"Hurra for deg som fyller dit år" lød det fra gangen. Mamma og pappa hadde bakt kake til henne. Det var ei stor bløtkake, med kiwi oppå og vaniljekrem inni. Hennes favoritt. På kaka sto det tretten lys.

- Endelig tenåring, tenkte hun. - Endelig.

 

Hun hadde ingen spesielle forventninger for dagen. Det ble vel bare en vanlig skoledag. Klassekameratene ville kanskje synge for henne, og Runa kom til å ringe for å ønske henne gratulerer med dagen. Runa var hennes beste venn. Mødrene deres hadde studert sammen på universitetet og hadde holdt kontakt siden. Runa gikk på skole et annet sted enn Mia, og hun fikk strålende karakterer. Som om ikke det skulle være nok, var hun den populæreste jenta i klassen også. Hun var riktignok pen og ordentlig, men hun var også ærlig, utadvendt, omsorgsfull og flink til å lytte. Hun hadde mørkt, brunt, krøllete hår og en litt skjev lugg. Men hun var ikke like pen som Mia. Ingen var vel egentlig det.

 

- Gratulerer med dagen a, Mia! Sa jenta. Hun hadde snus rennende ut av munnen.

- Takk, svarte Mia sjenert.

Det var best å holde seg unna de som drev med tobakk og stjeling, det sa Runa. Men allikevel, Mia synes det var noe spesielt med denne jenta. Hun het Lise, det hadde Mia lest på nettby-profilen hennes. Ansiktet hennes var dekket av et tykt lag med brunkrem, og håret var tupert og farget platinablondt. Runa avskydde slike.

- De ser ut som noen billige Barbie-dukker, sa hun. - Det gjør meg kvalm.

Mia syntes ikke Lise så ut som en billig Barbie-dukke. Mia syntes Lise var pen.

 

Da Mia kom hjem fra skolen logget hun seg inn på Nettby med en gang. Det første hun gjorde var å sjekke Lises profil. "Lizziegirl" tastet hun kjapt. Hun kunne navnet utenat.

 

Med store, fargerike bokstaver sto det "JEG HAR BURSDAG!" på siden til Lise. Å nei, Lise hadde også bursdag i dag, og Mia hadde ikke sagt det da Lise hadde gratulert henne. Mia tok derfor og sendte et brev til Lise på nettby, og gratulerte henne. Lise svarte med en gang, og de ble sittende å chatte hele kvelden.

 

Mia hadde aldri møtt noen som Lise før, og de ble raskt betevenner. Det var greit for Runa at Mia begynte med brunkrem, men da hun startet med røyk, snus og alkohol var grensen nådd. Mia var blitt en helt annen person, en som Runa ikke lenger kunne være med.

 

En dag hadde Mia hatt fest hjemme mens foreldrene var bortreist. Lise hadde hatt med alle vennene sine, og venner av dem igjen. Foreldrene kom hjem til en svinesti av et hus. Det var snus-klæsjer, røyksneiper og ølflasker overalt. I midten av det hele lå en fyllesyk Mia og spydde.

 

Foreldrene til Mia trodde først det var et normalt tenåringsfenomen at man skifter venner og stil. Men nå forsto de at dette lille tenåringsfenomenet hadde utviklet seg til noe virkelig galt, og de var nødt til å stoppe det.

 

De tok kontakt med Lises foreldre, men det viste seg at de ikke brydde seg om datteren sin, og langt mindre om hva hun gjorde på fritiden sin. Barnevernet tok til slutt grep om saken og tok seg av Lise. Selv begynte Mia å jobbe hardere med skolearbeidet og karakterene, og hun viste seg å være en svært dyktig elev. Hun tok opp kontakten med Runa, og de fikk et sterkere vennskap enn de hadde hatt noen gang tidligere.

 

Møtet med Lise var brutalt, sterkt og vondt, men det var en opplevelse Mia ikke ville vært foruten. Det fikk henne til å innse hvor glad hun var i familien, hvor mye vennskapet med Runa betydde, og at hun aldri ville vært seg selv uten dem.