Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Tanker om løgn – "I made a mistake, but I can change"Skriv ut Utskrift
Enkelt og greit noen tanker om løgn. Skrevet fordi noen (meg) er full av alt for mange rare tanker mens man forsøker å sove..
Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



”It’s a basic truth in the human condition that; everybody lies. The only variable is about what”. Denne replikken er fra pop-kulturen. TV-serien “House M.D.” hvor en tilsynelatende spydig, bitter og innadvendt legespesialist i diagnostisk medisin påstår at alle lyver. Derfor har han ingen interesse av å spørre pasientene om deres egen historikk fordi de uansett bare vil lyve, og det viser seg nesten gang på gang at nettopp det de lyver om – ofte personlige ting, nesten tar livet av de. Selv med den risikoen presser de livene sine til det ytterste før sannheten kommer frem. Hva er det som får oss til å lyve? Hvorfor finnes det mennesker som lever på en livsløgn? Kan vi skille mellom dårlige og gode – hvite løgner? En hvit løgn skader ingen, sier de. Det man ikke vet har man ikke vondt av, sier andre. Hvem er de til å avgjøre det. Hvem er jeg til å avgjøre om en løgn er for en annens beste. Er en hvit løgn virkelig god? Jeg har selv løyet. Om små ting og om store ting. Om ting jeg mente det var greit å lyve om og ting jeg visste det var galt å lyve om, men løy om likevel. Vri på sannheten kaller noen det. Når sannheten vris er det jo ikke lenger sannhet, så det blir like mye en løgn.

 

Den hvite løgnen - til vårt eget beste?

La oss prøve oss på en filosofisk tilnærming for å se på denne såkalte hvite løgnen. I normativ etisk teori kan vi trekke inn en fortelling fra en tidligere Donald pocket bok. Donald og klodrik er agenter som jobber for å uskadeliggjøre alle trusler som kommer fra det ytre rom. En professor I danmark har nylig oppdaget paranormale dyr som han mener kan være farlige for verden. Men Donald og Klodrik er uenige om én ting. Om de burde hindre professoren I å skaffe klare bevis for folket. Klodrik er hva vi I filosofien kaller en pliktetiker. Det vil si at det aldri er greit å lyve – folk har rett til å vite sannheten. Donald derimot er en konsekvensetiker; Donald mener at man bør lyve hvis det er til det beste for alle. Å gi verden klare beviser for et paranormalt farlig dyr der ute ville skapt frykt og panikk blant befolkningen, og derfor mener Donald at det er best å lyve for å bevare roen inntil de har ordnet opp I sakene.

 

Kan vi da si at Donalds løgn ville vært en hvit en? Den hadde tross alt gode hensikter og hadde som mål å hindre frykt og ulykke I samfunnet. Vi trenger ikke å gå videre inn på den diskusjonen da den ville blitt alt for lang, men det er en måte å se den hvite løgnens funksjon på.

 

Min venn - lystløgneren

Jeg har en venn som lyver om absolutt alt. Som regel er det ikke om ting av betydning, men det er nettopp dette som gjør det så underlig at han gjør det. Det kan være helt trivielle ting, noe som gjør det så sært. Som å lyve om klokka hvis jeg spør. Hvor mye noe koster. Hvor lenge butikken er åpen. Det spesielle er at han ikke tenker over at han gjør det i det hele tatt. Det kommer bare ut som den mest naturlige ting. Selv stilte jeg diagnosen lystløgner. For de som har sett filmen med Jim Carrey kan jeg fortelle at det ikke bare er tull og tøys. ”Compulsive lying” er det tekniske begrepet på engelsk, dog det er ennå ikke i listen over psykiske lidelser, men forskning pågår. Som regel så merker man denne tendensen på ham hvis det gagner ham. Hvis løgnen gir ham en fordel, på hvilken som helst måte, om aldri så liten. Det i seg selv er ikke rart i det hele tatt. Hadde det ikke gitt oss noe ville vi ikke hatt grunn til å lyve. Vi lyver fordi vi vil oppnå noe. Men det blir jo galt å si at det bare er derfor. Vi lyver jo også for å unngå situasjoner.

 

Når noe ”bare skjer”

Er det noe vi lærer tidlig er det nettopp å bruke løgn til vår fordel. Det er kanskje en genetisk overlevelsesteknikkk. Vi lyver for mamma og pappa for å unngå å bli kjeftet huden full over noe som har hendt. Vi tar det med oss videre og lyver bort første gang på fylla, og om klærne med den uunngåelige røyklukta. ”Jeg var med noen som røyka”. Vri litt på sannheten. Man var jo tross alt med noen som røyket, ingenting usant i det. Når man får seg kjæreste lyver man enda litt til. Uforståelig når man tenker over det. Hvorfor i allverden skal man ville lyve til personen man er stup forelsket i? Svaret er som regel at man rett og slett har vært korttenkt. Du vet.. noe bare skjedde, du angrer og sier til deg selv at dette var dumt og du skal aldri gjøre det igjen, lyver om det og tenker at alt er bra som aldri før. Da har du ikke tatt i betraktning hvor liten verden er og hvor lett det er blitt å kommunisere i løpet av det 20. århundre. Plutselig er det ute i det åpne og du står der, med få gode svar og en masse dårlige løgner.

 

”I made a mistake”, en ikke ukjent filmreplikk (og replikk forøvrig). Ofte etterfulgt av ”But I can change”. Noen gjør aldri feilen igjen. Andre tror de har forandret seg før de finner seg selv i den samme gjørma nok en gang. Hva gjør man da? Lyver igjen selvfølgelig, og håper på det beste. Tilslutt ender man opp i dyp refleksjon over seg selv og sin egen moral og spør seg, hva er det jeg driver med?. Noen har selvinnsikt nok til å ta tak i seg selv, ofte for sent, men man sitter igjen med et lite snev av håp om at ikke alt er gått i grus.

 

Merkelig nok er kanskje foreldrene mine blant de jeg har løyet minst til. Nære venner mest. Noen løgner har ikke hatt noen betydning. Andre har satt meg i mer eller mindre ubehagelige situasjoner, noen pinlige. Og noen få har rett og slett vært en knyttneve i trynet (rent metaforisk altså). Dette til mitt eget beste, men dessverre også med ubehagelige bieffekter.

 

Ord-handling problemet

Løgnene som har gitt størst følger for meg er allikevel de viktigste løgnene fordi de har satt igang tankeprosesser og gitt meg lærdom. Det jeg aldri forstod var betydningen av de små løgnene. Og skillet mellom det å lyve og holde tilbake informasjon; et skille som bare har blitt mindre og mindre etterhvert som min forståelse og selvinnsikt har økt. Utifra min egen oppfatning hadde jeg aldri løyet om noe stort. Det var bare små detaljer, som tilhørte en langt større sammenheng, noe som gjorde det så stort likevel. Ofte ser ikke den som lyver denne sammenhengen selv. Iblant fordi personen nekter å se den. Igjen; hvordan kan jeg alene si at løgnen var uten betydning. At den lille detaljen var en bagatell. ”Det forandrer jo ingenting”

 

Det forandrer jo ingenting, jeg elsker deg jo fordet. Hørt replikken noen gang? Kanskje til og med brukt den selv. Løgn og sannhet i en replikk. Genialt, men ofte uten virkning. Det er sant at du elsker henne, men du løy jo, og det forandrer noe – det forandrer sannheten.. Hvorfor var ikke sannheten alene god nok før den ble manipulert? Hvordan kan du i det hele tatt påstå at du elsker henne og forvente å bli trodd på når du selv lyver om at ingenting er forandret? Nå er plutselig alt løgn. I den store dype sammenhengen er hele greia en løgn. Etterpå sitter du i din egen frustrasjon og vrir hjernen i et tafatt forsøk på å finne ut hvor alt gikk galt. De som ikke skjønner det, og desto værre; ikke skjønner at de er skyld i det selv, vil ikke komme noen vei. De som starter ressonementet med å si ”dette var min feil, og jeg rotet det til” er godt på vei – ikke bare mot et svar på spørsmålet, men også svaret på en løsning.

 

De som er uærlige i et forhold vil jeg påstå har de mest komplekse løgnene. Ikke nødvendigvis løgnene i seg selv, men hele den uærlige situasjonen i sin helhet. Jeg la vekt på dette forholdet over. Du er alt jeg vil ha – likevel så lyver jeg for å dekke over noe dumt jeg har gjort fordi jeg vil ikke miste deg. Det er jo sant at du elsker henne. Du vet at det ikke er en løgn, fordi du vet hva du føler. Det er et fascinerende paradoks. Nå kunne vi sagt at dette ikke handler om løgn i det hele tatt, at den bare er en rekvisitt. Fordi det handler jo ikke om at du løy – det er handlingen din hele problemet oppstod av. Det handler om at du dreit deg ut fordi du gjorde det du gjorde. Så, i sin direkte betydning så løy du aldri. Men løgnen kommer nemlig her i den dype store sammenhengen som er vanskelig å se for noen; handlingene dine samsvarte ikke med sannheten, som ikke lenger er noen sannhet fordi handlingen avkreftet sannheten.

 

Denne innsikten kom til meg en natt jeg lå og tenkte, men jeg kan ikke ta æren for denne plutselige innsikten. Noen ledet meg på det sporet av fullstendig forståelse. Det forandret meg fra hjerterota og ut. Jeg var i ekstase over å vite hva som hadde gjort meg til en idiot, samtidig som jeg ble oppgitt og sint. Det fikk meg til å innse at selv om jeg kom med de mest ærlige utsagn så var ikke helheten fullkomment ærlig fordi et ærlig ord ikke kan stå på egne ben – da kan ingen vite om det er sant, andre enn en selv, men det kan vi jo ikke satse å stole på når faktumet er at alle lyver. Et ærlig ord kan bare bli fullkomment ærlig sammen med og gjennom handlinger som bekrefter det. Dessverre er det nok av slike som trenger å oppleve en negativ konsekvens for å innse at de må gjøre noe. Men det er ikke alltid nok. Disse vil ganske sannsynlig rote det til igjen. De som virkelig har reflektert over det og skjønt det derimot, blir forandret (kan de si). Så gjenstår det bare å se om de virkelig har skjønt det gjennom handlingene deres.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish