Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Vanskeligheten i livet ligger i valgetSkriv ut Utskrift

Om tapet av en bror. Teksten og innholdet sto til en bedre karakter, men mange skrivefeil trakk ned.

Karakter: 5- (10. klasse)

Nynorsk - NovelleForfatter:



Eg sitt meg ned. Under dei falne skyene over hovudet mitt. Føtene grev seg ned i den gjørmete jorda. Som et brunt teppe over badekaret. Forsiktig folder eg henda mine og ser med tårefulle augar opp mott himmelen. Stjerna skinn med ei intens glød og treff vatnet som ild med lange strålar som heng på slep.

 

En tåre fell frå mitt kinn og møter handa med eit slag. Hadde han berre ikkje kjørt den turen. Hadde han berre gjort det før. Alt vill bli forandra. Alt blir borte. Håp og tårar forsvinn ned i gjørma og skjerar seg inn i hjarte på ein omsynslaus måte. Tankar blir borte og eg talar med tydelege ord:

 

” Kjære gud, redd oss. Ordne en utveg og ikkje forlat dei som har det sårt. Ikkje ta håpet bort i frå menneska på denne måta.Gjør livet lyst igjen. La det skinne på oss og vis oss at trua enda levar i våre sinn. Ikkje frata oss dei unge som har heile livet framfor seg. La dei være. Hjelp dei og gi dei styrke så dei kan komme seg vidare. På den lange veg fram til døden. Ikkje stel dei så tidlig. Gjer at dei får mot og ikkje vil gje opp. Redd dei frå det vond og vis at det enda er håp.

Amen ”

 

Stemmen min skjelv og kroppen dirrar av redsel. Buksen min er skitten og eg tørkar litt søle bort. Men enda er det flekkar å sjå. Merkar frå gjord og møkkete gras visar enda. Eg reiser meg sakte men sikkert og vandrar ut i frå området. Ein regndråpe treffer meg fort på midten av hovudet. Og under eit minutt er eg drypande våt.

 

Ved middagsbordet sitt alle like tause. Mor er på sjukehuset og her sitt vi. Restane av familien. Trist, lei og heilt knust. Erik, Lisa, far og meg.

- Kjem mor heim i dag, seier eg med forsiktige ord mens eg grev litt i spagettien for å finne ei kjøttbolle. 

Far hevar på skuldrane. Eg prøvar å trekkje litt på smilebandet, men det triste sorgfulle fjeset kom seg fortare fram.

 

Gjennom vindauget kunne eg sjå Mor. Dei raudsprengte auga. Det sjokolade brune håret. Dei tannlege kvite tennene og den oppsatte mamma frisyren.

 

Forsiktig opna eg døra til rommet. Sjukehus lukta slo mot meg når eg tok det første steget mot senga ho satt ved. På nattbordet sto det ei stor bukett med raude rosar og ei pose med små snope bilar i forskjellige fargar. Favoritten hannes. Kvite, rosa og grøne. Hadde han kunne sett dei hadde han antagligvis kasta seg over dei. Alltid var han like glad og blid. Aldri trist. Søteste guten i verda.

 

Berre 10 år. Eg gikk bortover mot mor og tok henne på skuldra.

- Har legene sakt meir om kva som skjer, sa eg og så trist ned på henne.

Ho myste opp mot meg og brast i gråt. Hun gav meg ein klem og fortalte at ho var glad i meg.

 

Eg løp. Sprang alt eg klarte. Eg ville ikkje stoppe. Tårene fosset og eg heiv meg ned på bakken. Hadde det gått an å lage et hav, hadde eg klart det. Meg og tårene mine. Kvar gong eg lukkar auga mine ser eg og tenkjar på Frikk. Min lille Frikk. Vi to som skulle gå livet saman, bare oss, side om side.

 

Bilen var så nær tankane mine om lille Frikk. Han skulle aldri vore om bord. Den blåe stasjonsvogna med skade på sida. Far var på veg for å få fiksa bremseklossane. Alt ble borte så uventa. Ingen kunne sjå det komme. Nå er valet blitt tatt. Legen sa det var best. Han slapp å lide. Maskinen skulle slukkes. Det einaste som heldt liv i han.

 

Eg lukka dei kuleforma auga mine. Frikk sto framfor meg. Det blonde håret og dei korall blåe auga. En song kom til synet i hovudet mitt. Vår favoritt låt. ”Only hope”. Den mest nydelige sangen eg nokon gong har hørt. Og igjen satt eg i den same skitne gjørmete dammen. Våt og møkkete.

 

Saknet av frikk vil alltid være der. Han skal alltid være nær meg og eg vill alltid huske han som den beste bror på jord. Det blonde gyllande håret mit blafret i den kalde regn fylte vinden. Løv bles bortover bakken og et lys blir fylt framfor meg. Håp som kom til syne. Dråpene plasker ned i frå atmosfæren og før eg viste ordet av det stopper det å regne. Heilt plutselig. Og i det fjerne kommer det en gul flekk til synet og solen reiser seg sakte oppover. Som en magnet som trekkes mot skyene.

 

Sannheten stemmer. Alt er så riktig og klart nå. Sitatet stemmer virkelig. Det går ikkje an å sei noko anna no. Eg har sjølv opplevd det.

”Vanskeligheten i livet ligger i valget”




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish