Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Arbeidsledighet Skriv ut Utskrift
En oppgave om ulike typer arbeidsledighet.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



I denne oppgaven skal jeg drøfte ulike årsaker til arbeidsledighet. Jeg skal begynne med å ta for meg ulike former for arbeidsledighet, for så å oppsummere og konkludere.

 

Vi har forskjellige typer arbeidsledighet. Eksempler er klassisk arbeidsledighet, strukturledighet, konjunkturledighet, utflagging, og friksjonsledighet.

 

Klassisk arbeidsledighet oppstår når en bedrift har for høye kostnader i forhold til inntektene. Bedriften må da redusere kostnadene og som oftest må da bedriften redusere antall ansatte for å unngå konkurs. Ulempene med klassisk ledighet er bl.a. at mennesker med høy kompetanse ikke blir utnyttet. I stedet for å benytte denne kompetansen i bedriften til samfunnets nytte (skattepenger etc.) hever arbeidsledige arbeidsledighetstrygd som er en direkte utgift for staten.  Klassisk arbeidsledighet er noe negativt, men på sikt kan det være positivt for bedriften fordi den får redusert sitt kostnadsnivå og kan bli konkurransedyktig igjen og på et senere tidspunkt vil bedriften begynne å ansette folk igjen.

 

Strukturledighet oppstår når bedrifter tilbyr nye produkter, som fører til at mennesker blir erstattet med maskiner. Dette resulterer igjen til at mange blir arbeidsløse som følge av de nye omstillingene med maskinene.  Det kan være både fordeler og ulemper med strukturledighet. Fordeler kan være at maskinene gjør en like bra og kanskje bedre jobb enn menneskelig arbeidskraft; det går også raskere og mer feilfritt. Når maskiner overtar jobben betyr det også at gammel kunnskap og kompetanse ikke er nødvendig lengre. Ulempene med strukturledighet blir da at kunnskapen mennesker har innen faget ikke er nødvendig i det moderne samfunnet. På den annen side vil strukturledighet bidra til forbedringer og utvikling på andre felt, fordi det da vil forskes på nye måter å produsere på.

 

Konjunkturledighet oppstår når det tilbys mer varer på markedet enn det er etterspørsel etter, slik at prisen på de produserte varene blir for lave. Dette fører til at bedrifter må si opp ansatte. For å unngå konjunkturledighet er det flere politikere som foreslår skattelette, samt å sette ned renta. Når renta settes ned blir det billigere å låne penger, og dette fører til at bedriftene kan investere i nye maskiner og andre kapitalvarer. Dette resulterer igjen til at det blir større behov for arbeidskraft. Skattelette kan også bidra til å øke behovet for arbeidskraft, men problemet som oppstår da, er at mye av det private forbrukt går til importprodukter, og det blir da for mye som går til utlandet. Et annet tiltak kan være å igangsette offentlige prosjekter som for eksempel ny infrastruktur som vei og bane. Dette kalles motkonjunkturpolitikk.

 

Utflagging oppstår når en bedrift legges ned pga lønnsnivået, og flytter til et annet land hvor produksjonskostnadene er lavere. Denne typen arbeidsledighet er spesielt aktuelt for Norge fordi vi er et høykostland, og denne utviklingen har dessverre skutt fart særlig i de siste årene. Det er særlig produksjonsvirksomhet som flyttes til Kina og andre lavkostland. Fordelene med utflagging, for bedriftene sin del, er lavere produksjonskostnader, som vil gi lavere lønninger til ansatte i bedriften. Det er også flere ulemper med utflagging, blant annet kan produktene få dårligere kvalitet som følge av nye og ukjente produksjonmidler/ansatte. Fabrikkene ligger også stort sett langt fra Norge og det kan derfor være vanskelig å ha detaljert kontroll på det som produseres. Det er også uheldig for bedriften sin del dersom det oppstår politiske konflikter. Eksempler på politiske konflikter kan være hvis regelverket endres, og dersom det skulle oppstå uro i landet. Utflagging er på mange måter også et miljøspørsmål, da det kan være langt å frakte varene slik at det øker forurensingen.

 

Friksjonsledighet oppstår dersom man er arbeidsledig i en kort periode, for eksempel hvis man nettopp er ferdig med utdanningen eller skifter jobb. Denne type form for arbeidsledighet er normalt ikke så farlig fordi det påregnes at de fleste arbeidsledige vil få seg jobb etter hvert.

 

Jeg vil konkludere med at det er spesielt viktig å ha fokus på arbeidsledighet nå i finanskrisa, med tanke på alle som har eller står i fare for å miste jobbene sine. Blant annet mister flere eiendomsmeglere jobben sin fordi det nå er så lav omsetning av boliger. Mange boligkjøpere får ikke lån når de skal kjøpe bolig. For å få lån må man ha solgt sin gamle eiendom. Dette er en vond ”spiral”. Dette fører igjen til at byggebransjen får mindre å gjøre, og dermed blir bedriftene nødt til å skjære ned på antall ansatte. Dette er en stor utfordring i dagens marked. Vi får likevel håpe at regjeringens tiltak vil virke slik at krisen ikke blir langvarig.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish