Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sammen med mamma i klassen?Skriv ut Utskrift
Handler om ei jente som får vite at mammaen hennes skal begynne i klassen hennes.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



”Åshild nå må du stå opp. Klokka er halv åtte, du har bare en halv time på deg til skolen!”

 

”Oh.. jeg er så trøtt. Kan ikke jeg få sove litt mer, da? ”grynter jeg. ”Å sove litt mer?? Det er snakk om din framtid! Du aner ikke hvor viktig det er å gå på skolen,” skriker nesten mamma. ”Ja, men herre…” begynner jeg. ”Har du ikke skjønt noe av det jeg har sagt til deg i dine 16 år? Da jeg var på din alder ble jeg gravid med din far, Atle og fikk deg. Og da måtte jeg slutte på skolen.. Tenkte etter et par år skulle jeg begynne på skolen igjen, men jeg var visst dum,” begynner mamma med historien sin igjen. ”Ja ja, også rømte pappa og da måtte du finne deg en jobb sånn at vi kunne klare oss..bla bla. Jeg kan hele historia uten manus, mamma!” sier jeg desperat. ”Fint, da kan du gjerne feste den i hjernen din også.” anbefaler mamma.”Men nå må du stå opp!” hyler mamma mens hun drar meg ut av senga. ”Greit..som du vil,” sier jeg med en sur stemme og står opp.

 

Jeg går ut på badet og kler på meg. Tar en joggebukse og en blå bluse med rutete mønster på. Jeg ser på speilet. Det står en jente på 16 år foran den. Hun er pen. Hun har store grønne øyner, små lepper med jordbær farge på og har brunette hår. Hun er kliss lik som mammaen sin, Natasha.

 

”Kom ned da, jenta mi. Du må spise frokost, det blir sent, jeg må på jobb også,” roper mamma fra kjøkkenet.”Ja da, jeg kommer,” roper jeg tilbake.

 

Jeg går ned i den lange, brune trappa før jeg svinger meg inntil kjøkkenet. ”Mamma jeg orker bare ikke frokost nå,” sier jeg kvalmt.”Nei men, du må jo spise noe da,” maser mamma.”Jeg er jo ikke sulten,” klager jeg. ”Ok greit, som du vil,” sier mamma med en tone som viser at hun gir seg.

 

Natasha og jeg går ut til bilen vår, en gammel rød Ford fra 1993. Vi setter oss inn i bilen og kjører av gårde til skolen.

 

Det er knall vær ute, sola skinner og det tyder på sommer snart. Jeg skulle ønske jeg bada akkurat nå. 

 

På veien til skolen prater mamma som en foss. Det er egentlig vanlig at hun snakker mye, men akkurat denne gangen syns jeg at noe var på gang. ”Har det skjedd noe eller?” spør jeg med en lav stemme. ”Nei da... eller jo på en måte,” svarer mamma nervøst. ”Ja hva er det da,” spør jeg. ”Jo.. også jeg har tenkt litt. Og jeg tror at jeg vil begynne igjen å studere. Helst fra videregående.

 

Plutselig får jeg grøssinger. Tenk om hun kommer på samme skole som jeg. Men jeg tar meg sammen og sier med en veldig vanlig stemme ” Det er jo kjempe bra.” ”Syns du det? Blir det ikke rart for deg hvis jeg kanskje kommer på samme skole som deg?” spør mamma med DEN snille stemmen,” Nei da, hvorfor skal det være rart for meg,” lyver jeg. ”Det blir sikkert gøy,” lyver jeg igjen. ”Åh.. så bra da. Jeg var redd du syns det ville bli ekkelt for deg hvis vi to kom på samme skole,” sier hun lettet.  Jeg sier ingenting, og lener meg bakover mot setet.

 

Vi nærmer oss skoleporten, og mamma stopper bilen. Jeg ser Jeanette, min bestevenninne, stå utenfor porten. ”Hei Åshild,” roper hun søtt. ”Hei,” svarer jeg tilbake. ”Da henter jeg deg kl. to, da,” sier mamma og kjører av gårde til jobben sin.

 

”Du aner ikke hva mamma har lyst til,” sier jeg gråtende til Jeanette. ”Hva da? ” spør hun lett. ”Hun har tenkt seg å studere igjen, og hun kan kanskje komme i samme videregående som oss til høsten!” roper jeg nesten. ”Er ikke det noe flott da?” spør Jeanette uten å bekymre seg. ”Flott? Du kødder, ikke sant? Herregud jeg vil ikke ha henne på skolen!” hyler jeg. ”Da må du si det til henne da,” piper hun. ”Det er ikke så lett skjønner du,” tuter jeg.

 

Klokka er halv fire. Jeg og mamma sitter ved middagsbordet og spiser tomatsuppe med makaroni i taushet. Plutselig begynner mamma å bli seriøs i trynet og sier. ”Åshild, jeg må fortelle deg noe.” ”Spytt i vei,” klarer jeg å si frem med munnen full av makaroni. ”Jeg var innom ved videregående skole i dag, og jeg søkte meg på realfag til høsten,” spytter mamma ut av kjeften. ”Hva..” hoster jeg.

 

Jeg har også søkt på realfag til høsten. Nå begynner jeg å bekymre meg. Jeg kunne ha overlevd hvis mamma kom på samme skole som jeg, men på samme klasse.. aldri! Mamma er jo den baben. Guttene i klassen kommer sikkert til å sikle etter henne, og det kommer til å bli så flaut! Og hun kommer sikkert til å stjele vennene mine også, sånn at jeg bli helt alene.

 

Nei, dette orker ikke jeg, jeg må si det til henne. Men hvordan, hun kommer til å bli helt knust. Hun har jo også drømmer som alle andre, og jeg kan ikke nekte henne bare fordi, jeg vil ha det.

 

”Det er jo bra det, men hvordan skal vi klare oss.. Du kommer sikkert til å slutte på jobben din,” starter jeg håpefullt. ”Ja, men det er ikke noe problem, jeg får studielån fra staten og jeg kan jo jobbe i helgene,” svarer hun, mens hun putter en spiseskje med tomatsuppe i munnen.

 

Jeg sier ingenting og går opp til rommet mitt. Jeg tar den røde nokiaen min og ringer til Jeanette.

 

”Hei Jeanette, det er meg Åshild,” klarer jeg å få ut av meg. ”Hei, hva skjer?” får jeg svar av den andre enden. ”Vet du hva som har skjedd, eller? Mamma har søkt på videregående skole som vi skal til høsten og hun skal nemlig begynne i samme klasse som jeg!!” gråter jeg. ”Hva..’” klarer Jeanette å si før jeg merker at mamma står ved døra.

 

Jeg avslutter samtalen fort og vil si noe, men mamma har allerede åpnet kjeften. ”Vennen, du burde ha sagt det til meg helt fra starten av at du ikke vil gå på samme skole som meg, og viktigst av alt samme klasse som meg!” sier mamma med et vennlig tone. ”Unnskyld, jeg mente ikke det, men jeg var så redd for å skuffe deg,” klarer jeg endelig å spytte ut sannheten. ”Du skuffer meg aldri vennen, det er jo flere andre videregående skoler som fins her. Og jeg trenger jo ikke absolutt å gå på samme skole som deg. Jeg skal snakke med rektoren til videregående skole i morgen, sånn at han kan sende meg til en annen videregående skole,” smiler mamma. ”Ohhh, du er den beste mammaen i hele verden!” slipper jeg ut av kjeften min og gir henne en klem.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish