Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Særemne om Knut HamsunSkriv ut Utskrift
Særemne som tar for seg bøkene Sult, Victoria og Markens grøde. Ser også på Knut Hamsuns betydning for dagens moderne litteratur.
Bokmål - SæremneForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Forord

Året 2009 er Hamsun året. Det er da 150 år siden han ble født.

 

Året feires derimot med en bismak ettersom Hamsun på tampen av sitt liv blir dømt for landsforræderi under 2. Verdenskrig. Jeg ønsker med denne oppgaven å fjerne fokuset på denne hendelsen, og heller se på den innvirkning han som person og forfatter har hatt for vår moderne litteratur.

 

Hamsun er og blir en av de største dikterne Norge noensinne har hatt, ingen har hatt en lik innflytelse som han internasjonalt, og ingen har hatt det motet som han hadde til å forandre litteraturen. Jeg håper derfor at man kan legge til side Hamsuns sympatier med Nazistene og se på han so forfatter og ikke politikker.

 

Ha et godt Hamsun år.

 

Innholdsfortegnelse

Særemne om Knut Hamsun.

Forord.

Knut Hamsun.

Oppveksten.

Tidlig forfatterkarriere.

Flytter tilbake til røttene.

Det fatale valget

Problemstilling.

Valg av bøker og avgrensing av oppgaven.

Valg av bøker

Avgrensing.

Knut Hamsuns roman, Sult

Tema i sult

Komposisjonelle trekk.

Virkemidler og symboler i sult

Knut Hamsuns roman, Victoria.

Tema i Victoria.

Komposisjonelle trekk.

Virkemidler og symboler i Victoria.

Knut Hamsuns roman, Markens Grøde.

Tema i Markens Grøde.

Komposisjonelle trekk.

Virkemidler i Markens Grøde.

Hamsuns vs. den moderne litteratur

Moderne litteratur

Appelsinpiken.

Hamsuns skrivestil

Konklusjon.

 

Knut Hamsun

 

Oppveksten

I 1859 ble Knut Hamsun født i Gubransdalen, nærmere bestemt Lom. 4 år senere flyttet han og familien til Hamarøy i Nordland. Det viste seg derimot at Hamsuns opphold sammen med familien der skulle bli kortvarig. Familien hadde opparbeidet seg en gjeld hos Hamsun sin onkel, og i bytte mot denne gjelden, ble Hamsun utlevert til sin Onkel. Dette var starten på vonde år i Hamsun sin barndom, onkelen var en slem mann som visste å utnytte Hamsun. På tross av dette var det i Onkelens bibliotek, at Hamsun fikk sitt første møte med verdenslitteraturen.

 

Da Hamsun fylte 14 år valgte han å rømme fra onkelen sin. Han begynte et liv som omstreifende Samtidig som han jobbet som kramkar, handelsbetjent, lensmannsbetjent, lærer og skomakerlærling, leste han all verdenslitterautur han kom over. I 1877 kom han ut med sin første bok ”Den Gaadefulle” i Tromsø. Året etter ga han ut ”Bjørger” i Bodø.

 

Tidlig forfatterkarriere

I 1879 reiste han ut i verden med boken ”Frida”, men vente etter et par måneder desillusjonert tilbake. Han reiste deretter til USA i en periode fra 1882 til 1884 og på nytt igjen i 1886 for å jobbe som sporvognskonduktør. Om det var under denne perioden Hamsun ble innspiret til å skrive sin første virkelige roman ”Fra det moderne Amerikanske aandsliv” er uvisst, men høyst sannsynlig. I 1888 dro han til København med novellefragmentet ”Sult”. ”Sult” ble igjen gitt ut i 1890 men da mye mer som en selvbiografi. Han hadde da også skiftet navn fra Knud Pedersen til Knut Hamsun.

 

I perioden 1891-1892 reiste Hamsun rundt og holdt foredrag der han kritiserte de fire store. Han mente man skulle skildre enkeltmenneskets sjeleliv og ikke typer slik som de hadde gjort. Dette ble grunnlaget for hans 90 talls diktning og kommer bla. veldig klart frem i Victoria.

 

Flytter tilbake til røttene

I 1898 giftet Hamsun seg for første gang. Han skilte seg derimot i 1908 bare for å gifte seg på nytt igjen i 1909. Han flyttet da tilbake til Hamarøy hvor han skrev ”Den siste glæde” (1912), ”Børn av tiden” (1913) og ”Sægelfoss by” (1915) hvor han tar et oppgjør med industrialiseringen. Hamsuns motsetning til denne boken er historien om den enkle bonde i ”markens Grøde” (1917). Denne boken fikk han nobels litteraturpris for. I 1918 kjøpte han Nørholm gård i Grimstad og flyttet dit. Der ble han boende livet ut og skrev bla. sin vandrer triologi.

 

Det fatale valget

Da 2 verdenskrig startet valgte Hamsun feil side. Han hadde aldri vært noen tilhenger av engelskmennene og deres industrialisering og valgte derfor å holde med nazistene. Han hadde også som dikter fått mye større anerkjennelse i Tyskland enn i England hvor det tok lang tid før han fikk seg et navn. Dette endte med at han ble anmeldt for landsforræderi etter krigen. Han ble idømt en bot som var så stor, at han i realiteten aldri ville kunne betale tilbake. Dette endte med boken ”Paa gjengrodde stier” som er en slags dagboklignende bok, som skildrer hans oppfattning av rettsaken. Dette var hans siste verk før han døde i 1952.

 

Problemstilling

Hamsun var en samfunnskritisk og framtidsrettet forfatter. I et forord til en amerikansk utgave av ”Sult” uttaler Isac Bashevis Singer at Hamsun ”i enhver forstand er den moderne litteraturens far - med sin subjektivitet, sin impresjonisme, sin bruk av det retrospektive, sin lyrikk”. Singer mener sågar at ”hele den moderne skjønnlitteraturen i vårt århundre kan føres tilbake til Hamsun”

 

Problemstillingen min er derfor:

Hvorfor kan man kalle Knut Hamsun den moderne litteraturens far, og på hvilken måte kan den moderne skjønnlitteraturen føres tilbake til Knut Hamsun?

 

Valg av bøker og avgrensing av oppgaven

 

Valg av bøker

For å finne ut av dette har jeg valgt å lese 3 bøker av Knut Hamsun for så å sammenlikne hans skrivestil med dagens skjønnlitteratur.

 

  • Sult
  • Victoria
  • Markens Grøde

Grunnen til at jeg valgte disse bøkene er fordi jeg synes det gir et godt bilde av Hamsuns diktning. Vi får med hans beskrivelser om sjelelivet til en fattig person i storbyen og kritikken av forbrukersamfunnet igjennom Sult. Igjennom Victoria får vi vite om ulykkelig kjærlighet, og Hamsuns evne til å skildre kjærlighet. Og sist men ikke sist får vi igjennom prisbelønte Markens Grøde se Hamsuns syn på industrialiseringen. En annen grunn til valget av Markens Grøde, er det faktum at det var denne boken Hamsun vant nobelprisen i litteratur.

 

Jeg mener at variasjonen av bøker, og det faktum at de er hentet fra forskjellige tidsperioder, gjør at de gir et godt tverrsnitt av Hamsuns diktning. Derfor mener jeg også at de er gjeldende nok til å svare på den problemstillingen jeg ar stilt.

 

Avgrensing

For å finne et svar på problemstilling, har jeg som hensikt å se på lyriske virkemidler og da spesielt på komposisjonelle, lyriske og tematiske trekk ved Hamsuns litteratur, for deretter å sammenlikne med dagens litteratur, ved for eksempel Appelsinpiken. Jeg vil deretter se til hvilken grad Singers kommentar, om at all moderne skjønnlitteratur kan føres tilbake til Knut Hamsun stemmer. For å se den store sammenhengen vil jeg også trekke inn momenter fra Hamsuns liv.

 

Knut Hamsuns roman, Sult

”Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i Kristiania, denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den.” Knut Hamsuns roman Sult forteller om livet til en ukjent forfatter i Kristiania. På mange måter er Sult en selvbiografi om forfatterens vanskelig liv før sitt gjennombrudd med nettopp denne boka. Knut Hamsun holdt i 1881 forklarende foredrag om moderne psykologisk litteratur som var svært sentralt i modernismen. Det viser hvor genuint interessert han var i dette emnet som ble tatt opp i forbindelse med Sigmund Freuds psykoanalyse.

 

Tema i sult

Hovedpersonens tanker og handlinger er preget av det sulten fører til. Som nevnt ovenfor interesserte Hamsun for Freuds psykoanalyse og Nietzsches tanke om frie sinn – det var en fascinasjon for sjelelivet i den tidlige modernismen. Stream of consciousness var et typisk virkemiddel som også brukes i Sult, det handler egentlig kun om å skildre alle menneskers flyktige og varierende tanker. Hamsun er tydelig inspirert av Dostojevskij, jeg har også lest Forbrytelse og straff som er på mange måter lik Sult. Det er sikkert en del måter å tolke Hamsuns roman på, men man kan si med sikkerhet si at tekstens dypere mening, eller tema, er fremmedfølelse og menneskers irrasjonelle sjeleliv og psyke. Romanens to hundre sider er en ubehagelig skildring av jeg-personens tilsynelatende endeløse og håpløse vandring rundt i Kristianias gater. Det er få ytre handlinger, vi følger den indre handlingen som foregår i jeg-personens eget hode. Industrialiseringen har altså skapt bysamfunn som florerer av menneskesjeler, men likevel kan en person være så ensom.

 

Komposisjonelle trekk

Hamsun formidler de tematiske perspektivene med ulike komposisjonelle trekk. Det er en logisk kronologisk rekkefølge i boka, vi følger jeg-personens liv. Dette fører til at vi ikke slipper unna denne tragiske sjelen, vi får detaljerte skildringer fra livet hans dag for dag, nesten uten unntak. Vi får nemlig ved hjelp av en annen karakter som jeg-personen kaller Ylajali vite hvordan han var før han kom i denne begredelige situasjonen. Hun forteller i hvert fall kort om en gang hun så ham i et teater med noen venner, og hvordan hun husker at han var både tullete og høylytt. Dette sier oss noe om hvordan jeg-personen var før og viser oss et mer helhetlig bilde av hovedpersonen.

 

Aristoteles satte for tusen år siden opp kriterier for en ”god historie”, og om dette var fasiten ville Hamsun ikke slått igjennom med Sult. Det gjorde han likevel, selv om romanen mangler en utpreget spenningskurve og et vendepunkt. For om man skal se på det svært simpelt, er romanen egentlig en ganske ensformig historie om ensidige dager og en trist stemning.

 

Synsvinkelen i Sult er hos karakteren som omtales som ”jeg”, dermed er det personal 1.person. Denne synsvinkelen fører til at vi tett følger livet til hovedpersonen og blir satt dypt inn i tankesettet til jeg-personen.

 

Virkemidler og symboler i sult

 

Vi ser en del gjentakelser i Sult, men vi kan skille mellom gjentakelser på mikroplan eller på makroplan. På mikroplan ser vi at ord som sult blir gjentatt flere ganger, noe som understreker hovedpersonens situasjon. På et makroplan ser vi at det er noen scener og hendelser som går om igjen flere ganger. Jeg-personen har en urokkelig tro på at hans evner som forfatter er sterke, og at hans gjennombrudd ikke er langt unna. Dessverre er ikke dette hvordan han oppfattes av andre, redaktørene synes enten synd på ham eller de gir ham penger for å bli kvitt han. Dette fungerer også som en kontrast, hvordan han ser på seg selv og hvordan han oppfattes av andre. Likevel leverer han en god artikkel i løpet av romanen, som han får penger for. Noe som skjer mange av de gangene han får tak i litt penger er at han sløser bort ubehagelig mye. Dette er hovedsakelig for å opprettholde den gjennomsiktige fasaden hans. Han gir for eksempel penger til melk til en tigger eller drar på restaurant og kjøper en stor biff.

 

Et sentralt symbol i romanen er tittelen Sult. Sulten signaliserer ikke bare elendigheten, men er også et symbol for ulike fristelser. Sulten mot suksess, status, kjærlighet og anerkjennelse. Samtidig er det en klar kontrast mellom de navnløse, uklare menneskene og de definerte omgivelsene som blir skildret. Kanskje Hamsun forsøker å vise hvordan folk ofte kan føle seg fremmedgjort og engstelige i slike omgivelser.

 

Hovedpersonene fremtreder også alltid kun i jeg-person. Og siden boken handler om storbysamfunnet er dette sannsynligvis et symbol på at man føler seg liten i det store samfunnet. Det er et symbol på at man i den store sammenhengen er veldig ukjent. Det er nok også derfor, Hamsun har valgt å bruke indre skildringer såpass mye for å motvirke dette symbolet og skape en kontrast.

 

Sult er en roman som skildrer hvordan sult, fremmedfølelse og angst påvirker en ensom person i Kristiania. Gjennom detaljerte beskrivelser av jeg-personens sjeleliv blir vi geleidet gjennom romanen. Det er en klar kontrast mellom viktigheten av det indre sjeleliv og den ytre handlingen. Her er det Hamsuns fascinasjon for menneskets komplekse indre som er i fokus.

 

Knut Hamsuns roman, Victoria

Knut Hamsuns roman Victoria forteller om en ulykkelig kjærlighetshistorie mellom møllersønnen Johannes og Victoria. Historien forteller om ulykkelig kjærlighet og er i motsetning på ingen måte en veldig selvbiografisk roman. Man kan derimot hevde at Hamsun lot seg påvirke av romanen i ettertid da han kalte sin datter for Victoria.

 

Tema i Victoria

Temaet i romanen Victoria er uten sidestykke ulykkelig kjærlighet. Men Hamsun har også en bakenforliggende mening i denne teksten. Klassekampen og det faktum at man ikke kunne gifte seg med folk fra andre klasser skinner ganske klart igjennom i denne romanen. Dette understrekes ved at Victorias far nekter henne å gifte seg med Johannes. Hun må istedenfor gifte seg med Otto, for å redde familieøkonomien.

 

Komposisjonelle trekk

I begynnelsen av boken utvikles kjærlighetsforholdet mellom Victoria og Johannes. På tross av enkelte tilbakeslag og antiklimaks fortsetter dette forholdet å vokse videre i boken. Det første vendepunktet kommer når Victoria avviser Johannes i Teateret noen dager etter hun erklærte sin kjærlighet til ham.

 

Neste vendepunkt oppstår når Victorias forlovede, Otto, dør. Hun ytrer da igjen sin kjærlighet til Johannes, men han er i dette øyeblikk forlovet med den unge piken og har derfor ingen mulighet til dette.

Det siste vendepunktet skjer når Victoria dør og etterlater seg et brev til Johannes

 

Et komposisjonelt trekk i denne boken er at det oppstår flere vendepunkt i boken som snur litt opp ned på historien. Vendepunktene er både klimaks og antiklimaks

 

Forfatteren benytter brev, dikt, drømmer og småhistorier, som inngår i Johannes’ forfatterskap, til å illustrere hovedpersonenes følelser. Victorias følelser får vi derimot aldri vite noe om før i avskjedsbrevet. Dette kan være et trekk fra Hamsun sin side for holde leseren interessert. I det virkelige liv kan man jo heller aldri vite hva den andre part føler før den blottlegger seg, noe som gjør at boken er åpen helt til slutten.

 

Skrivestilen er knapp, med korte setninger, og teksten inneholder ikke unødvendige ord. Et annet typisk trekk ved Hamsuns treffsikre stil er sansen for det uventede og det overraskende.

 

Victoria er også bygd opp i 3 faser. Den første fasen består av Johannes sin barndom og hans forelskelse til Victoria. Den 2. Fasen består av hans tid som suksessrik forfatter og sin tid sammen med hans forlovede Camilla. Den 3. Fasen består av at Victoria sin forlovede blir skutt, hun vil nå ha tilbake Johannes, men han er forlovet med Camilla. Fasen inneholder også Victorias død og hennes avskjedsbrev til Johannes.

 

I motsetning til Sult derimot er komposisjonen av denne boken mye mer dynamisk. Karakterene utvikler seg mer og det foregår en ytre handling. Men det er viktig å påpeke at det også foregår en indre handlig i Victoria. Denne skildres som allerede sagt ved hjelp av brevene og de tankene vi får vite jeg-personen har når han for eksempel venter på få et blikk av sin kjære.

 

Virkemidler og symboler i Victoria

Gjentakelser er også en del av teksten. Ikke bare for å understreke, men også for å binde sammen. Vi kan for eksempel se gjentakelser i setninger som ” Jeg, jeg elsker, elsker deg bestandig” på et mikroplan. Men vi på et makroplan kan se at enkelte kapitler åpner med samme setning eller omhandler det samme, kapittel 2 og 3 er et eksempel på dette. Dette gir boken en sammenheng mellom hvert kapittel og knytter de forskjellige hendelsene sammen.

 

Det blir brukt en del symbolikk i boken.. Et eksempel er fra side 95 da Victoria møter Johannes i steinbruddet:

Så hadde han igjen opplevet det! Da hun steg op til ham i bruddet i sin gule kjole og med sin blodrøde hat så hun ut som en vandrende sommerfugl som trådte fra sten til sten og sanset foran ham. Jeg vilde ikke forstyrre Dem, sa hun og smilte; hendes smil var rødt, hele ansiktet blev opplyst, hun strødde stjærner ut. Det var kommet nogen fine blå årer på hendes hals og de par fregner under øinene gav hende en varm farve. Hun gikk i sin tyvende sommer.

 

Gult er et symbol på solen, eller livet. Det symboliserer også guddomelighet. Altså var Victoria noe guddommelig og nesten uoppnåelig for Johannes. Den rød hatten derimot er kontrasten i denne symbolikken. Den står for døden som igjen skal være grunnen til at kjærligheten mellom Johannes og Victoria forblir uoppnåelig

 

Et annet essensielt virkemiddel i Victoria er innflettingen av lyriske Bibelvers. Hamsun har valgt å flette inn bibelvers som alle handler om kjærlighet. Disse versene kan lese helt uavhengig av romanen, men er også tilstede for å understreke temaet i boken, kjærlighet.

 

Knut Hamsuns roman, Markens Grøde

Da Knut Hamsun utga sin bok Markens grøde i 1918 hadde han enda ikke mottatt Nobels Litteraturpris. Men det skulle vise seg at nettopp det var unngåelig etter denne utgivelsen.

 

Hamsuns hyllest til den enkle bonde, og det kritiske syn på industriliseringens virkninger skulle vise seg å være så god at han ble hyllet med denne pris. Og det er i ettertid også blitt sagt at få, om noen, noensinne hadde fortkjent denne prisen mer enn Knut Hamsun.

 

Tema i Markens Grøde

Ut ifra de aspektene som vektlegges i boken, kom jeg fram til at temaet i denne boken er industrialiseringen. Hamsun var som kjent en kritikker av dette og mente at man skulle vende tilbake til det enkle samfunnet. Dette kommer klart frem i boken, ved at det er bonden som har et stabilt liv, mens de som lever i byen og blir påvirket av industrialiseringens faktorer, lever et liv i ubalanse mellom sorg og fryd. Et annet tema i boken er da også idealsamfunnet og idealmennesket, som ifølge Hamsun var bondesamfunnet. Hamsun bruker også en rekke bibelallusjoner i boken som gir boken en religiøs undertone, han ville muligens at boken skulle være en rettesnor for folket slik som bibelen. Budskapet hans var, vend tilbake, til det enkle bondesamfunnet.

 

Komposisjonelle trekk

Synsvinkelen i boken er autoral allvitende. Vi får hele tiden vite hva alle personene tenker om saker uten at det nødvendigvis kommer frem i replikker. Et eksempel på dette er på s. 266 hvor Barbro og Aksel har en samtale, på slutten av samtalen får vi vite dette, ”aksel stod og tenkte, hadde hun blitt gal?” På tross av dette kommer det i enkelte partier også inn en refererende forteller. Dette kommer tydelig frem i starten av boken, hvor Isak vandrer innover i marken. Man får aldri vite hva han gjør, hva han skal, hva han tenker, eller hvor han skal. Noe en autoral allvitende forteller sannsynligvis ville ha gjort.

 

Denne måte å fortelle på, refererende, gjør at det skapes en viss uvisshet rundt Isak i begynnelsen av boken. Dette har Hamsun sannsynligvis brukt bevisst for å gjøre leseren mer interessert i hvem denne Isak er og hva han skal. Senere får vi igjennom den autorale synsvinkelen vite hvem han er, noe som gjør at Hamsun får vist fram menneskene fra både gode og onde sider.

 

Selve boken er bygd opp i to hoveddeler og kapitler. Men også denne boken er bygd opp i 3 faser, slik som også Victoria var.

 

Fase 1 består av at Isak bygger opp gården sin sammen med Inger.

 

Fase 2 blir vi kjent med en ny familie som er parallell med familien til Isak og Inger. Men den er også en liten kontrast ettersom den nye familien er mye mer påvirket av det moderne samfunnet. Inger blir i denne fasen også sendt til fengsel, og vi introduseres for det urbane og industrialiserte samfunn.

 

Fase 3 Består av renselsen av samfunnet. Gruvedriften legges ned, og den kortvarige industrielle gjennombruddet i bygda forsvinner sammen med handelsbodene. Forfatteren går også over til presens i slutten av denne fasen for å markere det tidløse ved boken. Vi har også vært vitne til et vendepunkt, ved at bondesamfunnet vant over det industrielle samfunnet i bygda. Noe som igjen understreker budskapet og temaet i boken som er bekjempelsen av industrisamfunnet og kampen for å få tilbake bondesamfunnet.

 

Virkemidler i Markens Grøde

De mest fremtredende symbolene i boken er Eleseus og Sivert. Eleseus er et symbol på det moderne samfunn og det faktum at han er svekket av det. Sivert på sin side er symbolet for håp i bondekulturen.

 

Det ovenfor nevnte symbolet, er også en kontrast i boken. Men Hamsun har valgt å skildre kontrasten mellom bondesamfunnet og Industrisamfunnet på en enda klarere måte. Isak og Geissler er måten han har fremhevet dette på. Isak er godt forankret og står fast ved sine verdier, er treig og stor, men har allikevel økonomisk fremgang. Geisler som er den rake motsetning, tenker kjapt, er liten og økonomien går fra konkurs til opptur for så tilbake til konkurs gjentatte ganger. Hamsun ønsker ved dette å sette kontrastene mellom bonde og industrisamfunnet, samt den utviklende kapitalismen i perspektiv. Han mente at den enkle bonden, hadde det mye bedre enn den strebende kapitalisten, som hele tiden var på jakt etter mer fortjeneste.

 

Det oppstår også to gjentagelser i teksten. Isak og Aksel sin nybygging er en av dem. Men også her har Hamsun lagt inn en kontrast. For måten de bygger seg opp på er klart forskjellig fra hverandre ved at Aksel er mye mer preget av samfunnets endringer. Inger og Barbros på deres drap er den andre gjentagelsen. Men også her er det en kontrast lagt inn. Inger dreper barnet sitt for å spare det for menneskets intoleranse, mens Barbro dreper barnet sitt for å få oppleve storbysamfunnet på nytt.

 

Men Hamsuns kanskje viktigste virkemiddel i denne boken er bruken av bibelallusjoner. Måten bygger seg opp på har mange paralleller til skapelsesteorien. Han bygde seg opp, men skjønte etter hvert at han ikke klarte seg selv, da fikk han sin ”Eva” i Inger. Og sammen bygde de opp Isak sitt ”Edens hage” eller paradis. Videre oppkaller Isak barna sine etter navn fra bibelen, som igjen gir oss en allusjon i den retningen.

 

Hamsuns vs. den moderne litteratur

 

Moderne litteratur

Dagens litterære periode so stammer fra midten av 1900 tallet kalles for postmodernisme. Definisjonen av denne litterære perioden ifølge Wikipedia er som følger:

 

Begrepet postmodernisme («etter modernismen») brukes ofte om en ideologi som er kritisk til modernitetens ideologier, for eksempel troen på fremskrittet, på at ett livssyn er riktigere enn andre livssyn, og på kjernefamilien, demokratiet og andre institusjoner som er blitt selvfølgelige under moderniteten. Postmoderne mennesker synes - enkelt sagt - at miljøvern er viktigere enn industrialisering, og de jakter heller ikke på sin egen identitet. I stedet spiller de ulike roller i ulike situasjoner, og er fornøyd med det. De melder seg ikke inn i livssynssamfunn, men plukker religiøse og ideologiske tanker fra mange kilder, uten å bry seg om hvorvidt de passer logisk sammen.

 

Et av de første likhetstrekkene man ser ved Hamsuns diktning og postmodernismen, er kampen mot industrialiseringen. Den postmoderne tankegangen baserer seg bla. På at miljøvern er viktigere enn industrialisering. I Hamsuns Markens Grøde ser vi også et tydelig tegn på at man søker tilbake til naturen og det naturlige fremfor industrialisering. En annen tydelig likhet mellom postmodernismen og Markens Grøde er det faktum at hovedpersonen i boken ikke virkelig er på jakt etter sin egen identitet. Han er mer på jakt etter å passe inn i bondesamfunnet. Noe som er likt med postmodernismen, ettersom man også der leter etter å finne sin plass i samfunnet under ulike situasjoner.

 

Hamsun var også kjent for å skildre personenes ulike følelser under ulike situasjoner veldig nøye. I filosofiske bøker som Sofies Verden og mange andre bøker ser vi også de samme tendensene. Forfattere bruker detaljskildringer for å beskrive den nåværende situasjonen som personene i romanene eller novellene befinner seg i. Hamsun påvirker altså postmodernismen også på den måten ved at han skildrer personenes roller i ulike situasjoner i samfunnet.

 

Appelsinpiken

Hvis vi ser på Victoria kan vi også se flere likhetstrekk til kjærlighetshistorier skrevet i den moderne tid. Appelsinpiken av Jostein Gaarder er et eksempel på dette. Begge bøkene omhandler jakten på en person, som hovedpersonene er forelsket i. Denne personen er også tittelen på begge bøkene.

 

Det store spørsmålet i appelsinpiken er ”ville du kommet på jorden for en kort tid, og få alt du ville, for så å miste det igjen, eller aldri komme”. I Victoria er samme setningen ”Selv om man ser lyset i tunellen kan alt rundt deg fort bli mye mørkere”. Disse setningene understreker at Jostein Gaarder og Knut Hamsuns tankeganger på mange måter er like angående kjærlighet. De setter tingene i perspektiv opp i mot det faktum at man en dag kommer til å miste alt sammen. Noe som forsterker følelsen av at man må leve i nuet.

 

Hamsuns skrivestil

Som allerede nevnt under problemstillingen var Hamsun blant annet en av de som benyttet seg av retrospektiv skrivestil. Dette er noe som er blitt vanlig i den moderne skrivemåten. Forfattere ønsker gjerne å starte in medias res. Ulempen ved dette er at forhistorien som regel ikke blir kjent, Hamsuns løsning på dette var å benytte seg av den retrospektive skriveteknikken. Dette gjorde at man fikk vite forhistorien igjennom stadige tilbakeblikk i hovedpersonenes eller bipersonenes liv.

 

Prosalyrikk er en annen skrivestil Hamsun stod bak. Hamsun reiste på 1890 tallet rundt i Norge og holdt foredrag. Han mente at realismen var død og at man derpå skulle skildre personenes sjeleliv. Dette gjorde at lyrikk ble meget populært. Hamsun tok bla. Dette med seg inn i Victoria og brukte gjentagelser og klang som virkemiddel. Dette ga teksten et mer personlig preg, samtidig som den ble rytmisk å lese. Prosalyrikken er fortsatt en ting som sitter igjen i litteraturen den dag i dag.

 

Konklusjon

I problemstilling spurte jeg meg selv til hvilken grad utsagnet til Isac Bashevis Singer stemmer. Er virkelig Knut Hamsun det moderne litteraturs far?

 

Hamsun har i sin tid vært ledende på mange områder, retrospektiv skrivestil og prosalyrikk er blant dem. Så ved disse aspektene kan Hamsun helt klart sees på som en moderne litteraturs far. Men også hva han skrev om har i ettertid hatt innvirkning på litteraturen. Ulykkelige kjærlighetshistorier, skildringer av enkeltpersoners kamp mot samfunnet og kampen for å bevare naturen mot storbysamfunn og industrialisering er temaer som fortsatt er dagsaktuelle.

 

Det skal derimot sies at ikke det kun er Hamsun alene som har påvirket vår tids litteratur. Lyrikere som Ibsen, Shakespeare, Hemingway osv. har alle hatt en finger med i spillet når det kommer til å forme den litterære perioden.

 

Derfor mener jeg personlig at Singers utsagn er i overkant. Hamsun har helt klart hatt mye å si for den dagens litteratur. Men at han ene og alene er den moderne litteraturs far blir en for stor vekt å bære på, selv for Hamsun sine skuldre. Men at han er den moderne litteraturs storebror som har inspirert med mye, det kan jeg gå med på.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish