Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Tanker i togetSkriv ut Utskrift
Oppgaven var å fullføre en tekst. Skrevet i 9. klasse.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym

Hun så bort på den unge mannen som satt ved siden av henne, og la merke til voksen i håret og de stilige klærne hans. Hun tenkte at han var rundt tretti, kanskje litt under, men fortsatt prøvde å se ung ut. Hun stirret litt på logoen på t-skjorten, plutselig tok han kontakt med sine intense øyne, og et kaldt grøss gikk gjennom henne. Hun ble helt paff, klarte ikke å få frem et ord. Hun følte en ubehagelig, men samtidig spennende stemning hun ikke hadde følt før.

 

Han smilte skjevt når han spurte; hva heter du og hvor bor du? Han merket at hun ble målløs, og det så ut som hun tenkte hardt. Planen min går helt perfekt, tenkte han for seg selv, mens han beundret den vakre skapningen foran seg. Han lurte på hvordan hun ville reagere når hun merket at han var togkveleren, og at hun var det neste offeret! Det gledet han seg til. Det beste med drapene, var å se reaksjonen til ofrene. Jenten foran han, som nå tydeligvis var ferdig med å evaluere han, presenterte seg selv, og sa at hun het Eva Torning og bodde i lundmansgatan 21. Åja, sa han. Det var et flott navn! Også begynte samtalen, det var nå det gjaldt. Hvis ikke han sjarmerte Eva nå, ville hun ikke invitere han hjem, og da kunne han ikke drepe henne. Han godsnakket litt, og følte at alt gikk veldig bra. Nå er det bare opp til henne.

 

Eva Torning følte at spenningen var til å ta og føle på. Hun hadde aldri trodd at en mann kunne fascinere henne så mye. Hun var alltid en flink og uskyldig jente, så hvorfor skulle ikke hun få lov til å ha det litt gøy en gang? Så hun skrudde på sjarmen, og det så ut som om han gjorde det samme. Han spurte hvor hun skulle av, og hun svarte Ålborg.

 

Han tenkte høyt inni seg; JACKPOT! Han hadde tippet riktig. Dette gikk bedre enn han hadde forventet.

– så flott, sa han, for det skal jeg også! Kan jeg få følge deg hjem i hvert fall? du vet, mange skumle folk der ute…

– ja, det hadde vært flott! svarte hun med et sjarmerende smil.

 

Pernilla Svendson satt og fulgte med på de to passasjerene som satt og flørtet. Pernilla hadde fulgt med på togkveler historiene, og var nesten bombesikker på at mannen ved siden at den unge jenten var togkveleren. Sannheten var at hun var politi, og jobbet ”undercover” på mange forskjellige tog hver søndag. Hun hadde analysert alle ofrenes tidligere bakgrunn, og skjønte at det nye offeret ikke hadde helt den samme bakgrunnen som de tre siste. Grunnen til at Pernilla var så flink i jobben sin, var at hun var en menneskekjenner. Hun kunne se hvem personen var bare ved å se på klærne, måten de så ut på, og hvordan de oppførte seg. Så de to siste søndagene hadde hun sittet på syv forskjellige tog frem og tilbake, bare for å finne togkveleren. Og nå hadde hun funnet han.

 

Da den nasale kvinnestemmen på toget ropte ut at de var fremme ved Ålborg stasjon, gikk han og Eva ut. Han la ikke merke til Pernilla, som hadde tilkalt forsterkninger.

 

Han gikk sammen med Eva bort over veien, og hun sa at huset var bare fem minutter vekke. De gikk bortover, og han tenkte på om han kanskje skulle spare livet hennes. Men nei, tror nok ikke det. Han kunne ikke bryte mønsteret nå bare pågrunn av at hun var en søt og grei jente. Det hadde de jo alle vært! Han hørte svake sirener langt vekke, men tenkte ikke mer over det.

 

Eva og den unge mannen gikk frem til døren til leiligheten hennes og hun snudde seg mot han i det hun skulle sette nøklene i døren og sa: hva heter du egentlig? Han følte presset, og han la merke til at sirene ble høyere og høyere, mens han svarte at hun ikke trengte å vite det. Hun så forundret på han, mens hun så at han tok opp en mellomstor kniv som pekte mot henne. Hun fikk panikk og prøvde å forsvare seg. Dumme kvinnemenneske! Ropte han mens han lo av sinne. Tror du at du klarer å stå imot meg? Han grep beinet når hun prøvde å sparke han i skrittet og hev henne på ryggen i trappen opp til døren, og trakk kniven. Eva skrek det høyeste hun kunne, og prøvde å rulle unna, men han var for sterk. Akkurat i det han skulle til å stikke henne, hørte hun et skudd og den mystiske mannen falt om. Hun så opp, og der så hun kvinnen fra toget. Hun prøvde å puste, men hun var fortsatt i sjokk. Hvor kom hun fra? Kvinnen fra toget løp bort til henne og spurte om alt var bra. Eva klarte ikke å svare. Kvinnen som viste seg å hete Pernilla, viste frem politiskiltet, og hjalp Eva opp. Pernilla sjekket pulsen til mannen og fastslo at han var død. Tilpass til han, tenkte Eva. Eva la ikke merke til politibilene som kom, tiltross for de høye sirenene. Hun tenkte på hvordan Pernilla visste alt dette, men egentlig, kunne hun ikke brydd seg mindre.

 

Politimennene løp mot henne, og pakket henne inn i et ullpledd og ga henne en kopp kaffe, mens de førte henne mot politibilene. Eva klarte ikke å holde kaffekoppen, hun skalv sånn at det rant over. Politibetjenten spurte hvordan det gikk, og om hun var klar for å bli stilt noen spørsmål, klarte Eva så vidt å presse ut et nei.

 

Alt Eva visste, var at det hadde vært den verste dagen i hennes liv!


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish