Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Genteknologi og etikkk - er det forsvarlig å tukle med menneskets arvestoffer?Skriv ut Utskrift
Oppgaven greier ut om temaet geneteknologi, og tar også opp viktige etiske spørsmål forbundet med genteknologien.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:

Gregor Mendel (1822-1884) regnes som genetikkens far. Han så hvordan egenskapene til erteblomstene ble ført videre fra generasjon til generasjon. Dette var begynnelsen til historien om menneskenes kunnskap om arv. Det virkelige gjennombruddet kom da Watson og Circk i 1953 forstod hvordan DNA-molekylet er bygd opp.

Genteknologi er et begrep som brukes om det å karakterisere, endre og gjøre bruk av gener og DNA. Genteknologiske metoder gir oss uante muligheter, dette virker på mange skremmende. Mange har latt seg skremme av genmodifisert mat og nekter å spise denne typen mat. Det er også stilt svært mange etiske spørsmål til genteknologien. Problemstillinger som: ”Er det rett å tukle med arvestoffene? Er det ikke en grunn til at det er slik det er? Er det rett å ta patent på visse gener?” Mange mener nok at slike spørsmål er hindringer for framskrittet, men de fleste vil nok være samlet om at vi må bli enige med oss selv før vi gjør nye framskritt innen genforskningen.

14. Mars i fjor kom Amerikas president, Bill Clinton, og Storbritannias statsminister, Tony Blair, med en felles uttalelse. Der oppfordret de private firmaer og forskningsstasjoner til å dele sin informasjon om kartleggingen av gener med resten av verden. Utallelsen vakte oppsikt både innen forskning og industri, mange er usikre på konsekvensene av å patentere humane (menneskelige) gener. Celera er et stort privat selskap som er ledende innen genforskningen, de har forbeholdt seg retten til å patentere de genene de mener vil bli viktigst innen medisinutvikling og genterapi. Celera står i en særstilling i verden fordi Celera var den første som annonserte at de hadde funnet Det Humane Genomet. Et genom er betegnelsen for en arts fullstendige arvemateriale, altså den totale genetiske informasjon. Forskere har siden 1990 prøvd å kartlegge alle menneskets 3 milliarder basepar. Basepar er betegnelsen på den teksten som blir satt sammen av informasjonen i kromosomene, 23 kromosomer vil altså tilsvare en ”tekst” på flere hundre tettskrevne bøker!!! Gjennombruddet som kom i sommer er betegnet som en historisk bragd av politikere og forskere over hele verden. Men forskningen er langt fra over, nå skal genomsekvensen tolkes. Celera har satt seg som mål å bestemme genomsekvensen, får de det til kan genforskningen få virkelig store konsekvenser for folks liv.

Jeg har tatt med informasjonen om Det Humane Genomprosjektet fordi jeg vil vise hvilke framskritt som har skjedd bare på de siste ti årene. Genteknologien er på full fart framover og vil snart være en viktig del av våre liv. Det er også store etiske spørsmål knyttet til denne utviklingen. Forskere regner med at så snart genomsekvensen er ferdigtolket vil det komme genkart for hvert enkelt menneske. Et genkart kan være til stor hjelp innen medisin fordi legene vil da fort finne årsaken til sykdommer der arv spiller en rolle. Genkartet kan også være behjelpelig for å forstå å bekjempe kreft. Det kan til og med bli aktuelt å erstatte de skadede genene som fører til kreft og sette inn nye friske ved hjelp av stamceller. (se neste side for bedre forklaring) Blir det slik, kan også røyking bli et mindre problem for samfunnet. Med et genkart kan man finne ut hvilke gener som blir skadet, og kanskje erstatte disse med nye. Hvis dette skjer vil genteknologien være virkelig viktig for samfunnet. Disse framtidige genkartene vil også fortelle om hvilke egenskaper fosteret som ligger i magen vil få når det vokser opp. Da kan spørsmål som: ”Har man anlegg for å bli tjukk eller tynn? Vil man være best i teoretiske fag, eller praktiske?” kanskje bli besvart allerede ved fosterstadiet. Det ”perfekte” mennesket vil kanskje bli en realitet hvis genteknologien utvikler seg så langt som mange tror. Forskere vil kanskje en gang i framtiden være sikket til å skape et menneske som er flink i alt og som har perfekt kropp. Vil vi at utviklingen skal gå så lang? Er det riktig å tukle med ”skaperverket” og bytte om gener slik at alle egenskapene vi ser på som bra kan innplanteres i en og samme menneskekropp? Vil ikke dette også bli et spørsmål om penger?


La oss eksempelvis si at et ”perfekt” foster koster 100.000 kr, er dette egenlig de biologiske foreldrenes barn, eller er det bare et produkt av forskning og industri? Heldigvis er slike ting kontrollert av nemnder og kontrollorgan oppnevnt av en regjering, i Norge er det bioteknologinemnda som tar seg av genteknologiske spørsmål. De prøver å overveie om ulike typer genforskning og arbeid med gener er etisk rett eller galt. Men likevel er det skremmende å tenke på at det finnes massevis av private, ukontrollerte, forskningsstasjoner som er like langt fremme i genforskning som de store, statlige og internasjonale forskningsstasjonene.

For å prøve å forstå DNA-molekyler er det viktig å kunne lese den riktig. DNA-sekvensering er å bestemme rekkefølgen på baser. Å arbeide med DNA-molekyler i et laboratorium er vanskelig, derfor er det vanlig å klone DNA for å få et stort antall kopier av hvert molekyl. Kloningen gjøres kunstig ved hjelp av DNA-polymerase, eller ved å la bakteriene gjøre jobben.
Celler er den grunnleggende faktoren til alt liv, alle vev og organer er bygd opp av celler. Som vi har lært i sex og samliv kapittelet er sammensmelting av mannens og kvinnens kjønnceller begynnelsen på et nytt liv. Hver celle inneholder 46 kromosomer og i hvert kromosom er det lange DNA tråder som innholder gener. Cellene er selv dyktige ”genteknologer”. De har enzymer ( små organismer ) som kopierer, kutter og limer DNA. Ved celledeling har disse enzymene en viktig oppgave når DNAet kopieres, også ved reparasjon av skadet DNA inngår disse små enzymene som en naturlig funksjon.

Dagens genteknologer har tatt i bruk mange av naturens egne funksjoner for manipulering av DNA.

Et eksempel på at genteknologien er nyttig i samfunnet finner vi innenfor politietaten. DNA-analyse er en metode brukt til å karakterisere ( skildre, kjennetegne) genene hos et individ. Analysen brukes til å bevise slektskap mellom forskjellige organismer, i diagnostikk (stille diagnose), påvise farskap og i rettsmedisin. Det er særlig i rettsmedisinen og i fastslåingen av farskap vi kjenner utrykket DNA. Nyttigheten av DNA kom til syne da begge drapsmennene i Baneheia saken ble tatt på grunnlag av DNA-analyse. Det trengs ikke mer en et knappenålshode blod før du har en fullverdig analyse. Det har vært en stor debatt om nødvendigheten for et DNA-register i Norge, dette vil ha fungert på samme måten som fingeravtrykks registeret fungerer i dag.
Stamceller er ukjent for de aller fleste. Stamceller er spesielle fordi de kan kopiere seg selv og gi oppgav til to nye stamceller etter en celledeling, og stamceller kan også utvikle seg til å bli spesialiserte celler. Det vil si at en stamcelle kan utvikle seg til å bli for eksempel muskel-, blod-, eller hudceller. Det finnes tre hovedgrupper stamceller, totipotente, pluripotente og multipotente. De mest interessante gruppene er de pluripotente og de totipotente, fordi de multipotente stamcellene ikke har det samme utviklings grunnlaget som de totipotente og de pluripotente. For å få tak i stamceller trenger forskerne et abortert foster eller et overtallig befruktet egg. Her blir de etiske spørsmålene aktuelle igjen. ”Er det etisk forsvarlig å bruke aborterte foster og befruktete kjønceller i forskningen?” Det kan virke svært frastøtende på mange og mange vil nok ta avstand fra en slik utvikling, men det kan høstes mange goder. Pluripotente stamceller kan brukes i medisinen, når stamcellen blir naturlig nydannet i kroppen kan de erstatte skadede celler, vev og organer. Nerve-, blod-, brusk-, ben-, insulinproduserende- eller muskelceller til personer som lider av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag og type1 diabetes, er blant de teoretisk mulighetene. Som sagt er det mange etiske spørsmål som skal overvinnes og dessuten er det fortsatt langt igjen forskningsmessig, derfor regner man med at det vil ta ca 10 år før man vet i hvilken grad pluripotente stamceller kan brukes innenfor behandlingen av store pasientgrupper. Som det var nevnt tidligere i teksten er DNA-analyse en svært sikker måte å stille diagnose på. For personer som har anlegg for en arvelig sykdom er det viktig å vite om de selv har det samme genfeilen. Hvis man for eksempel får vite at man har en sykdom dødelig sykdom, vil dette få følger for hele livet ditt. Skal du binde deg i kjærlighetsforhold? Skal du prøve å få barn? Barnet vil sannsynligvis arve anlegget for den dødelige sykdommen. Å få vite at du har en slik sykdom kan være svært vanskelig for de aller fleste, det vil jo oppleves som du dør levende.

Et annet spørsmål er om behandlingen av slike sykdommer går for langt, og om menneske selv må ta mer ansvar. Slike jeg nevnte tidligere i teksten blir det kanskje en gang i framtiden en mulighet for at leger kan gå inn i kroppen å skifte ut skadde gener ved hjelp av et genkart. Selvfølgelig er dette positivt for personer med arvelige sykdommer, men er det like positivt med tanke på de som påfører seg selv sykdommen. La oss si at om 50 år kan leger gå inn å skifte ut skadde gener, vil ikke dette føre til en uansvarlig holdning i samfunnet? Hvis folk vet at de fort og greit kan skifte et gen, har de noen grunn til å slutte å røyke? Hvis folk vet at det går fort å danne noen nye hjerteceller, spiser de sunnere da? Det vil alltid være en grense mellom det ansvarlige og det uansvarlige, og det skal ikke være slik at vi bare kan gå å fikse genene når vi har handlet uansvarlig med helsen vår. Likevel er genteknologi noe nytt å spennende, jeg tror at menneskene vil bli mer å mer avhengig av denne teknologien. Dessuten er det fantastisk at det kanskje en gang i framtiden vil bli muligheter for de uten noen muligheter. Jeg sikter da til de som har sykdommer som Alzheimer, Parkinsons og Huntingtons sykdom.

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish