Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Første gangSkriv ut Utskrift
Tittelen sier vel sitt. Stil fra 10. klasse som legges ut mest for å høre tilbakemeldinger.
Bokmål - NovelleForfatter:



Sofia sitter på rommet sitt. Foreldrene hennes skal på fest i kveld, så hun har bedt Andreas om å komme bort når de drar. ”Sofia. Kom ned hit er du snill.” ”Kommer mamma”, svarer Sofia. ”Jeg går ut og starter bilen så lenge”, sier faren. ”Greit, jeg kommer snart”, svarer moren hennes. Det smeller i døra. ”Vi er ikke hjemme før i morgen, men sørg for at Andreas har dratt før den tid, ok?” sier moren hennes, ”du husker hva som hendte sist?” ”Ok, mamma. Jeg orker uansett ikke det bråket med pappa en gang til,” svarer Sofia og grøsser. ”Fint. Kos dere da vennen min”, og så går hun.

 

Det ringer på døra. Sofia går og åpner. ”Hei, har folka endelig dratt?” smiler Andreas. ”Ja, endelig ,” svarer Sofia og hiver seg om halsen på ham. ”Bra at de skulle bort i dag. Nå har vi jo vært sammen i tre måneder,” presser han fram mens hun klemmer ham flat. ”Jeg veit. Mamma synes det var helt greit, så jeg fikk penger til mat og slikt. Det står en pizza i ovnen, og en dvd i spilleren. Høres det ok ut?” ordene bare fossa ut av henne. ”Høres helt perfekt ut,” sier han og kysser henne.

 

Resten av kvelden så de på to ulike filmer, spiste pizza og godteri. Sånn rundt elleve gikk de opp på rommet hennes. ”Jeg har virkelig savnet deg den uka her. Vi har jo ikke sett hverandre i det hele tatt,” sa Andreas mens han hold godt rundt Sofia. ”Jeg veit,” svarer Sofia stille mens hun tenker. ”Skal vi ikke se den siste filmen fra senga?” sier Andreas,” så gjør det ikke noe om vi sovner.” ”Det kan vi jo. Henter du den?” spør Sofia. Andreas nikker og forsvinner ned for å hente den. Fem minutt seinere er han tilbake. ”Sånn. Da var filmen i, så bare len deg tilbake og slapp av frue,” erter han. ”Bare pass deg du,” freser Sofia og hiver en pute etter ham. ”Fulltreffer,” jubler hun.

 

Midt i filmen finner Andreas ut at han er mye mer interessert i Sofia enn av filmen. Ikke at det var så rart, ettersom filmen var temmelig dårlig. ”Jeg kommer til å sovne snart,” sier Andreas trøtt,” skal jeg bare kle av meg, så det ikke gjør noe om jeg sovner?” ”Det er helt greit for meg. Tror jeg skal gjøre det samme, for denne filmen var virkelig ikke bra,” gjesper Sofia tilbake. ”Dessuten så har jeg mest lyst til og bare ligge her og kose med deg,” han kikker håpefullt bort på henne, ” om det er greit da?” ”Selvsagt er det greit. Denne filmen er ikke verdt å få med seg uansett,” svarer hun fort, glad for å slippe å se på filmen.

 

De ligger lenge og koser. Klærne forsvinner litt etter litt, og til slutt ligger de begge helt nakne. ”Er du sikker på at du vil dette?” spør Andreas, ”jeg tvinger deg ikke til å gjøre noe du ikke vil. Vi kan vente om du ikke føler deg klar.” ”Bare slapp av Andreas,” sier Sofia rolig og smiler,” du er jo mer nervøs enn det jeg er. Jeg elsker deg, men jeg hadde aldri gjort dette for å bevise det. Dette er noe jeg gjør fordi jeg vil, og fordi jeg har lyst.” Sofia ser kjærlig på Andreas, mens hun stryker håna gjennom håret hans før hun kysser ham. ”Jeg elsker deg også. Det var egentlig bare det jeg ville høre. Og jeg gjør også dette fordi jeg vil, og fordi jeg veit at du vil. Du aner ikke hvor mye du betyr for meg, og jeg ville ikke tatt sjansen på å miste deg ved å presse deg til dette. Det håper jeg at du veit?” nesten hvisker han mens hendene løper nedover magen hennes.

 

”Du er forsiktig, ikke sant?” forsikrer Sofia seg om. ”Se hvem som er nervøs nå” erter han, ”selvsagt skal jeg væra forsiktig. Du er ikke den eneste som har hørt at det gjør vondt første gang. Bare prøv og slapp av, så gjør det sikkert ikke så vondt. Dessuten så har vi jo hatt ganske langt forspill, og da…” ”Jada, lærer. Du er ikke den eneste som har hatt seksualundervisning, så jeg kan det der. Hun gikk jo igjennom alt! Det eneste vi ikke hadde var praksis” flirer Sofia, selv om hun er litt engstelig. Han ligger oppå henne, men han nøler litt med å gjøre noe. ”Hva er det?” spør hun, ”du trenger ikke å gjøre dette om du ikke vil.” ”Det er ikke det” mumler Andreas,” Jeg er bare redd for at det skal gjøre vondt for deg.” ”Jeg sier ifra om det gjør veldig vondt,” lover Sofia. Hun kjenner at han presser seg forsiktig inn. Det gjør litt vondt, men ikke så vondt som det hun hadde trodd at det skulle gjøre. Han lar den bli der litt før han trekker seg ut igjen. ”Gjør det vondt?” spør han engstelig. ”Ikke så vondt som jeg hadde trodd,” sier hun rolig. ”Lover du?” ”Jada, du kan bare fortsette om du vil det.” Det gjorde vondt da han pressa seg inn igjen, men ikke like vondt som første gangen. Etter at han hadde holdt på et par minutt gjorde det ikke vondt i det hele tatt, det var bare godt.

 

”Hei trøtting” flirer Sofia. ”Hei,” gjesper Andreas,” hvordan føler du deg?” ”Jeg har aldri hatt det bedre. Det i går kveld, det var helt fantastisk. Ok, det gjorde vondt med en gang, men etter noen minutt var det bare helt utrolig,” svarer Sofia drømmende før hun kysser ham. ”Helt enig. Jeg har aldri følt noe slikt før. Som du sa, det var utrolig,” smiler han til henne.

 

De kler på seg før de går ned og spiser frokost. Sofia steiker egg og bacon til dem. Så må Andreas dra heim. ”Jeg skulle ønske du kunne bli lenger, men du husker hvordan pappa blei sist?” seier Sofia mens hun gir Andreas et adjøkyss. ”Tror ikke det er noe jeg kommer til å glemme med det første,” grøsser han med et lite smil.

 

Etter at Andreas har gått, tar det ikke lang tid før foreldrene til Sofia kommer hjem. ”Har alt gått greit, eller har du savnet meg veldig?” seier faren hennes, mens han prøver å være alvorlig. ”Jeg nærmast gråt meg i søvn,” dramatiserer Sofia og himler med øynene. ”Der ser du,” sier han til moren hennes,” vesle jenta vår har savnet pappaen sin.” Han overfaller Sofia mens mora står og ser på og ler av dem. ”Gå og rydd ut av bilen du!” sier hun og jager han ut. ”Hvordan hadde dere det i går? Jeg regner med at Andreas sov her i natt,” Sofia var ikke heilt sikker på om det siste var et spørsmål eller ikke. ”Jeg veit vi har snakket om dette før, men jeg føler at det er min plikt, som mor å bry meg selv om du ikke vil. Så, hadde dere se…” Her avbryter Sofia henne før hun får snakket ferdig. ”Mamma! Jeg vil ikke snakke med deg om dette, og jeg veit hva jeg gjør,” Sofia var så flau at hun helst bare ville synke i jorda. ”Det der betyr ja. Å jenta mi. Jeg veit at jeg hatet moren min da hun spurte om dette, men husket dere å bruke kondom?” ”Mamma! Dritt i det, OK!?” skriker Sofia før hun spring opp på rommet.

 

Det er flere måneder siden Sofia hadde den pinlige samtalen med moren sin. Hun er enda sammen med Andreas. De har vert sammen i et halvt år nå. Sofia har legetime klokka halv tre. Hun skal skaffe seg P-piller, for Andreas synes det er mye tryggere enn de ”hersens kondomene.” ”De kan jo sprekke, og de er ikke 100% sikre. Dessuten koster de jo en del også. Det er mye billigere i lengden.” Til slutt gadd ikke Sofia mer og bestilte legetime. Andreas hadde jo rett, det viste hun, men ikke snakk om at hun kom til å si det til ham.

 

”Ja, P-piller skal du få veit du,” sier legen med en gang. ”Kan du bare svare på noen enkle spørsmål først?” ”Selvsagt,” svarer Sofia, lettet over å ha fått P-piller. ”Du sa du hadde kjæreste, og siden du vil ha P-piller så regner jeg med at dere har samleie?” ”Ja, det stemmer det. Vi har vært sammen i et halvt år,” svarer Sofia brydd. ”Å jeg ser at du aldri har hatt noen gynekologisk undersøkelse, stemmer det?” sier han med nesa gravd ned i pc’n sin. ”Ja, det stemmer også,” svarer hun. ”Skal vi ta det med en gang da, så får vi det overstått?” sier han, nå med nesa langt ned i noen papir. ”Ææ..?” ”Har du hatt regelmessig menstruasjon?” ”Stort sett ja, men nå er jeg en uke på overtid,” nå begynner Sofia å bli nervøs. Det blir en pinelig pause. Til slutt ber Sofia, ”Kan vi bare få den undersøkelsen overstått?”

 

”Hvordan gikk det hos legen?” spør Andreas. Sofia ser ut som om hun har falt ned frå månen. Hun ser helt fraværende ut, og hun svarer heller ikke. ”Hva er det?” spør Andreas urolig. ”Kan du bli med meg heim, så kan jeg forklare,” stotrer hun fram. Hun er helt på gråten. ”Dette lover ikke godt. Kan du ikke bare si det?” ber Andreas. Sofia svarer ikke. Hun bare rister på hode, nå med tårer i øynene. ”Ok, jeg blir med.”

 

”Hva er det?” spurte Andreas da de hadde kommet hjem til Sofia. De satt på rommet hennes. Sofia forteller hva som skjedde hos legen. ”Ja, så hva fant han ut da han tok den undersøkelsen på deg da?” Andreas var bleik som et laken. Han visste svaret, men han håpet av hele sitt hjerte at han tok feil. ”Jeg er.. Jeg er..” hun klarte ikke å si det. Så knakk hun helt sammen. ”Jeg er gravid,” nå gråt hun, og hun klarte ikke å slutte heller. ”Jeg er to måneder på vei. Hva i helvete skal jeg gjøre? Jeg er ikke 16 en gang, og nå skal jeg ha en baby?” ”Du trenger ikke å beholde den, du veit det?” sa Andreas, i håp om å roe henne ned, men det virka ikke. ”Jeg er for faen ingen morder!” skreik Sofia, ”Dessuten spiller det ingen rolle, og det veit du. Pappa dreper meg uansett når han finner det ut.” Det ble en pause. ”Bare gå du. Jeg trenger litt tid til å tenke.” ”Ring dersom det er noe, ok? Hva som helst,” Andreas skjønte at det ikke var noen vits i å krangle. ”Ok,” sa hun stille mens hun stirret etter ham da han gikk.

 

”Sofia. Er du der inne?” sier moren hennes og banker på døra. Ingen svarer. Det er utpå kvelden. ”Sofia. Lås opp døra vennen min.” Det klikker i låsen og døra går opp. Sofia ser helt forferdelig ut. Sminke i hele ansiktet, øynene er blodskutte og hun har på seg den store joggebuksa og en posete T-skjorte som det står ”KILL ME” på. ”Hva er det? Er alt bra med deg?” spør moren henne engstelig. ”Jeg har det helt fint, så ikke bry deg. Jeg er bare litt sliten, også var det en skikkelig grinefilm på TV,” sier Sofia avisende. ”Jeg så på Andreas da han gikk. Han så ikke så bra ut. Hva har hendt?”, sier moren og prøver å få lirket noe ut av henne. ”Ikke bry deg for faen! Er det så jævlig vanskelig?” skriker Sofia før hun smeller igjen døra til rommet sitt. ”Klikk” sier låsen. ”Hva har jeg gjort galt? Hva har hent med den vesle jenta mi?” tenker moren hennes fortvilet.

 

Flere uker gikk, men ting forandra seg ikke. Sofia snakket ikke med noen. Ikke Andreas en gang. Hun skreik til alle som prøvde å hjelpe. Til slutt kom hun ikke ut fra rommet sitt. I tre dager var hun der inne. Da fikk faren hennes nok. ”Sofia! Kom ut nå, eller så slår jeg inn døra,” trua han i håp om at det ville hjelpe, men det kom ikke en lyd frå rommet. Greit, dette har du bedt om.” Han slo i stykker låsen og døra gled opp. Han bare sto der, lammet på grunn av synet som slo ham idet døra gled opp. Sofia lå i senga si, bleik som et lik, med en kniv i hånden. Den ene armen hang på utsiden av senga. Blodet rant fra fingrene hennes og ned i den stadig voksende dammen av blod på golvet. Nå hadde moren hennes kommet også. ”Ring sykehuset!” var det eneste hun klarte å presse fram idet hun sank sammen på golvet med tårer i øynene, uten å ta blikket frå den slappe kroppen til Sofia.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish