Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hva er nyreligiøsitet? Hva kan fremveksten av nyreligiøsitet komme av?Skriv ut Utskrift

Dette er en refleksjonsoppgave i religion og etikk. Den tar for seg emnet "nyreligiøsitet" og hva fremveksten av dette fenomenet kan komme av. Her er fakta flettet inn med personlige refleksjoner.

Karakter: 5- (3. klasse)

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Nyreligiøsitet er en betegnelse på religioner som har hatt en økende oppslutning i Vesten de siste 100 årene, men det behøver ikke nødvendigvis å være nye religioner. Dette kan også være religioner som har blomstret opp igjen etter lange tider i dvale. Eksempler på nyreligiøse bevegelser er healing, spiritisme, wicca-hekser, Hare-Krishna og så mange fler. Mange vil si at samlebetegnelsen nyreligiøsitet er alternative religioner eller alternative fenomener. En litt annen vinkling, er at man kan se på nyreligiøsiteten som en hylle med smågodt hvor man fritt kan velge og vrake. I motsetning til f.eks islam, finnes det strenge retningslinjer og solide rammer for hva man skal tro, hvordan man skal leve, hva man skal gjøre og ikke gjøre. Nyreligiøsiteten gir mennesket frihet til å plukke ut litt av hvert, og sette sammen ideer fra alt mellom himmel og jord.

 

Opphavet til nyreligiøse bevegelser oppstod som en opposisjon til de tradisjonelle religionene. I midten av 1800-tallet mistet kristendommen mye av sin innflytelse, fordi mennsket begynte å tenke utenfor de tradisjonelle rammene.

 

I løpet av de siste 100 årene har nyreligiøsiteten hatt en økende fremvekst, og bare i løpet av de siste dekadene  har vi nærmest flommet over av alternative bevegelser. Hva kan dette komme av? Jo, først og fremst fordi vi lever i et sterkt liberalt samfunn, hvor det legges stor vekt på enkeltindividet. Noen har mistet troen, noen tror sterkere nå enn aldri før og andre, og andre har gått nye retninger. Det moderne mennesket er ikke lenger i takt med kristendommen.

 

Kristendommen er i teorien en majoritetsreligion i Norge, hvor 83% står oppført som medlem av statskirken. Prosenten av de som faktisk praktiserer kristendommen aktivt, er derimot langt mindre. Dette viser at kristendommen har blitt skjøvet ut av sin sentrale plass i samfunnet. Kristendommen i Norge  er heller en organisasjon som gir folket følelsen av tilhørighet – kristendommen er sekulær.

 

Kanskje føler mange at den tradisjonelle kristendommen ikke er i forandring, at de stivner i sin tusenår-gamle form med gamle lekser og moraler Mange mener at kirken er en konspirasjon for individets frihet til å tro. Maktrelasjoner det tydeligste i religionen, hvor den åndeligheten kirken mener å stå for, er død innenfor religionen, men levende når individet får tro ut i fra egne premisser.

 

Også en annen grunn til økning i trosbevegelser, kan være fordi man ikke føler for å forplikte eller binde seg til for mye. Ofte er det mange som søker trøst i religionene. Troen skal være en ”greie” som man kan lene seg tilbake på når man er lei, eller når man i det hele tatt har noe på hjertet. Det skal være en privat ”greie” som man kan ta frem når man vil, eller etter behov. For mange nyreligiøse tilhengere kan det være viktig å trekke tydelige skillelinjer mellom tro og dagliglivet. I kristendommen, er det kriterier som må følges hvis man vil være dedikert. Det å følge kristendommens retningslinjer har stor innvirkning på det daglige livet, som ved mange anledninger kan være problematisk. Man må alltid forholde seg til regler, som for eksempel katolikkene som ikke kan bruke prevansjon eller ha sex før ekteskapet. Dette kan minne litt om et fengsel; man føler seg fanget i sin egen tilværelse, og det er begrenset for hva man kan gjøre, tro og mene. Man føler at det å tro er en veldig personlig sak, hvor man skal gjøre opp egne meninger om hva som er rett, og hva som er galt. Grensene går der man selv setter streken.

 

Mange av de nyreligiøse bevegelsene er ikke livssyn, men heller trossyn. For eksempel sier ikke spåkoner noe om hvordan man skal leve. Jeg tror at, siden dagens samfunn i Norge er konstruert slik at vi har friheten til å ytre og tro som vi vil, har nyreligiøse bevegelser fått sitt opphav for å underholde. TVNorges serie Fornemmelse for mord  følger man personer med såkalte overnaturlige evner som maner frem historier fra fortiden for å løse mord-gåter. Det er lett å bli revet med og la seg overbevise, men det framstilles å ha samme sannhetsverdi som standard politiarbeid. Jeg har tatt meg selv i å lese horoskop og ringe inn til dyre spåkoner, utallelige ganger, rett og slett for moroskyld. Personlig tror jeg ikke det er et lite snev av sannhet i det, men likevel kan jeg ikke si noe annet enn at jeg finner det utrolig underholdende.

 

Nyreligiøsiteten har fått en del oppmerksomhet fra samfunnet og fra media, men hvor vidt det kommer til å få en sentral plass i Norge tviler jeg på. Jeg tror aldri at nyreligiøsiteten kommer til å slå ordentlig gjennom. Nyreligiøsen er på mange måter mer lekent og spennende enn kristendommen, men har det kanskje blitt litt for lekent? Er mye av det som er ute å går nå, så lekent, at det er på grensa til å regnes som useriøst? Mange søker trygghet, ro og meningen med livet i nettopp religionen. Jeg tror ikke at nyreligiøsiteten blir tatt seriøst nok, kanskje fordi mye av det blir sett på som underholdning. Derfor tror jeg ikke nyreligiøsiteten får nok tilhengere til et stort gjennombrudd.

 

 

Kilder

http://www.snl.no/nyreligi%C3%B8sitet?gclid=CMWqqtuT2JwCFYQF3godfDN5Iw

http://www.minerva.as/?p=598

http://www.seeto.no/gem/servlet/getGemObject?id=10856




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish