Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Statsvitenskap og sosialantropologiSkriv ut Utskrift
Beskriver veien fram til yrkeskompetanse i statsvitenskap og sosialantropologi
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:

Innledning

Jeg valgte å skrive om statsvitenskap og sosialantropologi fordi jeg har en spesiell interesse for disse fagene og ville derfor fordype meg i dem. Oppgaven min er delt i fire deler:

Den videregående skole, statsvitenskap, sosialantropologi og NTNU. Grunnen til at jeg valgte og ta med NTNU i oppgaven min var at jeg hadde lyst å lære mer om miljøet der, ettersom det var fra deres kanaler jeg hentet mye av min informasjon. Jeg bestemte meg for tema da yrkesmessen var i byen, ved NTNUs stand fikk jeg mye nyttig informasjon og dessuten fikk jeg snakket med en som studerte samfunnsvitenskapelige fag.

Problemstillingen ble utarbeidet ganske tidlig, men siden konfigurert på grunn av at jeg ikke klarte å sette meg inn i så mye informasjon på så kort tid. Arbeidet har foregått hovedsakelig hjemme foran datamaskinen, men jeg har vært litt handikappet i de siste par dagene fordi jeg har gipset den ene handa og derfor går maskinarbeidet tregere enn vanlig. Jeg er fornøyd med oppgaven, men jeg skulle gjerne sett at det ble satt karakter på den. Jeg klarer ikke helt og se forskjellene mellom denne oppgaven og andre fordypningsoppgaver vi har hatt de siste årene.
Jeg fikk dessverre ikke snakket med en fra "Nordlandsforskning" slik jeg og Inger-Marie hadde planlagt, tiden ble for knapp. Men jeg skal snakke med denne personen senere, selv om prosjektet er avsluttet. Ellers syntes jeg prosjektet har gått bra, det har ikke vært mangel på informasjon eller andre slags data. Det eneste minuset med stoffet var at det var skrevet på et svært vanskelig språk, derfor har jeg forenklet mange utrykk slik at teksten blir lettere å lese. Prosjektet var interessant og spennende og jeg gleder meg stort til den dagen jeg kommer meg sikkelig ut i yrkeslivet.

Magnus Nystrand

Grunnstadiet- Den videregående skole

Norlands Framtid skrev 19.1 en artikkel om en gutt som hadde droppet ut av videregående skole. I artikkelen ble den unge mannen framstilt som en taper, bare for femti år siden ville gutten blitt respektert for sin avgjørelse. Samfunnet er i utvikling, spørsmålet er om vi har kommet for langt? Den unge gutten trivdes bedre med praktisk skogsarbeid enn på skolebenken, og hvem kan klandre han for å gjøre det han liker best? Mange vil si at du ødelegger dine videre muligheter ved å ta et ta et friår eller begynne å jobbe, men er det riktig? Kanskje mange vil ha godt av å ta et eller flere friår å jobbe, kanskje vil de da tenke sikkelig over hva de vil med livet sitt i stedet for å slentre seg gjennom videregående med dårlige karakterer. Dette er kanskje ikke særlig relevant for min prosjektoppgave, men jeg syntes det er viktig å stille spørsmål ved samfunnet og det er dette sosialantropologer og statsvitere jobber med. De vil forstå samfunnet.

Det moderne samfunnet stiller svært høye krav til utdanning, uten høyere utdanning enn grunnskolen får du svært lav status i samfunnet. Videregående skole er porten inn til yrkeslivet enten du velger studieforberedende studieretninger eller yrkesfaglige studieretninger. De studieforberedende studieretningene er mest aktuelle for meg, ettersom mitt prosjekt baserer seg på yrker der du må ha en høyskole eller universitetsutdannelse.
Allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag og musikk, dans og drama er studieretningene du kan velge mellom på det studieforberedende plan.


Det kreves ingen spesiell studiekompetanse for å studere samfunnsvitenskapelige fag, men det vil helt klart være en fordel å ta samfunnskunnskap som studieretningsfag på den videregående skole, hvis det er muligheter for dette. I denne opplæringen vil det bli lagt vekt på å trene opp egenskaper som kritisk sans, reflekterte holdninger og evne til å treffe bevisste valg. De samfunnsvitenskapelige studieretningsfagene skal gi deg en forståelse av hvordan et samfunn er bygd opp, og hvordan sentrale samfunnsporøsmål blir løst i forskjellige samfunn.
Dessuten vil det være et pluss å ta engelsk ettersom engelsk er et verdensspråk i politisk sammenheng, dessuten er reising en stor del av både sosialantropologien og statsvitenskapen. Historie vil også være et pluss ettersom det er svært vanskelig og se på en folkegruppes samfunnsforhold uten å vite utviklingen fram til slik det er i dag.
De videregående skolene som er aktuelle for meg, hvis jeg skal ta statsvitenskap /sosialantropologi, er Bodø videregående skole og Bodin Videregående, ettersom at disse skolene har studieforberedende studieretninger. Karakterkrav til de forskjellige linjene forandrer seg fra år til år fordi pågangen er varierende. Man kommer inn på allmenne, økonomiske og administrative fag uten toppkarakterer fra grunnskolen, det vil si ca 3-4 i gjennomsnittskarakter. På Musikk, dans og drama linjen er det verre å komme inn. På denne linjen har søkerne opptaksprøve der elever med særlig gode kunnskaper i sitt valgfag(musikk, dans eller drama) får ekstrapoeng. Uten utpregede gode evner i ditt valgfag må du ha karakteren 5 eller over for å komme inn. Studieretningsfaget Idrettsfag bygger på noe av det samme, her får søkerne ekstrapoeng hvis de har oppnådd idrettslige prestasjoner over kretsnivå. Uten ekstrapoeng kreves det en gjennomsnittskarakter på ca 4.5.

Den videregående utdanningen er preget av valg. Viktige valg. Det er du som velger om du skal satse på evnene dine, eller bare dilte etter venner. Det er du som velger hvilken studieretning du skal ta. Det er du som velger å ta ansvar for egen læring, det er også du som velger og drite i innleveringene og skulke timer. Derfor er videregående skole viktig. Det er viktig å ta de rette valgene.

Statsvitenskap

Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn. Studiet tar for seg styringsproblematikk (hvordan samfunnet styres, positive og negative sider ved denne styringsformen) på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Politikk og styring er nøkkelord for statsvitenskapelig studier. Faget består mye av å gjøre sammenlikninger av ulike samfunnsordninger/system og på basis av dette finne ut hvorfor samfunnet har utviklet seg til å bli slik de. Faget er altså nært beslektet til sosialantropologi fordi samfunn er et viktig nøkkelord, den store forskjellen ligger kanskje i at statsvitenskapen er mer opptatt av politikk og styring enn det sosialantropologien er.

Du kan si at statsviterne er de som tolker og utgreier konsekvensene av det politikerne/maktfaktorene i samfunnet bestemmer. Verdenssamfunnet er også et sentralt begrep. Konflikt og samarbeid mellom verdenes stater og samfunnsgrupper er viktig i mange deler av studiet. Det er viktig at du har interesse og engasjement for samfunnet og hvordan det styres og utvikles. Mange får etter endt utdanning jobb som rådgivere eller konsulenter i administrasjonen av offentlig forvaltning, altså er det statsviterne som bestemmer/rådgir staten og kommunene hvordan de skal bruke ressursene sine. Dessuten har mange med statsvitenskapelig bakgrunn jobb innen journalistikken. Hovedfag i statsvitenskap gir et godt utgangspunkt for å begynne med media formidling, det vil si at du begynner å jobbe i tv, radio eller aviser og der behandler informasjonen slik at den kan bli lagt ut for folket. Det jobber også mange statsviter innenfor det private næringslivet. Arbeidsoppgavene innenfor denne sektoren dreier seg som oftest om utreding, planleggingsoppgaver, organisasjonsutvikling, evalueringer og vurderinger av organisasjoner og strategier. Som du ser fra arbeidsoppgavene er det vurderings og evaluerings oppgaver som er viktigst, og det er her statsviteres styrke ligger. De greier og se konsekvensene av det som bestemmes og utføres av prosjekter og beslutninger. Det er ikke bare konsekvensutredning som er viktig, også problemløsninger er en stor del av statsvitenskapen. Hva er den rette måten og gjøre det på, hvilke tiltak ville være effektive?

Ca 15 prosent av statsviterne jobber innenfor undervisningssektoren. Majoriteten av disse underviser på videregående skoler og høgskoler. Forskning sysselsetter ca 15 prosent av studentene med hovedfag, disse er hovedsakelig tilknyttet universitetssektoren eller noen av de frie forskningsinstituttene.

Selve studiet: Statsvitenskap er bygd på samme mønster som resten av de samfunnsvitenskapelige fagene, der du som en introduksjon for videre studier tar examen philosophicum og examen fakultatum. Disse to fagene er som en inngangsport for videre studier og for mange er disse emnene det første møtet med høgskole/universitet. For meg kan det bli aktuelt å ta examen philospohicum og examen fakultatum samtidig som jeg avtjener verneplikten. Det trengs ikke så mange forelesninger eller mye undervisning for å bestå disse fagene, derfor tror jeg det blir ideelt for min situasjon å ta fagene i militæret. Ex. Phil. og Ex. Fac. finnes på svært mange høgskoler og det er derfor lett å studere uansett hvor i landet du er. Studiene er åpne for alle med generell studiekompetanse og det stilles ingen krav til karakterer.

Cand. Mag.-graden består av 80 vekttall. Vekttall er brukt for å beskrive en arbeidsmengde. For å studere videre på statsvitenskap hovedfag må cand. mag. graden bestå av statsvitenskap grunnfag og mellomfagstillegg. I fjor var poengsummen til den siste personen som kom inn på samfunnsvitenskapelige fag 44 poeng. Det vil si et karaktersnitt på 4.4 på videregående skole. Grunnfaget består av fire obligatoriske emner som hver er på 5 vekttall, altså 20 til sammen. I dette studiet er det meningen at studenten skal få en innføring i kunnskap og problemstillinger relatert til faget. Dessuten skal det gi en viss innsikt i statsvitenskapelig tenkemåte og i hvilke måter forskningen innen faget foregår. De obligatoriske emnene består av: SV POL 104, SV POL 105, SV POL 107 og SV POL 106. Sammen vil disse fagene utgjøre fem hovedområder innen statsvitenskapen: politisk teori, internasjonal politikk, offentlig politikk og administrasjon, komparativ (sammenlignende) politikk og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Jeg vet at dette kanskje vil høres svært så uengasjerende ut for mange, men det er faktisk viktig å engasjere seg for hvem og hva som styrer samfunnet og hvordan denne styringen reflekterer ut til samfunnet. Personlig tror jeg statsvitenskap og statsvitenskapelige fag vil være interessant studiestoff for meg og jeg vurderer sterkt å begynne på et slik grunnfagsstudium. Det er vanlig å bruke et år på 20 vekttall, det vil si at cand. mag.-graden tar ca 4 år.( Ex. Phil. og Ex. Fac. inngår som 10 vekttall i denne graden)

Mellomfagstillegget er på 10 vekttall og har de to obligatoriske emnene SV POL 200 og SV POL 203. De fleste bruker et semester på å oppnå mellomfagstillegget i statsvitenskap. Det vil altså si at 40 av 80 vekttall i cand. mag.-graden er obligatorisk. På både grunnfag og mellomfag er det vanlig med 2-4 timer øvinger eller forelesninger i de forskjellige emnene. Eksamen er ofte en skriftlig prøve eller en semesteroppgave. Resten av denne graden er ganske fleksibel, du kan gjerne ta andre samfunnsvitenskapelige fag som sosialantropologi, sosialøkonomi, geografi, samfunnskunnskap og historie. Også andre fag utenom samfunnsvitenskapen kan inngå i en cand. mag.-grad. Cand. mag.-graden kan tas på universitetene i Trondheim, Oslo og Tromsø. For meg virker Trondheim mest spennende, her kan du ta både grunnfag, mellomfag og hovedfag ( se nærmere beskrivelse lenger ned ) i statsvitenskap, dessuten har Trondheim et godt sosialt og faglig miljø med over 18 000 studenter.(se egen artikkel)
Hovedfagsstudiet gir en videregående utdannelse i statsvitenskap, der fullførte 2 års studier fører fram til en cand. polit.-grad. Hovedfag statsvitenskap gir til sammen 40 vekttall. 15 av disse går over 3 obligatoriske emner, 10 vekttall er tillagt valgfrie emner og de siste 15 vekttallene inngår i en hovedfagsoppgave. Hovedfagsoppgaven er noe du jobber med gjennom hele studiet, i første semester må tema for oppgave velges og du får da en veileder oppnevnt. Etter hovedfag har du yrkeskompetanse og det finnes uttalige muligheter for en arbeidssøker med gode karakterer fra hovedfag statsvitenskap. En undersøkelse utført av Origo-senteret ved NTNU viser at 88 pst. blant dem med cand. polit. grad fra samfunnsvitenskapelige studier ved SVT-fakultetet ( fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse) i Trondheim er i fast arbeid.

Det finnes også de som ikke er mettet på kunnskap etter at å ha avsluttet hovedfagsstudiet, for disse kan doktorgradsstudium være en mulighet. Her er det beregnet 3 års studietid, et års skolering og to års jobbing med doktoravhandlingen. Da vil altså hele studietiden være ni år med fulltids studering. Med graden dr. polit. begynner de fleste å jobbe innen undervisningen eller forskningen.

Personlig tror jeg hovedfag ville være realistisk for min del. Da har jeg studert i seks år og begynner å opparbeide meg et ganske formidabelt studielån. En eventuell doktorgrad ville kanskje komme seinere i karrieren hvis jeg føler jeg har opparbeidet meg kunnskap og erfaring nok til å gå inn i et så omfattende studium. Men som sagt syntes jeg dette er et svært interessant fag med mange variasjoner og jobbmuligheter. Jeg skal selvfølgelig ikke sitte her å utgreie en karriereplan og si at akkurat dette skal jeg studere. Det kan skje mye rart i videregående skole økonomisk og livssituasjonsmessig som endrer mine planer før når begynnelsen på et eventuelt universitets eller høyskole studium.

Sosialantropologi

Sosialantropologi er det sammenlignende studium av menneskesamfunn og kultur. Tradisjonelt sett har sosialantropologien konsentrert seg om eksotiske, ikke-europeiske kulturer i dag har faget utviklet seg til å omhandle alle variasjoner av menneskelige kulturer og samfunn. Dette gjør faget svært omfattende og variert. Du kan si at sosialantropologer er de som studerer og tolker samhandlingen eller gjensidigheten i et samfunn ved å ta del i samfunnet og samfunnsutviklingen. De ser menneskets situasjon som viktig for å forstå hvordan et samfunn fungerer. Sosialantropologer ser utviklingen i samfunnet i sammenheng med hvilke verdier menneskene i et samfunn har og hvordan menneskene i et samfunn ser på hverandre. Faget bygger på intensiv observasjon, altså tilstedeværelse i et samfunn, og aktiv deltakelse i samfunnet, på samme basis som medlemmer av dette samfunnet. Det er derfor viktig og være objektiv, å se samfunnet du studerer fra øynene til de som bor der og ikke fra din kulturs levevilkår. Du må altså nullstille deg og prøve å sette deg inn i deres kultur og verdier. Gjennom dette feltarbeidet søker man å se menneskers faktiske livssituasjon, deres oppfattning av sin egen virkelighet og deres drømmer og karrierer. Informasjonen antropologer henter fra felten må settes i sammenheng med hvordan samfunnet fungerer og hvilke begrensninger og muligheter folk i det aktuelle samfunn har. Når en slik analyse gjennomføres får man et bilde av samfunnets struktur og hvordan samfunnet fungerer, hvilke normer og etiske verdier som gjelder for denne kulturen og samfunnsmedlemmers posisjoner og roller i det sosiale liv. Vanligvis tar sosialantropologene utgangspunkt i et samfunn og sammenlikner dette med et annet. Slik kan du si at faget tar sikte på å komme fram til hvordan et samfunn/kultur fungerer sosialt på grunnlag av sammenlignende studier i ulike samfunn.

Denne vurderingen er svært viktig når kulturelle variasjoner og sosiale mønstre i en organisasjon skal forstås. Det kan for eksempel være nyttig hvis en norsk bedrift har mange ansatte med utenlandsk opprinnelse. Da kan bedriften ansette en sosialantropolog for å undervise personalet i hvordan de skal takle andre samfunnsholdninger. Dessuten kan en sosialantropolog bidra med prosjekter som øker forståelsen for utenlandske samfunn og andre verdier.
Jeg syntes sosialantropologi høres interessant ut fordi jeg tror jeg vil like å arbeide med mennesker og samfunnsutvikling. Dessuten er det fascinerende å tenke på alle de forskjellige kulturene som finnes rundt om i verden. Vi hadde en sammenlikningsoppgave i samfunnsfag i vår-semesteret og jeg fant det svært interessant og sammenlikne to lands samfunn, selvfølgelig var dette prosjektet en del annerledes fordi har tok du mer utgangspunkt i geografiske og historiske trekk ved landene. Men jeg tror likevel at sosialantropologi kan være tingen for meg, ettersom jeg har lyst å jobbe med mennesker og trekke slutninger mellom menneskers sosiale liv og samfunnets utvikling. Enda et pluss ved denne jobben er at det inngår mye reising og du blir kjent med mange nye kulturer.

Selve studiet: Sosialantropologi studiet er bygd ganske likt statsvitenskap med Ex. Phil. og Ex. Fac. som inngangsfag til videre studier i samfunnsvitenskapelige fag.
For å komme inn på hovedfag sosialantropologi trenger du cand. mag-graden med sosialantropologi grunnfag og mellomfagstillegg. I grunnfagstudiet er det tilrettelagt for at man skal skaffe seg en viss oversikt over sosialantropologiens arbeidsområder, problemstillinger og hvilke begrep som er brukt innen sosialantropologien. Studenten skal også bli kjent med fagets grunnlagsproblemer og dessuten få kjennskap til sosialantropologiens historie. På grunnfag foregår det også opplæring i metoder og viktige tilnærminger i faget. Også grunnfag sosialantropologi gir 20 vekttall og er bygd opp av 4 emner som studeres over 2 semester. Mellomfagstillegget er som på statsvitenskapen obligatorisk for å gå videre på hovedfag i sosialantropologi. Her er det et emne som studeres over et semester. Velger du å ta Afrika-kunnskap blir emnet delt opp i to og du tar eksamen i begge emnene. Ellers er cand. mag-graden like fleksibel som beskrevet i statsvitenskap.

Hovedfagstudiet er et studium på to år og gir til sammen 40 vekttall. Hovedfagets mening er å gi deg en generell samfunnsforståelse på bakgrunn av sammenlignende studium av kultur og samfunn, det legges mest tyngde på de ikke-europeiske kulturene. Etter hovedfagsstudiet er du kvalifisert til å begynne å arbeide innenfor høyere utdanning, forskning og administrasjon. Hovedfag sosialantropologi er svært spesielt fordi det tar sikte på formidle et makro- og et mikroperspektiv av samfunnet. Makro i forbindelse med at studiet ser på de store linjer og forutsetninger i samfunnet og mikro i forbindelse med at studiet omfatter mennseklig samhandling i hverdagen. Det legges vekt på at studenten skal forstå sammenhengen mellom samfunnets institusjoner og ulike samfunnsformers og hvordan dette påvirker enkeltmennesket. Hovedfagsoppgaven inngår som 24 vekttall i hovedfagstudiet og er derfor svært viktig. Det arbeides med denne oppgaven gjennom hele studietiden og det forventes at oppgave er skrevet på grunnlag av selvstendig feltarbeid i eller utenfor Norge. Resten av hovedfaget inngår som forskjellige emner der det tas eksamen for hvert. Etter hovedfaget oppnår man en cand. polit.-grad.

Å lære om sosialantropologi og deres arbeid og arbeidsmuligheter har for meg vært svært interessant. Jeg er glad for at jeg tok med sosialantropologi i min oppgave, jeg forstår nå bedre hva faget er og det høres faktisk svært interessant ut. Skal jeg studere sosialantropologi vil nok hovedfag være målet, men en doktorgrad høres også spennende ut. Det kommer nok tilfeldighetene til å bestemme, om jeg havner i et forskningsmiljø der det fort ender opp med doktorgradsavhandling eller om jeg begynner å jobbe for det private næringsliv som koordinator og rådgiver. Men så har jeg jo mulighetene foran meg. Et grunnfag i både sosialantropologi og statsvitenskap kan også kanskje være aktuelt, da kan jeg finne ut hva som passer meg best.

Norges Teknisksknaturvitenskapelige universitet

Når jeg tenker på å studere tenker jeg på Trondheim og NTNU. Det har liksom ikke vært noen annet universitet for meg, jeg vet selvfølgelig at det finnes universiteter både i Oslo, som er Norges største, Bergen og Tromsø. Likevel har det alltid vært Trondheim, dette fordi Trondheim er en by jeg er ganske sterkt knyttet til og dessuten har jeg hørt mye positivt om studentbyen Trondheim både gjennom tidligere studenter og media. Denne oppgaven er bygd på informasjon fra NTNUs studiehåndbok. Andre grunner til at jeg valgte å ta utgangspunkt i Trondheim er at der kan du ta både hovedfag og doktorgrad i sosialantropologi og statsvitenskap. Dessuten kan denne informasjonen bli relevant for meg, i dag har jeg i hvert fall veldig lyst til å begynne å studere ved enten institutt for sosiologi og statsvitenskap eller institutt for sosialantropologi i Trondheim.

Studentbyen Trondheim: 18 000 studenter studerer ved NTNU. Det finnes ca 80 forskjellige studier og velge mellom. Dette gir en stor organisasjon som har en stor oppgave i å tilfredstille sine 18 000 studenter sosialt, fysisk og psykisk. Noen av de som havner på NTNU havner der ved en tilfeldighet, de får kanskje en brosjyre dompende ned i fanget og tenker "hmm…….kanskje dette var noe å tenke på." så begynner ballene å rulle. Det er selvfølgelig også mange av de som har hatt NTNU innerst i bakhodet gjennom hele skolegangen, og som egentlig visste at de kom til å ende opp her. Men det er mange spørsmål som dukker opp når du skal studere i en ny by og møte et nytt samfunn. Hvor skal jeg bo? Er det ikke veldig dyrt å bo i store byer som Trondheim? Hvor kan jeg skaffe penger? Finnes det noen tilbud for studenter utenfor studietida, studentforeninger og lignende?

Det finnes rom for de fleste igjennom studentsamskipnaden eller private hybler Studentsamskipnaden eier mange sentrale hybler og leiligheter som er ment for studenter ved NTNU. Du kan søke om plass ved disse, plassene vil bli trekt ut. På det private markedet er det heller ikke så vanskelig å skaffe en respektabel hybel til en respektabel pris. Prisen ligger rundt 1500-2000 kr. De fleste låner penger hos lånekassen, renten er ganske høy og begynner å virke etter endt utdannelse. Det kan være lurt å jobbe deltid for å låne minst mulig, de fleste sliter med studielånet hele sitt voksne liv.

Trondheim er en studentby og har massevis av sosiale aktiviteter for sine studenter. Stundentersamfundet er studentenes treffsted nummer en og er en naturlig møteplass. NTNU har også eget idrettslag, NTNUI har mer en 7000 medlemmer og praktiserer et bredt aspekt av idretter. UKA og ISFIT er to av stundentfestivalene, festivalene foregår hvert andre år og har opptil 55000 besøkende. Det finnes også egen studentradio, student-tv og studentavis. Dette er noen av grunnene til at NTNU har så mange studenter.

Kildeanvisning

Kilder Internett: NTNUs hjemmesider (www.ntnu.no)
Mer spesifikke adresser: www.sv.ntnu og www.sv.ntnu/san
Arbeidsetatens hjemmesider: (www.aetat.no)
Nettstedet You: (http://you.ls.no)

Bøker og brosjyrer: Heftet "Studietilbud ved NTNU 2001-2002"
Brosjyrer fra Fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
Informasjonsheftet "Studieforberedende studieretninger"
Informasjonsheftet "Din videregående opplæring i Nordland"

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish