Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Mannen i hjørnetSkriv ut Utskrift
Hovedpersonen blir innhentet av en tilfeldig episode fra ungdomsskolen.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



Det var blitt fredag, hun var akkurat ferdig med det siste papirarbeidet og satt nå på en kafé midt i byen. Kafên var full av mennesker, som sikker var der for samme grunn som henne, etter en tung uke på jobben. Hun synes det var avslappende og sitter der blant andre slitne mennesker, tenke på alt og ingenting. Hun tok seg en slurk av kafê latten, og satt og så rundt seg, de fleste var opptatt med sitt, bortsett fra en mann borte i et hjørne, han var fint kledd, var sikkert akkurat kommet fra jobb, som henne. Han var mørk, kraftig bygd, hadde et ganske tiltrekkende utseende. Blikket hans fanget hennes, til å begynne med smilte hun bare tilbake. Hun så vekk en stund, hun snudde seg, han stirret intenst på henne, hun begynte å føle seg veldig beglodd. Hva var det mannen tenkte, hvorfor stirret han sånn. Tanker begynte å virre rundt i hodet hennes, hvem var denne mannen, hva ville han.

 

Klokken var begynt å bli mye så hun bestemte seg for og bevege seg i retning hjemover. Hun reiste seg fra der hun satt, hun så i sideblikket at mannen borte i hjørnet fulgte hver eneste bevegelse hun foretok seg. Hun visste ikke om hun skulle føle frykt ovenfor denne mannen eller om han bare fant henne veldig tiltrekkende. Da hun var kommet seg ut av hoveddøren snudde hun seg for å se om mannen fortsatt fulgte med henne, igjennom de store vinduene som pekte ut mot gaten så hun at hjørnet var tomt.

 

Det var som sagt begynt å bli sent og ganske mørkt ute så hun ville bare komme seg hjem så fort som mulig. Tanken på at mannen hadde forsvunnet samtidig som hun forlot kafên fikk henne til å tenke mange tanker. Tenk om mannen fulgt etter henne. Hun var nesten kommet hjem, da hun kom til å tenke på at mannen som satt i hjørnet på kafên virket kjent, ikke som om han var en bekjent men som om hun hadde sett han en plass, men hun klarte ikke å plassere han.

 

Hun tok av seg jakken og han den på den ene knaggen hun hadde i gangen. Hun bodde aleine i et lite hus, passe stort med 2 soverom, en liten stue med kjøkken, og et passe stort bad. Det første hun gjorde var å ta seg en god og varm dusj, for å roe nervene, og for å få tankene på helt andre ting enn mannen i hjørnet på kafên. Hun sto og tørket seg, da hun hørte lyder fra gjesterommet ovenpå. Det første som slo henne var mannen fra kafên. Hun fortet seg å ta på seg klær og kom seg inn i stuen, for og ta mobilen opp av vesken, bare for å vite at hun hadde den nær seg. Lydene som hun hadde hørt fra gjesterommet var nå på vei bort over gangen oppe og ned trappen. Hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg, hjertet hamret bare fortere og fortere, hun klarte ikke å tenke en eneste tanke hun bare stirret på trappen. Det var et gammelt hus, så trappen knirket veldig, hun kunne høre hvert trappetrinn knirke for hvert steg som ble tatt, lystet i gangen gjorde at hun kunne se en stor mørk skygge, som la seg over gelenderet på trappen, skyggen ble bare større og større for hvert trappetrinn, og plutselig sto han der. En høy, mørk, ganske kjekk skikkelse. Han lukket døren bak seg og kom gående mot henne, hun kunne lukte Sean Paul parfymen hans, han tok tak i håndleddet hennes, tok opp en rull med gaffa tape. Han tok en kjøkkenstol og tapet henne fast til stolen. Tårene rant ned over det fortsatt litt fuktige kinnet hennes, hvorfor gjør han dette mot meg, hun klarte ikke å forstå hvorfor akkurat henne.

 

Mannen gikk en stund rundt i rommet, så på de få bildene hun hadde igjen av familien sin som sto i den store veggseksjonen borte med døren til gangen. Han hadde plassert henne midt i rommet, så hun så at han foretok seg. Hun begynte å føle at hun ville ut av huset, bare komme seg vekk, vekk fra det som nå hadde blitt det hun hadde fryktet mest. Da mannen hadde sett seg rundt en stund kom han mot henne igjen, han slo henne med flathanden midt over kinnet. Det føltes som om noe brant henne. Mannen åpnet munnen sin og ut kom en mørk dyp stemme som sa, nå skal du få gå igjennom det samme helvete som meg. Hun skjønte ingenting, hvilket helvete, og hvorfor henne, hun hadde jo ikke gjort han noe. Hun ville bare vekk derfra, det eneste som gikk gjennom hodet hennes nå var, jeg vil ut her fra.

 

Mannen forsvant ut på kjøkkenet, han ble borte en stund, plutselig sto han bak henne og tok tak om halsen på henne. Han hadde vært og hentet seg en av de små kjøkkenknivene som hun hadde hengende åpenlyst på veggen på kjøkkenet. Han viftet vilt med kniven, hun fikk problemer med å puste, det føltes som om hjertet hoppet over noen slag, da mannen sa, fortell hvorfor du gjorde det eller så slipper jeg deg aldri ut herfra, jeg vet alt om deg, ingen familie, ingen venner, ingen som kommer til å merke at du ikke lenger er i denne verden. Hun prøvde å komme på hvor hun hadde sett denne mannen før, men alt sto helt stilt, mannen tok et hardere grep om halsen på henne, og begynte sagte å bevege kniven mot strupen hennes. Mannen ga henne plutselig et hint, Granli ungdomskole. Hun gikk jo på Granli ungdomskole for noen år tilbake, hun ville bare glemme den tiden, dårlige minner dukket opp i hodet hennes, da det kniven traff halsen hennes, hun skvatt til, og kom akkurat til å tenke på noe. Det var en gutt, en liten, tilbaketrukket gutt, sto alltid i hjørnet av skolegården, aleine, i grunn ganske lik henne selv på den tiden. Han hadde komt bort til henne og spurt henne om hun vill gå på juleball med henne, hun hadde slått han med flathanden over kinnet, som et nei. Hun husket at hun aldri så den lite gutten igjen, borte i hjørnet sitt. Mannen hadde nå flyttet knivspissen ned til hvor hjertet hennes fortsatt hoppet over et slag, akkurat da hun skulle til å fortelle, kjente hun spissen på kniven grave seg lenger og lengre inn i brystet hennes. Nå, kjenner du hvor vondt det er å få hjertet sitt delt i to. Mannen grått der han sto, holdt rundt skaftet på den lille kjøkkenkniven. Hun kjente at hun fortsatt ville ut, vekk herfra, hun kjente den varme pusten hans mot den nå kalde huden hennes.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish