Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kirke og statsmaktSkriv ut Utskrift

Historisk gjennomgang av kirkens politiske rolle, og om den fjerde statsmakt - pressen.

Bokmål - ArtikkelForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Jeg har valgt og ta for meg kirken og statsmakten under reformasjonen. Altså først og fremst konsekvensene som gjaldt under reformasjonen. Også litt om forholdet mellom de to. Jeg skal også ta for meg statsmakten innenfor de ulike mediene. Altså hvor stor makt mediene egentlig har.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Reformasjonen

Rundt 1500 - tallet ble det utviklet en religiøs forandring i noen deler av Europa. Denne forandringen var altså omveltingen fra katolisisme til protestantisme. Reformasjonen oppsto av et resultat av renessansen.

 

Reformasjonen ble startet av Martin Luther, og han satte menneske i direkte forbindelse med Gud.

 

Kirken

På 800 - tallet brøt det ut kirkestrid. Det var altså da en kamp mellom øst og vest. Kampen foregikk slik at overhodet for kirken nektet å godta pavens krav om lederskap. Grunnes til at overhodede nektet var på grunn av at lederskapet skulle gå over hele kirken. Denne overhodede satt i øst, altså patriarken Konstantinopel. Det hele endte med at han fikk støtte fra keiseren i Bysants.

 

Da ble denne striden omgjort til et trosspørsmål: Utgår den Hellige Ånd bare fra Faderen eller både fra Faderen og Sønnen?

 

Den hellige ånd kunne bare komme fra Faderen, mente Konstantinopel. Mens paven i Roma mente at den hellige ånd måtte komme fra både Faderen og Sønnen. På grunn av at Jesus hadde gitt apostelen Peter så store fullmakter, gjorde at siden Paven mente dette så styrket det hans stilling i denne striden.

Denne kampen mellom øst og vest ble aldri løst, så det hele endte derfor bare i enda større splittelse mellom den romersk-katolske kriken i vest og den gresk-ortodokse kirken i øst. Dette forgikk altså da i 1054. Etter dette så erklærte de to kirkene seg for kjetterske, og denne splittelsen ble også varig. Men de opprettet kontakten med hverandre igjen i 1965.

 

En annen viktig konsekvens under reformasjonen, var nemlig bibelens betydning og synet på frelse. For i den katolske krike kan man få frelse hvis man tror, gjør gode gjerninger og om man har et godt forhold til prestene og helgenene. Men her kommer Martin Luther tilbake igjen. For i den lutherske lære kan man få frelse bare av å tro. For Martin Luther mente at folke ble frelst, gjennom sin tro. Det Luther mente om paven, var at han ikke burde være noe mellomledd mellom Gud og enkeltmenneske.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det vestlige skisma

I 1378 var det en deling innen den katolske kirken. Det hele startet med at i 1378, at pave Gregor XIs kjappe retur fra Avignon til Roma. For at romerne skulle være sikker på at en romersk pave ble valgt, måtte de gjøre opprør. Noe de også gjorde etter Gregor Xls død. Etter dette opprøret ble det utløst frykt oss Kardinalene, og det endte selfølgelig opp med at den italienske Urban VI ble valgt til pave. Men kardinalene kom nemlig snart til å angre sitt valg. Grunnen var at før Urban VI ble valgt som pave, oppførte han seg behersket og han var en respektert administrator, i Avignon.Ingen visste hvorfor, men etter at han ble valgt begynte han å oppføre seg helt annerledes. Han kunne være mistenksom og hovmodig, og i tillegg fikk han et voldelig temperament.

 

Da resite Kardinalene til Fondi for å finne en pave som kunne være motstander til Gregor Xl. Paven som dannet seg enda en pavestol i Avignon, het Klemens VII.

 

Det er nemlig her opprøret starter, for det hadde nemlig ikke skjedd før at de legitime lederne av kirken hadde utpekt begge de rivaliserende pavene. Dermed måtte europeiske sekuløre ledere velge hvilken pave de skulle støtte.

 

Etter Urbans dødsfall, ble Bonifatius IX erstatteren. Paven i Avignon, altså Klemens, ble erstattet av Benedikt XIII. Da Bonifatius døde, besluttet de åtte kardinalene i Roma og ikke velge en ny pave hvis Benedikt sa opp sin stilling. Medarbeiderne til Benedikt svarte nei, og dermed ble det da valgt en ny pave i Roma. Han het Innocent VII.

 

Statsmakten

Eller statskirken som jeg tar for meg her, eksisterte fortsatt under reformasjonen. Det var kankje en av de viktigste konsekvensene under reformasjonen. Fordi statskirken fortsatt eksisterte, kunne hver enkelt fyrste bestemme hva skal kristendom som skulle holdes. Statsmakten hadde altså stor makt under reformasjonen. De bestemte nemlig hvilken religion alle skulle tilhøre.

 

I dag har det vært snakk om å dele disse. At kirken og statsmakten skal drives hver for seg.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Den fjerde statsmakt

I dag hører vi ofte ord som media, medier og massemedier. Derfor blir da den fjerde statsmakt, nemlig pressen. Pressen som da blir kalt den fjerde statsmakt, blir tillagt en stor kontrollfunksjon over alle de andre statsmaktene.

 

Vi har i dag egentlig bare tre former for statsmakt.

 

Den lovgivende (Stortinget), den utøvende (Kongen, regjeringen, statsforvaltningen), og den dømmende (Høyesterett og de andre domstolene).

 

Den fjerde statsmakt kommer da av at media har så stor makt. Derfor blir den fjerde statsmakt, nemlig pressen.

 

Styresmaktene har til alle tider vært redde for hva massemedia kan ha å si når det gjelder å spre uønsket budskap. Alt før boktrykkerkunsten hadde faktisk den katolske kirken lange lister over mange bøker som det var forbudt å lese av folket.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det er først om fremst avisene som blir kalt ”Den fjerde statsmakt”. Det er kommet opp flere eksempler på at pressen har direkte innflytelse på de politiske livene, og det mest kjente eksempelet på at pressen har så stor makt som de har, er nemlig den kjente ”Watergate saken” i USA, der to journalister som kom med avsløringer som førte til at presidenten måtte gå av.

 

Det syntes å være lettere for store, mer eller mindre riksdekkende aviser, enn for små lokalaviser å virke som overvåker i samfunnet. I mindre lokalsamfunn er medarbeidere i lokalavisen ofte personlige venner med politikere, forretningsfolk, organisasjonsledere og andre i ledene stillinger. Det kan være med på å gjøre det vanskelig å ta opp kritikkverdige forhold. For medier utenfra vil det selvfølgelig være lettere fordi det ikke medfører noen personlige belastninger for redaktøren og/eller journalistene.

 

Konklusjon

I løpet av denne perioden jeg har jobbet med denne prosjektoppgaven har det blitt mer tydelig for hvor stor kraft media har når det gjelder påvirkning både når det gjelder meg som enkeltindivid, på offentlige personer og etater så som politi, helsevesen og byråkrater, men sist men ikke minst også på de som representerer oss alle, nemlig politikerne.

 

Etterord

Etter at jeg har brukt en del tid på dette prosjektet, har jeg endelig blitt ferdig. Dette prosjektet har tatt veldig lang tid, men alt i alt så har jeg faktisk lært ganske mye. Under dette prosjektet har vi også fått forholdsvis god tid til å jobbe på skolen, men også mye tid har selvfølgelig gått med til hjemme arbeid også. Men etter mye arbeid så har jeg egentlig kommet frem til et resultat jeg er ganske fornøyd med. Fra begynnelsen av så jeg egentlig ganske mørkt på hele prosjektet, men når jeg først fikk begynt da, så var det faktisk egentlig veldig interessant og lærerikt.

 

Kildehenvisning

http://www.daria.no/skole/?tekst=1291

http://www.daria.no/skole/?tekst=6779

http://www.daria.no/skole/?tekst=1810

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_vestlige_skisma




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish