Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Aldri aleneSkriv ut Utskrift
Begynnelsen på en stil jeg skrev i 6. klasse. Den er ikke så bra, men det er jo 3 år siden jo!!!
Bokmål - FortellingForfatter:



Hei! Jeg heter Stacy, jeg er 16 år gammel. Bestevenninnen min heter Christie og er like gammel som meg. Jeg har nettopp flyttet til et sted kalt Willow Creek. Willow Creek ligger 14 mil nord for øya Jamaica, der jeg bodde før. Jeg er brunette, middels høy og jeg er enebarn. Jeg var bare oppe på rommet mitt etter at vi flytta og mamma kom med mat og drikke til meg for jeg nektet å gå ned, men jeg har bedret meg, og det vil si at det var verre enn verst å flytte. Noen dager etter at vi flytta, skjedde det merkelige ting.

Det er det jeg skal fortelle om nå:

 

”Mamma! Hvor la du esken med håndklærne?” ropte Stacy fra dusjen og ned til moren sin. Moren svarte ikke. Hun ropte en gang til men fikk ikke noe svar. Hun hørte et hyl nedenifra kjøkkenet, grep tak i morgenkåpa, snubla ned trappa og løp inn på kjøkkenet.

Der stod moren og lagde krem til desserten etterpå. ”Hørte du det hylet?!” ropte Stacy. ”Hvilket hyl?” sa moren. ”Jegroptenedåspurteetterhåndklærne,dusvarteikkejeghørteetHYL,løpnedåsådegpiskekremhernede!!!” småropte Stacy i en rasende fart. ”En gang til Stacy, og litt saktere nå.” sa moren til Stacy. ”OK” sa Stacy. ”Jeg ropte ned og spurte etter håndklærne, du svarte ikke, jeg hørte et hyl, løp ned å så deg piske krem her nede.” sa Stacy. ”Du må nok ha hørt feil vennen.” ”Fort deg opp å dusj nå, det drypper på kjøkkengulvet.” sa moren. Stacy mumla noe til svar, og gikk litt småirritert opp på badet igjen. ( Hun hatet at moren kalte henne vennen!)

 

”Nå er middagen klar!” ropte moren litt etter at Stacy hadde fått på seg klærne sine.

Faren hadde kommet hjem fra jobb, og alle satte seg til bords.

”Har du hatt det bra på skolen i dag Stacy?” sa faren. Stacy satt i sine egne tanker, så hun hørte ikke etter. Faren spurte en gang til og Stacy svarte: ”Jeg har fått en ny venninne men hun var litt merkelig.” sa Stacy. Moren fortalte faren det som skjedde i sted, og sa hun hadde funnet på alt sammen. ”NEI!!!” ”Jeg fant ikke på det!” sa Stacy. Moren og faren hørte ikke etter og Stacy ble sur. ”Jeg er’ke sulten.” sa Stacy og gikk opp på rommet sitt.

 

Telefonen ringte og moren til Stacy svarte. ”Du har kommet til familien Simpson?” sa hun. ”Hei, det er Vanessa, er Stacy der?”

”Ja, bare vent litt.” sa moren. ”Stacy!” sa moren. ”Det er telefon til deg!” ”Jeg tar den her oppe!” sa Stacy. ”Greit!” sa moren. ”Hallo?” ”Hei, det er Vanessa!” ” Jeg lurte på om vi skulle gå på kino!?” ”Ja, jeg må bare spørre mamma først!” ”OK.” ”Mamma!?” ”Ja?” ”Kan jeg gå på kino med Vanessa?!” ”Greit, men ikke vær ute lenger enn til klokka 12 da!” sa moren. ”Nei da!” sa Stacy irritert. ”Jeg fikk lov.” sa Stacy. ”Bra!” ”Jeg kommer bort nå, er det greit?”

 

Når de kom ut fra kino’n og var på vei til parkeringsplassen, der hvor limousinen skulle hente dem. Da de kom fram så de at limousinen sto der allerede. Hun skulle til å sette seg inn da hun oppdaget at Vanessa var borte, og hun ble hvit av skrekk. Hun ba limousinsjåføren vente til hun kom tilbake med Vanessa. Hun gikk litt å lette etter Vanessa før hun ropte med frykt i stemmen: ” VANESSA!!!” Det kom noen med svart kappe etter henne, og hun SKREK! Hun begynte å løpe og løp rett inn i en svart skikkelse og hun skrek enda verre enn før. Hun prøvde å løpe fra skikkelsen men den holdt henne igjen og sa: ”Ro deg ned Stacy!” ”Åh, Vanessa!” ”hva er det Stacy?” sa hun. ” Det var en eller annen som kom etter meg!” ropte Stacy. ”Er du sikker på at det ikke var lyktestolpene som flimra?” ”Nei! Det var en som løp etter meg!” ”Du har nok sett litt for mye på skrekkfilm.” beroliget Vanessa. De gikk tilbake til parkeringsplassen, og satte seg inn i limousinen.

 

På vei hjem snakket Vanessa om filmen de hadde sett, men Stacy satt bare og tenkte på det som hadde skjedd. ”Var det noen som løp etter meg eller var det bare fantasien min?” tenkte Stacy. Etter at hun hadde sagt hade til Vanessa, gikk hun opp på rommet sitt og la seg.

 

Midt på natta våkna Stacy av at hun hørte noen rare lyder. ”Hallo?” sa Stacy. Ingen svarte. ”Hallo?!” sa Stacy en gang til. Ingen svarte. PLUTSELIG! Hoppa det en helt hvit skikkelse fram, og Stacy ble vettskremt! Hun så ikke helt hva det var, men løp etter det opp på loftet. Der så hun at hunden hennes lå livløs på gulvet! Stacy stivnet og stirret på Sirius, kanskje noen minutter, før hun la seg ned med Sirius. Hun sov sammen med Sirius den natta.

 

Neste morgen gikk Stacy ned og fortalte hva som hadde skjedd. Hun fulgte moren og faren opp på loftet og viste dem Sirius, men nå var Sirius revet opp og innvollene var tatt ut og det lå rester utover hele gulvet. Faren skjøv litt på Sirius, så de kom seg helt inn. På gulvet der Sirius hadde det ligget sto det med blod: FORSVINN..! Så snart faren så dette, løp han ned og ringte til noen som kunne fjerne Sirius. Stacy hadde mest lyst til å bli oppe hos Sirius, men moren fikk halt henne ned. Ingen gikk opp før mennene kom, men når de gikk opp på loftet igjen lå det ingen rester av Sirius igjen på gulvet, teksten som var på gulvet, var også vekk. De hørte et hundeul nedenifra og alle løp ned. Mennene gikk etter hvert, for de gadd ikke mer.

 

Etter at de hadde spist, prøvde hun å ringe til Christie. Hun slo nummeret, og ventet. Da tok en liten jente telefonen. ”Hadde Christie en lillesøster?” tenkte Stacy. ”Hei, jeg er Stacy Simpson, er Christie der?” ”Du må nok ha ringt feil.” sa den lille pipestemmen. ”Beklager.” sa Stacy. Hun la på og slo nummeret igjen. Det var samme pipestemme som svarte i telefonen og hun la fort på. Etter at hun hadde lagt på, ringte telefonen. Stacy lente seg ned mot telefonen, for hun trodde det var Christie, men det var Vanessa. ”Skal du på klubben etterpå?” spurte hun. ”Oj, den hadde jeg helt  glemt!” sa Stacy. ”Men jeg kommer.” sa hun. ”OK.” ”Hade.” sa Vanessa.

 

Da Stacy så på klokka var den 18.00. Klubben begynte kl.20.00. så hun hadde tid til å stelle seg. Da hun var på vei opp trappa til badet, hørte hun skritt ovenpå, og hun så opp. Der så hun Sirius. Hun løp etter, men når hun kom opp, så ble hun omringet av spøkelser! Hun prøvde å skrike, men fikk ikke fram en lyd. De begynte å gå nærmere og nærmere. Stacy ble reddere og reddere. Moren ropte nedenifra. Hun var reddet!

 

Alle spøkelsene snudde seg tilbake, og Stacy trodde de skulle angripe, men de bare sa: ”Nå var du heldig!” ”Du klarer deg ikke neste gang!” så forsvant de. Hun klarte ikke røre seg. Hun sto bomm fast. Moren kom opp i trappa og prøvde og få ut av henne hva som hadde skjedd, men Stacy bare sa at hun ikke ville tro det. Til slutt fikk moren tvingt det ut av Stacy, og moren trodde hu var blitt gal, men hun ventet med å ringe psykologen til en annen gang.

 

Stacy gikk til klubben der Vanessa ventet. Da de kom inn, så Stacy en gutt som sto og snakket med en annen. Jenta så litt lei seg ut, og da de kom litt nærmere, hørte hun gutten si: ”Beklager, men jeg tror ikke du er den rette for meg.”

 

Jenta gikk ut, og kom ikke inn igjen. Stacy og Vanessa satte seg ned. ”Den gutten var veldig lik Zac Efron!?” sa Stacy. ”Hei..!” sa en pen guttestemme. Stacy så opp, og der sto han gutten som liknet på Zac Efron. Stacy holdt på å svime av! Hun sa hei, og han svarte: ”Jeg heter Chris, du’a?” ”Ehh… Jeg heter Stacy.” sa Stacy litt sjenert. Det var stille dans, og han ba ho opp! Stacy så hjelpeløst ned på Vanessa, som smilte og gjorde tegn til at hun skulle gå. De gikk ut på dansegulvet sammen, og begynte å danse. Da sangen nesten var ferdig, så de i øynene på hverandre, og han kysset henne på munnen!.. Stacy ble kjempe flau men også fornermet, og løp fra dansegulvet og til Vanessa for å fortelle hva som hadde skjedd. Hun tok Vanessa i armen og løp ut. Når hun kom hjem la hun seg med en gang for hun var kjempe trøtt!

 

”Jeg drar til stallen og steller Piggy!” sa Stacy. ”OK. Vi skal ha middag klokka fem, så ikke bli for lenge!” ”Neida.” ”Hade!” så dro Stacy. Da Stacy hadde kommet fram til stallen gikk hun bort til Piggy. Piggy var en Engelsk fullblods som var helt svart. Hun smattet på han så han skulle vite at hun var der, så gikk hun inn. Hun tenkte at hun skulle møkke sist, siden han kanskje må på do mens hun er der. Hun striglet Piggy og salte på. Først så red hun litt sprang, så dressur. Hun hoppet av og leide Piggy inn i stallen. Hun striglet han igjen og han fikk godteri siden han hadde vært så flink. ”Æsj.” tenkte Stacy. Nå var han blitt skitten også. Hun leide ham inn i hva det nå enn heter, i hvert fall der man vasker hestene, og spente ham fast. Stacy skrudde på krana og begynte å sprute. ”ÅNEI!!!” skrek Stacy. ”Jeg spruta i fjeset til Piggy.” Hun skrudde av krana, og prøvde å roe ned Piggy. Også så hun at han var løs! Hun trykket på ”lukk dørene” nødknappen, og hørte at dørene ble lukket. Hun grep etter leietauet og festet det til Piggy så snart hun kom til. Så trykket hun på nødknappen, og dørene gikk igjen. Hun leide Piggy inn i boksen, og roet han der istedenfor.

 

Akkurat idet hun var ferdig med å møkke, så hun Chris komme bortover stallen. Hun prøvde å overse ham, og heller konsentrere seg om Piggy. ”Hei!!” sa Chris. Stacy bare overså han. Chris skjønte at han måtte snakke litt om hester først. ”Fin hov.” sa han og pekte på manen. Da måtte Stacy le. ”Hva er det?” sa Chris. ”Du pekte på manen, ikke hoven.” sa Stacy leende. Han rødmet. ”Han er sinnsykt søt når han rødmer.” tenkte Stacy.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish