Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Kransen" av Sigrid UndsetSkriv ut Utskrift
Bokanmeldelse av "Kransen" av Sigrid Undset. "Kransen" er en av tre bøker i Kristin Lavransdatter-serien.
Bokmål - Anmeldelse (bok, film...)Forfatter:



INNLEDNING:

Jeg skal snakke om Kransen av Sigrid Undset. Kransen er en av tre bøker i Kristin Lavransdatter serien. Den første heter Kransen og handler om kjærligheten når hun er ung, Husfrue, som er bok to, handler om kjærligheten når man er gift og med barn i bildet mens bok tre, Korset, handler om eldre kjærlighet og død. Boka Kransen er blitt filmatisert og Liv Ullman som ressigiert.

 

MILJØ:

Kransen er en historisk roman, den skildrer ned til den minste detalj, og gir deg et veldig godt bilde av hvordan det var å leve på 1300-tallet i Norge. Når man leser Kransen, lærer man mye om skikker og transisjoner, men noen ganger blir det mange personer å holde styr på. Så nå skal jeg lese et lite utdrag fra når Kristin har kommet til klostret i Oslo, som dere skal få høre litt mer om senere.

 

Vi befinner oss på Jørundgård i Sel i Gubrandsdalen. Landskapet er preget av fjell, skog og norsk natur og Kristin får flere ganger være med faren sin på tur på fjellet. Jørundgård likkert vakkert til mellom fjellene, og det er store utearealer. De har flere dyr på gården og det er alltid barn som leker sammen. Det er nokså langt til nærmeste gård, men de har ofte besøk. Familien Lavrans er svært godt likt og blir kalt Jørundfolket. De har flere tjenere og tilgang på pene tøyer, som silke og fløyel, så de har nok en relativt høy sosial status.

Vi befinner oss på 1300- tallet og handlingen i trilogien utspiller seg fram til 1349 da svartedauden kom. Det var dette Kristin døde av. Dette er overgangstiden mellom høymiddelalder og senmiddelalder i norsk historie. Samfunnslivet i Norge er preget av at Norge er et katolsk land med munker, nonner, pilegrimer, helgener og et levende ridderideal. Det er mye overtro og skikker som preger samfunnet. Alver, tusser og troll representerer det onde i folks hverdag.

 

SPRÅK:

Språket i Kransen er tungt noen steder, men det går for det meste greit å lese. Du må noen ganger lese setninger på nytt. Jeg leste en versjon som kom ut i 2000, der språket er ganske modernisert fra første gang den kom ut i 1920, men det er fortsatt en del ord som henger igjen. Setningene er også bygd opp på en litt annen måten en jeg er vant med. For å si det på en enkel måte, man merker at denne boka ikke er skrevet i år 2000.

 

Sigrid Undset bruker utrolig mye språklige virkemidler, og skildrer miljø, følelser, personer og stemning på en fantastisk og levende måte.

 

OM FORFATTEREN:
Forfatteren av denne boka, Sigrid Undset, var en av de kvinnelige døråpnerne for likestilling i norsk litteratur. Jeg kunne sikkert sittet her og snakket om henne i flere timer, men det ville vel blitt ganske kjedelig for dere. Derfor har jeg tatt ut det viktigste.

 

Sigrid Undset ble født i Kalundborg i Danmark den 20. Mai 1882. Moren var dansk og faren var en kjent norsk arkitekt. Da Sigrid Undset var elleve år døde faren hennes. Hun hadde et veldig nært forhold til faren sin, og hans død påvirket henne mye. I 1934 skriver hun romanen ”Elleve år” som er en selvbiografi om årene fram til farens død.

 

Sigrid Etter farens død ville moren at Sigrid skulle gå videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke, og tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i 10 år. Undsets debutroman kom ut i 1907. Den het ”Fru Marta Oulie”. Mens gjennombruddet kommer i 1911 med boken ”Jenny”. Et tema som går igjen i Sigrid Undsets bøker er kvinner som brøt de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Dette skriver hun spesielt mye om i blant annet ”Jenny” og ”Kristin Lavransdatter”, som er hennes mest berømte verk. I 1928 fikk hun Nobelprisen i litteratur, mye på grunn av ”Kristen Lavransdatter”. Sigrid Undset skrev på riksmål, og hun skrev romaner fra den skandinaviske middelalder. Hun var veldig opptatt av kvinner og deres rolle i hjemmet og i samfunnet. Jeg mener at hun var en av de viktigste kvinnerettighetsforkjemperne på 1800-1900-tallet. Man får nemlig øynene veldig opp for kvinnenes sak når man leser hennes bøker.

 

Sigrid Undset flyttet til Roma i 1910 og møtte maleren Anders Svarstad, og de forelsket seg. Hun var 27 år gammel og han var 40. Han var også gift og hadde tre barn. Forholdet ble holdt hemmelig da de kom tilbake til Kristiania. Anders ordner med skilsmisse og de gifter seg i 1912. Sammen fikk de datteren Maren Charlotte, hun hadde epilepsi og var tilbakestående og sønnen Anders, som holdt på å dø. I 1919 flyttet Sigrid og mannen fra hverandre.  I 1924 konverterte hun, ble medlem av Dominikanernes tredjeorden og tok navnet søster Oliva. Sigrid Undset kjempet ikke bare for kvinnenes sak, men var også norsk patriot. Under 2. Verdenskrig kjempet hun for Norges frihet i USA og var veldig opptatt av at Norge skulle være et selvstendig land.

 

Sigrid Undset regnes i dag som en av Norges største forfattere og bøkene hennes er høyst aktuelle den dag i dag. Hun var en sterk kvinne med mange sterke meninger som provoserte mange. 10.juni 1949 sovner hun stille inn i huset sitt på Lillehammer.

 

HANDLINGSREFERAT:

Storbonden Lavrans Bjørgulfssøn, Ragnfrid og deres datter Kristin flytter fra gården Skog i Follo til Jørundgård i Gudbrandsdalen i 1306. Både Lavrans og Ragnfrid er fromme og gudfryktige mennesker, og særlig Lavrans er godt likt. Ragnfrid har mistet tre sønner i vuggen, altså mens de bare har vært nyfødte, og Ragnfrid er veldig tungsindig og deprimert. Da Kristin er 7 år blir hun med faren og fire svenner på ridetur opp til sæteren. Da de er kommet til vardehytten på Heimhaugen bestemmer de seg for å raste. De blir både spist og drukket rikelig, og alle sovner på bakken. Kristin våkner først, og tar med seg hesten Gullsvein på oppdagelsesferd. Nede ved elven møter hun på alvemøen. Alvekvinnen vifter med en krans av gull, og Kristin blir får lyst på den. Hun blir brutt fra trollbindelsen av at hesten vrinsker. Kristin blir redd og hun roper på faren, som kommer for å trøste henne. Han forstår at alvemøen ville lokke Kristin inn i fjellet. Lavrans henger et gullkors rundt halsen hennes, og bestemmer at denne episoden aldri skal nevnes igjen.  Året etter tar Lavrans med seg Kristin til hennes barndomshjem, Skog, som kanskje skal selges. De stopper i Hamar for å besøke Korskirken. Kristin blir passet på av broder Edvin som viser henne rundt. Neste vår føder Ragnfrid en datter. Ulvhild er et vakkert barn, og Ragnfrid blir svært knyttet til henne. Med dette barnet blomstrer hun opp, og blir svært lettere til sinns.

 

Ved hvitsøndagstider tre år seinere kommer Trond Ivarssøn fra Sundby, bror til Ragnfrid, og hans familie på besøk. Det er liv og leven på Jørundgård, og ungene herjer rundt i gården da en okse sliter seg løs. Ivar griper tak i Ulvhild, og jager de andre ungene opp på en haug tømmerstokker. Ulvhild detter ned fra haugen, og hun får en tømmerstokk over ryggen og blir invalid. Sira Eirik, stedets prest, blir tilkalt for å se til barnet, men han kan ikke gjøre noe. Ragnfrid er fra seg, hun vil til og med gi sin sjel til djevelen for å redde Ulvhild. Hun tilkaller fru Åshild på Haugen, en trollkvinne, som kommer dagen etter. Hun blir boendes på Jørundgård for å hjelpe Ulvhild. Kristin og fru Åshild utvikler et vennskap. Fru Åshild snakker ofte til Kristin om sin søstersønn Erlend Nikulaussøn fra Husaby. Kristin lærer også hvordan hun skal behandle den syke, og Ragnfrid er skeptisk. Hun er redd fru Åshilds lærdom. Da sommeren er over drar fru Åshild hjem, men utover høsten er hun stadig på visitt. Ulvhild klarer fortsatt ikke å stå på beina, men ved hjelp av et par krykker klarer hun og forflytte seg.

 

Den våren Kristin blir femten år er det planer om at hun skal giftets bort til Simon Andressønn av Dyfrinslekten. Simon kommer på besøk på Jørundgård, og Kristin er tilfreds med ham. Arne Gyrdssøn, Kristin barndomsvenn og svenn på Jørundgård skal til Hamar for å bli prest. Kristin møter han i hemmelighet før han skal dra. Arne røper han sin kjærlighet til Kristin, og de kysser. Kristin forteller at hun ikke kan bli sammen med han og han blir veldig trist. Så drar han. På vei tilbake til Jørundgård blir Kristin nesten voldtatt av Bentein, som er Sira Eiriks dattersønn. Kristin sier ingenting om hendelsen hjemme.

 

Om julen kommer det bud om at Arne er drept av Bentein. Da skjønner Kristin hvor mye Arne egentlig betydde for henne og hun forteller alt, og ber om å bli sendt i kloster et år. Lavrans blir da enig med Simon om å utsette å drikke festensølet som betyr å forlove seg. 

 

I slutten av april drar Kristin og Lavrans til Nonnesæter i Oslo. Kristin skal dele seng med Ingebjørg Fillipusdatter. Under Halvardsvaka i de første ukene av mai møter Kristin Erlend Nikulaussøn for første gang. Kristin og Ingebjørg har gått seg vill i skogen, og får hjelp av noen utenlandske riddere. Ridderne prøver å rane jentene, men de blir reddet av tre riddere til hest, Erlend og hans svenner. I juli møtes de igjen under dans. Etter dansen sverger Kristin og Erlend hverandre evig troskap og kjærlighet.

 

Dagen etter får hun vite at Erlend har to barn med en annen manns kone, at han nettopp var blitt løst fra et bann. Men Kristin holder fast ved sitt løfte til Erlend.  

 

Erlend og Kristin lurer seg til hemmelige møter utenfor klosteret. De treffes jevnlig og en gang har de samleie. Over påske kommer Simon på besøk, og Simon og Kristin snakker om sitt festemål. Kristin vil bryte med Simon på grunn av sin kjærlighet til Erlend. De blir ikke enige, og Simon gir Kristin én uke til å tenke over saken. Det er vår da Kristin kommer hjem, og hun er nå 17 år. Erlend har spurt om å få Kristin, men Lavrans svarte nei. Han er urokkelig, og Kristin blir fortvilet. Ragnfrid forsvarer Kristin på enkelte punkter, men Lavrans har tatt sin avgjørelse.

 

Erlend kommer på besøk til fru Åshild. Han ønsker at hun skal hjelpe ham til å flykte med Kristin til Sverige. Neste kveld rir fru Åshild til Jørundgård, og bærer frem sitt ærend til Kristin. Kristin og Erlend blir lykkelig gjenforent, og de begynner straks å planlegge flukten til Sverige. Samme kveld kommer Eline Ormsdatter, mor til Erlends barn, til gården. Hun er gravid, og akter å nevne Erlend som faren, noe han nekter for. Morgenen etter tar Eline livet sitt. Kristin drar da tilbake til Jørundgård.

 

OM KONFLIKTEN:

Konflikten er om Kristin skal velge å trosse familie og samfunn og gifte seg med Erlend, eller om hun skal trosse kjærligheten og gifte seg med Simon Darre.

 

OM TEMAENE I BOKEN:

Et av de viktigste temaene i ”Kransen” er kjærlighet, og det er ikke bare kjærlighet til det motsatte kjønn, men også kjærlighet til Gud og familien. I tillegg har vi også temaene religion, seksualmoral, kjærligheten mellom far og datter og forholdet mellom Gud og mennesket.

 

OM KRISTIN LAVRANSDATTER:

Kristin Lavransdatter er datter av Lavrans og Ragnfrid, og vokser opp i et nært forhold med faren. Moren tilbringer mer tid med søsteren Ulvhild enn Kristin. Kristin preges av dette, men lar det aldri gå utover noen. Kristin er kun snill og vil at alle skal ha det bra. Hun er villig til å gi alle lekene sine til Ulvhild hvis hun blir frisk. Kristin er veldig redd for å miste familien sin eller de hun er glad i. LES UTDRAG.

 

Helt fra hun var liten jente har hun vært masse sammen med Arne. De er bestevenner. Når de blir eldre føler Arne seg klar for å gå inn i et seriøst forhold med henne, men hun føler det ikke på samme måten. Arne har hun kjent hele livet og hun iger etter nye opplevelser. Men først når Arne blir drept av prestesønnen Bentein, går det opp for henne hvor mye hun elsket Arne. I tillegg hater hun Bentein enda mer, siden han først hadde prøvd å voldta henne.

 

Kristin har langt, gult hår, og store, runde, sjøblå øyne. Fjeset bærer preg av hennes far og hun har en slank kropp. Hun er en veldig samvittighetsfull og pålitelig kvinne. Hun er egoistisk når det kommer til kjærlighet og har mange sterke meninger. Men disse holder hun mye for seg selv. Hun er også ganske rampete.

 

OM FAREN, MOREN, ERLEND OG ULVHILD:

ERLEND: Dette avsnittet synes jeg beskriver Erlend og forholdet mellom Kristin veldig godt. Her er Kristin i kirken med de andre fra klosteret. S. 99- 100

 

FAREN: Lavrans er en snill og god mann. Han hadde svakt grånet hår, en muskelfyldig kropp, men fortsatt slank, et langt, smalt ansikt med friske roser i kinnene, tross alderen. Lavrans var en stillferdig og tenksom mann og var svært religiøs. Han elsket Kristin, men hennes forhold til Erlend gjorde alt veldig vanskelig for han.

 

MOREN: Moren, Ragnfrid er også svært glad i Kristin, men klarer ikke å skape like sterke bånd til Kristin som Lavrans. Du merker hele boka at hun er veldig påvirket av dette. Og også Kristin ønsker å få et bedre forhold til moren. Ragnfrid knytter derimot svært sterke bånd til Ulvhild, den invalide søsteren til Kristin.

 

SIMON DARRE: Simon Darre var litt tykk, han hadde en kort hals, brunt, kruset, vakkert hår, inneklemte grå, klare øyne. Han har en altfor liten nese og munn, men han er ikke stygg. Han er veldig snill og han gir Kristin en veldig søt og sjelden hund, han er litt sjenert og litt rar og ønsker å bli likt.

 

ULVHILD: Ulvhild blir skadet og dette skal jeg lese mer om straks. Hun er bare snill og har et sterkt forhold til Ragnfrid. Hun er veldig glad i Kristin og ligner en del på henne, bortsett fra at håret ikke er like vakkert og at hun alltid er blek og syk.

 

MIN MENING og ANBEFALING:

Kransen i Kristin Lavransdatter trilogien gir oss veldig mye informasjon og mange bilder på om hvordan det var å leve på 1300 tallet. Vi får ikke bare vite om de rike eller bare de fattige, men om de aller fleste klassene i samfunnet på den tida. Det jeg likte spesielt godt med denne boka var de gode skildringene, spenningen som holder seg helt til siste slutt. Skal Kristin velge Simon Darre eller Erlend Nikulaussøn? Jeg føler jeg fikk mye utbytte av boka, men jeg tror kanskje det hadde vært lurt å vente enda litt til med å lese denne Kransen er en veldig tung bok, noen steder blir det så slitsomt å lese at du vurdere å legge den fra deg, mens andre steder er umulig å tenke tanke på å legge den fra deg. Derfor anbefaler jeg Kransen til alle dere, men råder dere til å vente litt med å lese den.

 

FORTS. AV MIN MENING og ANBEFALING:

Jeg tror Sigrid Undset skrev Kransen for å folk til å se en ska fra flere sider, ikke bare sin egen. I middelalderen i Norge ble de aller fleste jenter i 14 og 15-års-alderen lovet bort til eldre menn. Sånn var skikken og derfor helt akseptert på den tiden. Men det hendte jo at kvinnene, eller jentene ikke ønsket å gifte seg med den mannen de var lovet bort til. Og det hendte ganske ofte. Men var det mange av disse som turde å stå opp mot foreldrene sine? Det ville bringe skam over hele familien og kanskje til og med bygda. Jeg tror at Sigrid Undset prøver å få folk til å skjønne hvordan kvinnene hadde det, ikke fordi hun nødvendigvis mente det var feil, men for å provosere og skape en debatt. Og det klarte hun.

 

Sigrid Unset har mange likhetstrekk med hovedpersonen Kristin Lavransdatter. De hadde begge et nært forhold til faren sin, og var begge sterke kvinner som stod opp for å få fram sine meninger. Jeg tror også at Sigrid Undset brukte boken litt for å vise folk hvordan hun tenkte når hun giftet seg med en tidligere gift mann som hadde tre barn fra før. For dere høres dette sikkert helt normalt ut, men for hundre år siden hadde folk et helt annet syn på skilsmisse og giftermål. Kristin Lavransdatter fikk også et funksjonshemmet barn, men i Husfrue, sånn som Sigrid Undset gjorde.

 

KARAKTER: 6




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish