Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Israel og Palestina: Krisen på Gaza

Israel og Palestina: Krisen på Gaza

Oppgaven handler om konflikten mellom jødenes Israel og palestinerne, en konflikt og krise som strekker seg fra 2. verdenskrig til i dag.

Karakter: 6

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.05.2009


Innholdsliste:

Innledning

1. Konflikten og historien bak

- 1.1 Eldre historie

- 1.2 Nyere historie

- 1.3 Opprettelsen av staten Israel

- 1.4 Oslo- avtalen

2. Israel

- 2.1 Geografi

- 2.2 Sionismen

- 2.3 Israel – verdens fjerde største krigsherre

3. Palestina

- 3.2 Historie

- 3.2 PLO

- 3.3 Hamas

4. Konflikten i dag

5. Konklusjon/ avslutning

Kilder

 

Innledning

Etter å ha hørt mye om krigen i Midt-Østen i mange media, har jeg valgt å skrive om denne konflikten, som har bygget seg opp fra ”tidenes morgen”. Når man hører via media er det vanskelig å stille seg nøytral i forhold til krigen. Det som blir vist i media blir, etter min mening, ofte skildret mest fra en side, og media får Israel til å virke som den ”store stygge ulven”. Det har vært litt vanskelig å dele oppgaven inn i ”kapitler. Grunnen til dette er at alt henger nøye sammen, og at det derfor går inn i hverandre.


 

Den konkrete bakgrunn for konflikten i dag er den økende innvandringen av jøder til Israel mellom første og andre verdenskrig. Den eldre historien vært en medvirkende årsak til den situasjonen vi har i dag, så jeg har også valgt å ta med litt av denne historien. For Israel har det dreid seg om retten til å eksistere med internasjonal anerkjennelse, mens det for Palestina har dreid seg om retten til å etablere sin egen stat innenfor det gamle området Palestina.

 

Det har vært vanskelig å velge ut hva jeg skulle ta med i oppgaven, da det har vært så utrolig mye stoff å velge i. Kildene har også vært vanskelige å forholde seg til. Jeg satt og leste på blant annet wikipedia, og der stod det to forskjellige ting om samme sak. Dessuten har ofte kildene blitt skrevet av enten anti-israelere, eller anti-palestinere, noe som igjen gjør det vanskelig å forholde seg til det. Jeg har brukt internett mye, men har også brukt et hefte som jeg har fått kopiert opp fra en bok. Kildehenvisningene står på eget ark bakerst i oppgaven.

 

”I 1948 ble staten Israel opprettet på palestinsk jord, til tross for omfattende protester fra palestinerne og den arabiske verden. Sammenstøtene mellom palestinere og israelere har siden den gang vært mange og blodige, og man er fremdeles langt unna en fredelig, varig løsning på konflikten.” (Globalis.no)

 

1. Konflikten og historien bak

 

1.1 Eldre historie

Den geografiske beliggenheten gjør dette til et sted der det må bli problemer og konflikter, da det blant annet er et viktig knutepunkt for handel. Det har også vært preget av skiftende styresett og vært bebodd av forskjellige folkegrupper. Konflikten har ligget der i lang tid, faktisk helt tilbake til år 2000 f. Kr. da ble israelittene (jødene) ifølge Bibelen lovet at de skulle få sitt eget land. Dette landet skulle ligge der Israel ligger i dag. I år 1000 f. Kr. ble Israel grunnlagt av Kong Saul. Man kan med stor sikkerhet si at forfedrene til dagens jøder hadde sin egen stat fra 750 – 586 f.kr, da det gikk under navnet kongedømmet Judea. I 586 f.kr ble Judea erobret av babylonerne, jødene ble jaget fra landet, og den evige vandringen startet. Mange jøder returnerte etter at landet igjen ble erobret, denne gangen av det persiske riket i 539 f.kr. Det forble under persisk herredømme frem til 331 f.kr., da Aleksander den Store erobret det.

 

Et opprør førte til en ny jødisk stat i 165 f. Kr, kalt det Hasmoneanske kongedømmet. Omtrent 100 år etter ble det erobret på nytt, og jødene ble fordrevet 150 år senere. Under korstogtiden ble jødene stadig forfulgt, og først i 1873 kom en lov som gjorde det mulig for jødene å kjøpe land i Palestina.

 

 

1.2 Nyere historie

Allerede på 1800-tallet vokste det frem jødiske bevegelser som mente de hadde krav på en egen jødisk stat. Fra 1917 – 1846 var det et britisk styre av Palestina. Britene skal visstnok ha drevet et politisk dobbeltspill, med både franskmenn, russere, jøder og arabere. Med franskmennene ble de enige om hvordan de skulle dele landet seg imellom. Palestinerne ble lovet selvstyre, og jødene ble lovet en egen stat. Dette dobbeltspillet kan ha lagt grunnlaget for konflikten vi ser i dag. Ved San Remo konferansen i 1920 følte palestinerne seg sveket fordi de ikke fikk selvstyret de ble lovet, og det ble holdt store demonstrasjoner fra palestinernes side. Siden konflikten mellom palestinerne og jødene allerede hadde oppnådd nye høyder, og støtten som ble gitt for opprettelsen av en israelsk stat på konferansen, føltes dette veldig fornærmende for palestinerne.

 

Konflikten begynner virkelig å komme frem på 1930-tallet, da palestinerne i større grad ble klar over den økende innvandringen av jøder, og at jødene i tillegg planla å danne sin egen stat. De første kampene begynner 1936 – 1939. Presset på den palestinske befolkningen hadde økt, og mange ble tvunget til å flytte fra sine landområder. Bare i 1936 ankom det 61 000 jøder. I 1935 ble Shaikh Izz al-Din al-Qassam drept av britene, noe som førte til at hans etterfølgere startet en generalstreik i Jaffa og Nablus i 1936. De angrep også britiske installasjoner og oljeledninger, og i løpet av året spredde opprøret seg i hele landet. Et av hovedkravene til denne politiske organisasjonen var å forby all videresalg av arabiskeid land til jøder, samt å stanse innvandringen. Britene sendte inn en undersøkelseskommisjon, og da stilnet kampene noe. De blusset fort opp igjen da kommisjonen konkluderte med at Palestina burde deles mellom en israelsk og en palestinsk stat. Kampene økte mer og mer i styrke i 1937 – 1938, frem til britene erklærte unntakstilstand og arresterte den palestinske ledelsen.

 

1.3 Opprettelsen av staten Israel

Midtøsten-konflikten inneholder flere dimensjoner, først og fremst gjelder det palestinske og araberstatenes motstand mot dannelsen av Israel i 1948. Dette skapte den arabisk- israelske krig i 1948, og fra 1967 kjempet de mot den israelske okkupasjon av Vestbredden og Gaza.

 

I forbindelse med opprettelsen av den israelske staten tok Israel over alt britisk territorium. De overtok også en del landområder ellers. Disse ble tømt for folk, og etter hvert erklært for å være statelig. Det var i perioden 1950-1970 flere kriger mellom forskjellige araberstater og Israel. Konflikten mellom Israel og palestinske motstandsbevegelser førte til invasjoner av Libanon og okkupasjon av deler av Sør-Libanon.

 

<bilde>

Dette bildet viser hvilke landområder Palestina har måttet gi fra seg i perioden 1946 til 2000.

Illustrasjonen er hentet fra http://www.thepeoplesvoice.org/cgi-bin/blogs/media/landloss.gif

 

I 1967 var det en krig som ble kalt seksdagerskrigen. Jordan- elven er Israels hovedforsyning av drikkevann, og krigen hadde blant annet utgangspunkt i konflikter angående dette vannet. Israel hevder de ble tvunget til denne krigen fra araberstatene rundt, og at de ikke mente å okkupere mer land. Etter krigen hadde de imidlertid firedoblet sine landområder, og sikret seg tilgang til ferskt vann.

 

I mange år levde verden i frykt for en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen. USA ga støtte til Israel, mens Sovjetunionen støttet flere av de arabiske statene, samt PLO. Konflikten i Midtøsten var derfor spesielt truende, men heldigvis valgte den ene eller andre av disse stormaktene å trekke seg tilbake, og få sine allierte til å følge etter. Den militære konflikten gikk i 70- årene over i en mer politisk fase, og det ble igjen gjort forsøk på å få till en fredelig løsning. Slutten av den kalde krigen la også forholdene bedre til rette for dette.

 

1.4 Oslo-avtalen

Oslo-avtalen kom til etter rekke møter mellom PLO og Israel. Disse møtene ble holdt i hemmelighet i Oslo i 1993. De ble ledet av Terje Rød Larsen, Mona Juul, Jan Egeland og Johan Jørgen Holst, og førte til at PLO og Israel signerte en prinsipperklæring i Washington samme år. Dette var ingen fredsavtale, men et skriv for forutsetninger for fremtidige fredsforhandlinger. PLO skrev under på at Israel som stat skulle ha rett til å eksistere, og Israel skrev under på at PLO ble en offisiell representant for det palestinske folket. Hele avtalen ble støtten av FN. Oslo-avtalen ble etterfulgt av Oslo-II-avtalen, som gikk ut på å gi Palestinerne mer selvstyre.


 

<bilde>

 

2. Israel

<bilde>

2.1 Geografi

Israel har sin geografiske beliggenhet på østsiden av Middelhavet, det grenser til Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørøst. Man kan også si at Israel er plassert mellom tre kontinenter, Asia, Afrika og Europa. Israels viktigste elv heter Jordan, den strekker seg fra Genesaretsjøen til Dødehavet.

 

<bilde>

 

Under seksdagerskrigen okkuperte Israel Vestbredden, som da ble styrt av Jordan. De okkuperte også Golanhøydene, som tilhørte Syria, samt Gazastripen og Sinai, som ble styrt fra Egypt. Øst-Jerusalem har vært under Israels styre siden 1967, og Golanhøydene siden 1981, selv om de ikke formelt er ”inkludert”. Israels areal blir, inkludert det de har okkupert, 20 770 kvadratkilometer, og av dette er 1 prosent vann. Hvis man regner med Øst-Jerusalem og Golanhøydene, blir arealet hele 22 145 kvadratkilometer. Siden 1950 har Jerusalem vært Israels offisielle hovedstad, med plass for president, regjering og parlament. I 1980 ble Jerusalem vedtatt som en evig og udelelig hovedstad, med religionsfrihet for alle.

 

2.2 Sionismen

Jødene har som oftest alltid blitt behandlet dårlig over hele verden. Dette har gjort at jødene har holdt sterkt fast ved sin egenart som jøder. Dette fikk også jødene til å føle at de ikke hørte hjemme der de bosatte seg. På midten av 1800-tallet begynte noen jøder å tenke på å opprette en egen jødisk stat. Dette forestilte de seg på samme sted som Bibelen omtalte som jødenes opprinnelige hjem, et område som gikk under navet Palestina. Tanket på en egen stat spredde seg blant jødene, og ble til en stor drøm. Denne bevegelsen fikk etter hvert navnet sionismen. Sionismen ble etter hvert en sterk politisk bevegelse blant jødene i sentral og Øst-Europa. Det ble også økende antisemittisme rundt de samme stedene, dette førte til voldelige angrep på jøder og deres eiendommer.

 

2.3 Israel – verdens fjerde største krigsherre.

Israels forsvar består av hæren, flyvåpen og marinen. Militærvesenet har som formål ”Å forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten å forsvare Israels innbyggere og å bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv”. Forsvaret ble bygget under Israels uavhengighetskrig, og ble laget på grunnlag av paramilitære styrker (Haganah). Stort engasjement i store kriger og grensekonflikter har gjort det til et av verdens best trente militære styrker i verden. De fleste israelere blir innkalt i forsvaret når de blir 18 år gamle, menn tjenestegjør i 3 år, og kvinner i 2 år. Når den obligatoriske førstegangstjenesten er over, blir alle menn satt opp i reservestyrkene, og har flere ukers repetisjons øvelser i året. Dette forsetter frem til de blir 40 år gamle. De fleste kvinner blir fritatt fra repetisjonsøvelser. Israel - arabere og de som er opptatt med fulltids regionstudier er imidlertid fritatt fra militærtjeneste. De som ikke kan eller vil tjenestegjøre, må ”tjenestegjøre” ved Sherut Leumi. Dette er arbeid på samfunnsinstitusjoner, som for eksempel sykehus, skoler og lignende.

 

I og med at alle skal inn for å tjenestegjøre, har Israel ca 170 000 menn og kvinner i tjeneste, og hele 480 000 i reservestyrken. Israel produser mye av våpnene sine selv. De har blant annet laget et av verdens beste stridsvogner, som heter Merkava. Israels militære styrker jobber, blant annet sammen med USA, stadig med å utvikle nye høyteknologiske våpensystemer. Dette får de blant annet økonomisk støtte for. De forventer at USA skal bidra med 30 milliarder dollar i militær støtte i perioden 2008 til 2017. Israel er også 1 av 7 land som kan skyte opp satellitter.

 

<bilde>

 

Etter Golf-krigen i 1991 ble Israel angrepet av irakiske scud-missiler, og det ble det påbudt at alle hus og leiligheter skal ha et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser. Innen den israelske hæren er det også organiserte fredsbevegelser. Den største av dem er Ometz LeSarev, som er en gruppe som består av offiserer fra reservestyrken, samt soldater fra hæren som nekter å tjenestegjøre utenfor landegrensene. Israel har ikke skrevet under ikkespredningsavtalen, og de har i flere tiår blitt mistenkt for å være i besittelse av atomvåpen.

 

3. Palestina

 

<bilde>

 

3.1 Historie

Landegrensene til Palestina har vært veldig forskjellige de siste tre tusen år. Palestina var i utgangspunktet området mellom Jordan og Middelhavet. Det har vært en rekke forskjellige kongeriker der. Det ble dominert av filisterne fra ca. 1150 f.Kr. etter dette kom jødene rundt år 1000 f. Kr, og opprettet et kongedømme. I årene etter dette ble område erobret av en rekke storriker omkring. Blant dem var araberne og korsfarerne, men fra 1517 til 1 verdenskrig hersket det ottomanske riket. Etter 1. verdenskrig tok britene over, og dette landområde hadde de frem til etter 2. verdenskrig. Britene støttet da grupper som kjempet for en jødisk stat. I 1947 sa Storbritannia fra seg mandatansvaret, og i november samme år vedtok FN at det tidligere britiske mandatterritoriet skulle deles in i en jødisk og arabisk stat. Og med utgangspunkt for dette vedtaket ble staten Israel opprettet i 1948. Dette ble med en gang militært angrepet av de arabiske nabostatene, disse hadde ikke anerkjent delingsplanen. Etter hvert fikk de israelske styrkene kontroll over kampene. Og i 1949 ble det en våpenhvile. Da utvidet Israel sitt landområde med 1/5 i forhold til det FN hadde på sin delingsplan. PLO, som er som er anerkjent av FN som et Palestinsk ”talerør”, jobber hardt for en egen Palestinsk stat.

 

I 1988 oppgav Jordan formelt sitt krav på Vestbredden. Disse områdene ville de bruke til å lage en palestinsk stat, sånn som PLO hadde jobbet for. Oslo-avtalen ga en fredsavtale, samtidig som det ga en plan for en gradvis overgang til et palestinsk selvstyre på Vestbredden. Men man kan si at det moderne Palestina er Gazastripen og Vestbredden, det er disse områdene de administrerer.

 

3.2 PLO

 

<bilde>


 

PLO, eller Palestinas frigjøringsorganisasjon, ble opprettet den 29. mai 1964. Denne organisasjonen har av FN, blitt betegnet som Palestinas ”talerør” siden 1979, de har i lang tid jobbet for at palestinerne skal få sin egen stat. PLOs suksess har igjennom årene vært blandet. Uansett hvor de slo seg ned, ble de sett på som en sterkt væpnet gruppe, og dermed en trussel for staten som i utgangspunktet skulle beskytte dem. Yassir Arafat opprettet etter hvert en base i Libanon, der regjeringen var splittet, og dermed ikke kunne hindre palestinerne i å operere som de ville. Til nå hadde PLO-angrepene i hovedsak vært rettet mot sivile mål i Israel. Disse handlingene ble fordømt som terrorisme, fordi det spredde frykt blant sivilbefolkningen.

 

På 1970-tallet begynte også PLO med terroraksjoner i andre deler av verden. Formålet var som regel å presse Israel, eller andre land til å innfri deres krav. Dette kunne for eksempel være å sette fri fengslede PLO medlemmer. I vesten var de fleste opprørt over denne terroren, som tok uskyldige liv, og satte uskyldige mennesker i fare. Det var også de som forsvarte disse aksjonene, og mente at det ikke fantes noe annet alternativ. Fordi Israel var så overlegene militært, var dette palestinerens eneste mulighet for å gjøre verden oppmerksom på sin situasjon. Dette virket til en viss grad. I 1974 ble PLO anerkjent av araberlandene som ”eneste legitime representant for det palestinske folk”. Dette betydde at en frigjort vestbredd ville bli styrt av PLO som en uavhengig palestinsk stat, og ikke gå tilbake til Jordan. Selv etter at palestinernes leder hadde erklært at PLO ikke lengre ville bruke terrorisme som virkemiddel, forsatte mindre grupper utenfor PLO med angrep. Selv om både arabere og israelere ville skape fred, grep disse gruppene til vold for å forstyrre fredsavtalene. Under PLO ligger det også andre små organisasjoner, som for eksempel Fatah.

 

3.3 Hamas

En viktig faktor i konflikten i Midtøsten er jødehatet som er innebygget i islam. Mange muslimer mener at en jødisk stat er en direkte fornærmelse mot deres religion. Det er denne anti-jødiske tolkningen av islam ligger i bunn for terrororganisasjonene Hamas og Hizbollah.

 

<bilde>

 

Hamas er en palestinsk islamistisk paramilitær og politisk organisasjon, som er inspirert av religiøse idealer, av en type som kalles fundamentalistisk. Det vil si at de hevder å representere den enste sanne utgaven av sin religion, uten påvirkning av moderne tolkninger. Hamas er ledet av Khaled Mashaal, som opererer både i Gaza, og på Vestbredden. De opererer også litt i flyktningsleirene rund Palestinske områder. Hamas blir regnet som en terrorgruppe av mange land. Blant de landene er Israel, USA og EU, men det er allikevel ikke satt opp på FNs terrorliste. Hamas er mest kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet for de fattige i Palestina. Her i vesten er de mest kjent for taktisk selvmordsbombing av sivile mål i Israel. Hamas mener de handler i hellig krig, det vil si at de mener at det å dø i en sånn type krig er en hellig måte å dø på. Våpnene Hamas sitter med kommer for det meste fra Iran, men allikevel er det bare kinaputter i forhold til hva Israel har.

 

4. Konflikten i dag

Konflikten i dag er en krig mellom staten Israel, og den palestinske gruppen Hamas. Krigen startet offisielt den 27. desember 2009, med at Israel begynte å bombe sentrale mål i Gaza. Dette skjedde etter en rekke innskytninger av raketter inn på sivile mål i Israel fra Hamas side. Det var dette Israel begrunnet angrepene sine med. Hamas fører en krigstaktikk som er veldig stygg. De gjemmer soldatene sine blant sivilbefolkningen, og setter rakettrampene sine i nærheten av offentlige bygg. Krigen forsatte fremover med bombing, helt frem til den tredje januar 09. Da gikk Israel inn med bakkestyrker, men bombingene forsatte. Israel det landet med best trente soldater, og de har også noen av verdens beste våpen.

 

18. januar ble det inngått en våpenhvile mellom partene. Denne hvilen har ikke blitt holdt fra Hamas side, da de har skutt raketter inn i Israel. Israel har gitt klar beskjed om at alle raketter og bomber som blir skutt inn i Israel, kommer til å bli besvart.

 

5. Konklusjon/ avslutning

Faren for videre konflikter i denne delen av verden er fortsatt stor, spesielt med tanke på mangelen på vann der. Israel og Palestina er de stedene i Midtøsten med minst vann. jeg har lest at Israel kontrollerer vannforbruket til palestinerne, og at det i tørre perioder er stor vannmangel der. Om vannet hadde blitt fordelt likt, ville det kanskje ha litt en løsning på hele konflikten? Spørsmålet dreier seg også om hvordan dette skal gjøres. Det har tidligere blitt skissert løsninger på hvordan man kan få vann inn til alle områdene i denne regionen, og kanskje kan dette bidra til å redusere videre konflikter.

 

Det er vanskelig å mene noe om hvem som skal ha førsteretten til dette området. Jødene bør jo ha et sted de kan regne som sitt eget, i likhet med andre folkegrupper i verden. Når alt kommer til alt er det jo dette landet de opprinnelig hadde tilknytning til ifølge historien og Bibelen. Men så er det det at palestinerne i mellomtida hadde bosatt seg i dette området, og dermed måtte flykte fra sitt land. Å opprette et land i et annet land er vel å be om konflikter? Spesielt med tanke på at det er to folkegrupper som hater hverandre! Spørsmålet er jo også om det er plass til alle i dette ”lille” området. Hatet mot jødene er jo veldig tydelig igjennom hele verdenshistorien. I tillegg forsvarer jo Koranen Islams kamp mot jødene. Dette er med andre ord ikke bare en kamp om landområder, men også en religiøs krig

 

Alle verdens folk burde ha fred i hjemlandet sitt, og ingen burde konstant løpe rundt å være redde for å få et titalls bomber i hode. Men hva kan være løsningen på fred i et område hvor det alltid har vært krig? Vi kan jo håpe at vi en gang i fremtiden kan få oppleve fred også i Midtøsten. Det er tross alt snakk om land med demokrati, og ikke noe diktatur. Jeg vil tro at flesteparten av de som bor her tross alt ønsker seg fred og trygghet, både for seg selv og sine etterkommere.

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Israels_geografi 28.01.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Israelske_arabere 28.01.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Israel#Milit.C3.A6rvesen 28.01.09


http://no.wikipedia.org/wiki/Palestina#Geografi 28.01.09

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9326558 28.01.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Gaza 28.01.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Hamas 29.01.09

http://no.wikipedia.org/wiki/
Israel%E2%80%93Gaza-konflikten_2008%E2%80%932009
29.01.09

http://www.globalis.no/Konflikter/Gaza-Palestina 29.01.09

http://no.wikipedia.org/wiki/PLO 29.01.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Fatah 29.01.09

http://www.daria.no 28.01.09

http://www.fn.no/temasider/midtoesten/midtosten_konflikten 29.01.09

http://www.dagbladet.no/nyheret/midtoesten/minileksikon 06.01.09

 

<bilde>

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil