Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
BerlinmurenSkriv ut Utskrift

Oppgaven forteller hvorfor muren ble bygget, konsekvensene den fikk for Berlin, og om Berlinmurens fall.

Karakter: 6-

Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innledning

I dette prosjektet tok jeg for meg berlinmuren. Først skal dere få høre litt om hvorfor muren ble bygget. Hvilke konsekvenser dette fikk for Berlin. Hvordan det var å leve med muren, og hvorfor den ble revet ned. Og litt om hva folk vil skal gjøres med muren i dag.

 

Begynnelsen

Tyskland ble først delt i 4 mellom Sovjetunionen, USA, Frankrike og Storbritannia. Sovjet fikk Øst-Tyskland og de andre fikk Vest- Tyskland. De allierte ville også ha en del av Berlin selv om det lå midt i Øst-Berlin. Dermed ble også Berlin delt i fire deler. Øst- tyskere begynte å flykte til vest for de mente at der var det best styre. Mesteparten av de som flyktet var unge og utdannende leger, rørleggere, elektrikere og ingeniører. Slik ble Øst-Tyskland tømt for utdannede arbeidere. Så til og med de letteste ting å fikse kunne skape store problemer. Det var ingen som visste hvordan de skulle få fikset tingene.

 

Sommeren 1961 begynte folk å ane at døren til Vest-Tyskland var i ferd med å stenge. Vest var lei av at folkene strømmet over til deres side. Den østtyske regjeringen hadde lovet å stanse strømmen med mennesker til Vest-Tyskland, og Sovjetunionen truet med krig mot styrkene i Vest-Berlin. Hver eneste dag den sommeren strømmet tusenvis av østtyskere til vest (I løpet av hele perioden rømte ca. 2.7 millioner mennesker).

 

Men morgenen 13. august var fluktruten plutselig stengt. I ly av natten hadde lastebiler som var fylt med østtysk politi (Vopo-er), østtyske grensevakter (Grepo-er) og østtyske soldater begynte å sperre av grensene mellom øst- og vest- Berlin. Ved daggry var hele Vest-Berlin avsperret med piggtråd og væpnede soldater. Da folkene forstod hva som skjedde startet de et opprør ved Brandenburger Tor. Opprørerne ble slått tilbake, men hundrevis av mennesker greide å finne en vei gjennom den uferdige grensen. Etter tur ble smutthullene tettet igjen. Bare fire dager etter at grensen ble stengt, begynte de å bygge en permanent mur. Soldatene holdt vakt mens murerne bygget en 2,4 meter høy mur av betong plater med piggtråd på toppen. Muren var 46 km lang og delen som gikk rund vest-Berlin var 115 km lang.

 

Livet med muren
Berlins tideligere borgemester Willy Brandt ble i 1969 valgt til forbundskansler i Vest-Tyskland. Hans mening var at berlinmuren ville falle når Den Kalde Krigen tok slutt. Så han arbeidet hardt med å gjøre forholdet til Øst-Tyskland bedre. I 1972 så Øst- og Vest-Tyskland på hverandre som selvstendige stater og begge landene ble medlemmer av FN.

 

Jeg tror det at det var vanskeligst å leve på øst siden av muren, men også vanskelig å leve på vest siden. Øst siden fikk den tøffeste eller verste lederen. Nå skal dere få vite litt mer og hvordan øst hadde det.

 

Livet i Øst-Tyskland

Landets kommunistledere mente at østtyskerne var i ferd med å bygge et sosialistisk samfunn basert på likhet, i virkeligheten var det helt motsatt. Medlemmene av de styrende partiene og deres familier hadde alle fordeler. De fikk utdannelse på de beste skolene og fikk bo i de beste leilighetene. På 1970- tallet økte levestandarden, høyere lønn og kortere arbeidstid. De kristne fikk også være i fred. I Øst-Tyskland var reglene om hva som var lov klare, og så lenge man forholdt seg til dem skjedde det deg ingen ting.

 

Det antas at hver tiende østtysker støttet kommunistene, de andre hadde godtatt sin skjebne og isteden begynt å tilpasse seg det nye livet. Det fantes også en del fordeler med å bo i Øst-Tyskland, lav husleie, sikre jobber, billig mat og transport.

 

Flyktninger og fluktforsøk

Alle grensevaktene fikk beskjed om å skyte alle som prøvde å komme seg over muren. Det første kjente offeret ble Günter Liftin som ble skutt den 24.august. Han prøvde å svømme over Teltowkanalen som i begynnelsen utgjorde grensen.

 

I Bernauerstrasse var det husene som lagde grensene. Så når man gikk ut av døren, gikk man fra øst til vest. Husene ble tømt. Dører og vinduer ble murt igjen, men de øverste vinduene forble åpne. De første ukene var det mange som hoppet fra husene og ned i vindseil i vest, men i senere tid ble dette stoppet for de murte igjen de øverste vinduene også.

 

Det var også mange rare forsøk på å komme seg over til den andre siden. Når noen kom seg over muren ble andre oppmuntrer til å prøve. Den mest effektive måten var å grave en tunnel under muren. Det var også mange som prøvde å svømme over kanalen Teltow. Andre snek seg på tog eller hang under busser. Noen lagde fly, hengglidere og helikoptre hjemme. Mange i Vest-Berlin lagde hemmelige rom i bilene sine, så dro de til øst og smuglet personer til vest. De hemmelige rommene var under passasjersete eller i bagasjerommet. Alle som flyktet visste det var en stor sjanse for å bli oppdaget.

 

Ble man oppdaget ble man skutt. I perioden 1961 og 1989 flyktet 5 tusen mennesker fra øst til vest. Av de som flyktet ble litt over 3200 arrestert for fluktforsøk, men det var ca. 1000 som ble drept under fluktforsøk. Myndighetene i Berlin sier at tallene er usikre. Noen vakter ville ikke skyte de som prøvde å komme seg over muren. Straffen var selvfølgelig at man ble skutt. Det var ca. 27 vakter som ble skutt av sine egne fordi at de ikke ville utføre ordre. Etter hvert ble forsøkene på å komme seg over muren færre. Men det var en ting muren beviste, det var at det kommunistiske Øst-Tyskland kunne bare overleve ved å gjøre sine borgere til fanger.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er en gutt/mann som hopper over piggtråd på bakken.

 

Berlinmurens fall

Mikhail Gorbatsjov fikk stor betydning for kommunismens skjebne i Øst-Europa. Gorbatsjov var en moderat kommunist som ble valgt til generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet i 1985, og dette markerte begynnelsen til slutten på konflikten mellom øst og vest. Gorbatsjov foretok en annerledes utenrikspolitikk; han knyttet gode forbindelser med USAs president Ronald Reagan og Storbritannias statsminister Margareth Thatcher.

 

Han ville også ha demokrati i Russland med et kommunistisk system. Han laget to slagord: Glasnost, som betyr åpenhet- ytringsfrihet, informasjonsfrihet og delvis frie valg, og perestrojka, som betyr ombygging, av hele den kommunistiske økonomien. Gorbatsjov ville redde sovjet- kommunismen, ikke ta livet av den. Dette slapp løs krefter som han ikke kunne styre, og dette bidro til fallet av Berlinmuren. Når russerne hadde fått ytringsfrihet, gav de raskt beskjed om at de var mye mer kritiske til kommunismen enn landets ledere hadde trodd. Forandringene som ble iverksatt styrket ikke den sovjetiske økonomien. Det førte heller til utbredt uro og et kraftig fall i produksjonen. Og i 1989 var landet gjennomsyret av misnøye.

 

I mai 1989 ble deler av piggtråden, som markerte jernteppet mellom Ungarn og Østerrike, fjernet. Dette førte til at tusenvis av østtyskere reiste til Ungarn og strømmet gjennom grensen til Østerrike. Dette ble begynnelsen på slutten for det kommunistiske Øst-Tyskland og Berlinmuren.

 

Det mest vesentlige som Gorbatsjov gjorde i forhold til Berlinmuren og Øst-Europa var at han trakk tilbake enhver garanti for sovjetisk militær støtte til DDR(Deutsche Demokratische Republik) og Øst-Europa. Han ville ikke bruke militærmakt for å opprettholde kommunisme i Øst-Europa. Dermed hadde Sovjetunionen gitt slipp på sin innflytelse i Tyskland. De kommunistiske styrene i Øst-Europa, deriblant DDR, måtte klare seg uten hjelp fra Sovjetunionen. Dette, i tillegg til at opprørs bevegelser hadde vokst sterkt i Øst-Europa, gjorde slik at kommunistregimene falt i 1989. Slutten på Den Kalde Krigen og Sovjetkommunismens fall åpnet døren for tysk gjenforening. I Øst-Tyskland var det vokst frem en stor motstand mot det østtyske regimet, og folk demonstrerte i hopetall. Det ble sterkt press fra folket, som til slutt endte med at Berlinmuren falt 10. November i 1989. I juli 1990 ble Øst-Tyskland enig om å slå sammen de to tyske statene. Og i oktober fantes ikke DDR lenger. Hele Øst-Tyskland ble innlemmet i Den Tyske Forbundsrepublikken Tyskland. Tyskland ble gjenforent som et demokratisk land. Etter 45 år kunne endelig venner og familie gjenforenes.

 

Etter at kommunistregimet falt sammen ble muren etter kort tid revet. I dag er det noen spor igjen etter muren, og det er markert på bakken hvor muren gikk.

 

Muren i dag

Det er snakk om at de vil pusse opp muren, eller hvert fall male den. Denne artikkelen har jeg tatt fra BA:

 

Pusser opp Berlinmuren

Berlin (ANB):

Det meste av Berlinmuren ble revet, og den vekker fortsatt sterke minner. Men nå skal restene restaureres, og et nytt besøkssenter på plass.

 

Tyske myndigheter kommer til å bruke minst 18,5 millioner euro – eller godt og vel 140 millioner kroner – på å hindre mer forfall av muren som en gang delte den vestlige delen av Berlin fra øst.

 

Nytt senter

Tiltakene er mange. Hele 1,3 kilometer av den gamle, forhatte muren skal bygges opp igjen, nærmere bestemt mellom Nordbahnhof i sørvest til Mauerpark i nordvest. Det kanskje mest spennende for norske turister er at det blir satt opp en informasjonspaviljong ved siden av Nordbahnhof. Der skal man kunne ta imot de vel 450.000 besøkende som hvert år besøker minnestedet.

 

Dødskyss og Trabant

Minnesmerket i Bernauer strasse skal også restaureres. Og ved East Side Gallery skal maling tas i bruk for å gjøre de kjente bildene enda klarere.

 

Dette spesielle «galleriet» ble til ved den lengste delen muren av muren etter at den ble revet 1989 og 1990. Her sto hele 118 kunstnere fra 21 land bak de 106 bildene som dette kilometer lange galleriet senere er blitt så kjent for. Blant de mest kjente er Dmitri Vrubels «Dødskysset» og den østtyske Trabantens vei gjennom Muren – et verk av Birgit Kinder.

 

I løpet av årene er fargene på flere av disse bildene blitt sterkt svekket, og nå er det bevilget 1,1 millioner euro for å få tilbake den originale gløden i bildene.

 

Etter planen skal restaureringsarbeidet og den «nye» muren stå ferdig i 2011. (ANB)

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Trabanten på vei gjennom Berlinmuren, og ikke minst gjengivelsen av det berømte «dødskysset » mellom Bresjnev og Honecker, er to av de mest kjente bildene langs East Side Gallery i Berlin. (Foto: Tysk turistbyrå)




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish