Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Robbie Williams: I"ve been expecting youSkriv ut Utskrift

Cd-anmeldelse av Robbie Williams sitt andre soloalbum.

Skrevet i 10. klasse.

Bokmål - Anmeldelse (bok, film...)Forfatter: Anonym



I've been expecting you er Robbie Williams andre album. Det ble lansert i 1998, og har solgt over 2,7 millioner eksemplarer bare i Storbritania.

 

Robbies musikk mener jeg er en spennende kryssning av pop kombinert med rock/dempet rock, toppet med et hint av swing og toner av dance. Pop-sjangeren kommer godt fram i sangen No Regrets, hvor typiske pop-elementer som keyboard, trommer og el- gitar er brukt. Her er det først og fremst den særegene melodien som fanger oppmerksomheten min. Men etter hvert tar stemmen til Robbie mer over, og fokuset mitt havner på teksten. Karma Killer er en sang jeg kategoriserer som en gren innenfor rock (muligens alternativ). Sangen starter litt dempet, bygger seg i løpet av første vers opp mot et hardt trommeslag, som åpner for det brakende refrenget, før det dempes et hakk til neste vers. Mye trommer, bass og gitar (elektrisk), samt det litt raske tempoet, er med på å avgjøre at dette er en rocke-inspirert låt. Både trommeslagene og gitarriffene er mer ''aggressive'' i Karma Killer enn i de fleste andre sangene. Dessuten er bassen kraftigere og man hører klart hvilke instrumenter som er tatt med.

 

Jeg mener få av låtene til Robbie er f. eks. 100% rock eller 100% dance. De fleste er en slags blanding. Millenuim vil jeg si er en miks av dance, men samtidig også pop og kanskje til tider litt swing. Instrumenter som trommer, bass, gitar og keyboard skaper her en rytmisk låt i rettning dance. Instrumentalt sett har sangen et slags ''flytende'' musikalsk preg over seg. Med det mener jeg at instrumentene flyter litt i hverandre, noe som gjør det vanskelig å skille ut hvert enkelt instrument. Slik jeg ser det, gir dette ingen negativ virkning på sangen, for hadde instrumentene vært mer separerte, hadde litt av den ''dance-feelingen'' gått bort. Da hadde sangen blitt nesten ren pop, og albumet mindre variert. Millenium mener jeg er sangen med høyest ''party-faktor'' i Williams album.

 

Instrumenter som går igjen er trommer, bass, gitar (akustisk og elektrisk) samt keyboard og piano. Selv om det stort sett er de samme instrumentene som går igjen, er sangene langt ifra like. Albumet rommer alt fra nedtona behagelige låter som Heaven From Here, These Dreams og She's The One, til hurtigere mer spenstige sanger som Karma KiIler, Man Machine og Millenium. Dette skaper et mangfold i albumet som strekker seg ut til et bredere publikum. En sang hvor pianoet kommer på sin plass, er She's The One. Pianoet skaper en rolig og kjølig stemmning, og koringen i bakgrunnen supplementerer denne rolige oppbyggingen tonene fra pianoet skaper.  Strong og Jesus In A Camper Van er glade sanger som inneholder mye akustisk gitar. Gitarriffene går i et halvfort tempo som gjør det lett å både nyte de fine gitartonene, men samtidig også få med seg teksten.

 

Selv om alle sangene har rellevante budskap, skiller igjen Strong og Jesus in a Camper Van seg spessielt ut, fordi budskapet her kommer fram på en særegen og til tider hummoristisk måte. Derfor gjelder det å følge med litt ekstra på ordene. Sangene har stort sett temaer som kjærlighet (She's The One og Win Some Lose Some), hverdagens store og små problemer (Strong og Millenium) og urettferdighet (Karma Killer). Alle låtene har Williams skrevet selv, med unntak av noen hvor han har fått litt hjelp av produsenten sin. Det at sangene er egenproduserte setter et personlig preg på albumet, som kommer frem i tekstene. Dette gjør at sangene blir mer jordnære og interesante å lytte til.

 

Kvaliteten på Robbies vokal er ganske høy. Sangene hans ligger i et toneleie som han uten tvil mestrer. Med andre ord tar han få sjanser og satser på ganske ''trygge'' låter med hendhold til toner. Han kunne godt tatt litt flere sjanser nettopp fordi han er så flink. Stemmen hans er behagelig og melodisk å høre på, men etter fem sanger går du lei englestemmen. Han kunne med fordel variert stemmebruken sin litt mer, f.eks. ved å legge til flere sanger i rettning Karma Killer eller Man Machine, fordi vokalen hans v.h.a disse sangene får en unik maskulin råhet, som blir lagt positivt merke til. Noe av den variasjonen jeg savner kommer heldigvis også frem i koringen han har lagt til på enkelte sanger som Millenium og She's The One. Stort pluss for det!

 

Persolig er jeg ingen stor fan av Williams. Musikken hans er bra, for de som liker sånn type musikk. Låtene hans ligger nok dessverre litt utenfor det jeg normalt sett lytter til og det er nok noe av grunnen til at I've been expecting you, ikke når helt til topps hos meg . Når det er sagt må jeg ærlig inrømme at albumet overrasket meg positivt. Sangene er av høy kvalitet og har verken ustemte, bråkete instrumenter, eller sure vokaler som ødelegger dem. Perfekt album for de som ønsker kule tekster kombinert med gode instrumentale innslag og bra, til tider tøff, vokal. Da gjennstår vel bare den obligatoriske terningkastingen, og min terning lander på en god femmer.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish