Den egentlige betydningen av ordet fundamentalist er troen på at en hellig tekst inneholder den bokstavelige sannhet. Fundamentalister tror at ordene i den hellige boken i deres religion er den absolutte sannhet. I dagligtalen blir ordet ofte brukt om en person som er svært streng eller konservativ i sitt livssyn.

 

Fundamentalister finnes i alle de store verdensreligionene. Det er ofte mennesker som er dypt engasjert i år bevare tradisjonene i religionen, og de går sterkt imot ethvert forsøk på å reformere den eller omforme den så den passer til moderne tenkemåter. Fundamentalister mener ofte at deres religion er den eneste sanne religionen, og de er ofte intolerante overfor andre menneskers tro.

 

Utrrykket "fundamentalist" oppstod i USA i begynnelsen av det 20. århundre, og ble brukt for å beskrive en bevegelse innenfor den protestantiske kirken. Etter 1980 har ordet fått et videre innhold, og brukes nå om retninger innenfor andre trossamfunn og religioner.

 

Det er stor forskjell på de fundamentalistiske bevegelsene også de som er innenfor samme religion. Fundamentalister står ofte i opposisjon til alt som står imot deres tolkninger av Guds lover. Det er ofte motstandere av like rettigheter mellom kvinner og menn, av homoseksualitet og abort. Alt dette ser de på som tegn på at samfunnet er i ferd med å forfalle.

 

De fleste fundamentalister mener at det en gang fantes en gylden tidsalder da mennesket levde i harmoni med Guds lover. De ser på seg selv som frontkjempere i kampen for å bringe denne idealtilstanden tilbake. For protestanter er dette en tilstand som eksisterte i den første tiden etter at kirken oppstod, mens den for muslimer finnes i araberlandene i det 7. århundre da profeten Muhammed levde.

 

Fundamentalisme oppstår ofte i perioder da en religion opplever å føle seg truet. En av hovedtruslene mot religioner i dag er at verden er blitt mer sekulær, delvis mindre opptatt av religiøse spørsmål. Den kristne fundamentalismen er for en stor del en amerikansk bevegelse. I spissen for den kristne fundamentalismen sto predikanter som holdt kraftfulle og teatralske prekener som var ment å skulle skremme folk til å bli gode kristne.

 

Den islamske fundamentalismen har mye til felles med den kristne. De ønsker å anvende lovene i Koranen som heter Sharia i de muslimske samfunnene. De er strenge med lovene som forbyr bruk av alkohol. De mener at kvinner ikke skal arbeide utenfor hjemmet eller få en utdannelse og at de skal gå tildekket utendørs.

 

Islamske fundamentalister er heller ikke helt like. Noen med Osama Bin Laden i spissen ønsker å samle hele den muslimske verden i et kalifat under en sentral religiøs ledelse. Andre som den palestinske organisasjonen Hamas går inn for å skape en muslimsk republikk i bare ett land (i deres tilfelle Palestina).

 

Fundamentalisme i forskjellige land har en varierende grad av konservativt livssyn. I Iran får kvinner kjøre bil og gå på arbeid, mens kvinner i Afghanistan ikke har slike rettigheter.