun var den eneste for meg.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish