Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Matens vei igjennom kroppenSkriv ut Utskrift

En oppgave skrevet om matens vei igjennom kroppen.

Karakter: 6

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:

De forsjellige næringsstoffene med langt navn

De forsjellige næringsstoffene med kort navn

 

Enhet

Pizza, med kjøttboller, skinke, fryst, kjøpt

 

 

%

 

Spiselig del

Netto

G

100

Vann

Vann

Kj

52

Energi

Energi 1

Kcal

813

Energi

Energi 2

G

193

Protein

Protein

G

10,1

Fett

Fett

G

5,1

Mettet fett

Mettet

G

2,4

Trans-umettede fettsyrer

Trans

G

0,2

Cis-enumettede fettsyrer

Enumet

G

1,6

Cis-flerumettede fettsyrer 

Flerum

Mg

0,5

 Kolesterol

Kolest

G

14

Karbohydrat

Karbo

G

25,6

Stivelse

Stivel

G

20,4

Mono + disakkarider

Mono+DI

G

5,2

Tilsatt sukker

Sukker

G

0,0

Kostfiber

Fiber

g

2,2

Alkohol

Alko

µg

0,0

Retinol

Retinol

µg

30

Beta-karoten

b-karo

RAE

0

Vitamin A

Vit A

µg

31

Vitamin D

Vit D

Alfa – t

0,0

 Vitamin E

Vit E

Mg

0,8

Tiamin

Vit B1

Mg

0,14

Riboflavin

Vit B2

Mg

0,15

 Niacin

Niacin

NE

1,1

Niacin ekvivalenter

NiaEkv

Mg

2,8

Vitamin B6

Vit B6

Mg

0,16

Folat

Folat

µg

23

Vitamin B12

Vit B12

µg

0,4

Vitamin C

Vit C

Mg

7

 Kalsium

Ca

Mg

144

Jern

Fe

Mg

0,6

Natrium

Na

Mg

694

Kalium

K

Mg

167

Magnesium

Mg

Mg

19

Sink

Zn

Mg

1,2

Selen

Se

µg

4

Kopper

Cu

Mg

0,10

Fosfor 

P

Mg

337

 

 

 

 

 

Når jeg spiser mat, går maten gjennom noen stasjoner før den kommer ut som avfall. I munnen har jeg det vi kaller for smaksløkene, jeg har ca 10 000 smaksløker som sitter på oversiden av tungen.

 

Jeg har fire grunnleggende smakskvaliteter; salt, surt, søtt og bittert. Smakscellene bakerst på tungen domineres av bittert, mens de på tungespissen har størst følsomhet for søt og salt smak. Sist, men ikke minst på sidene, de er mest følsomme ovenfor det sure. Når vi tygger maten frigjøres aromastoffer slik at lukt og har en betydning for det vi opplever som smak.

 

” Spiserøret, magesekken og tarmene danner et sammenhengende rør, kaldt fordøyelseskanalen. Helt fra munnen til endetarmsåpningen. Innsiden av dette røret er kledd av en slimhinne. Denne består av epitelvev med et tynt lag av bindevev under. Veggen i røret består av glatt muskulatur. Aller ytterst er røret mange steder, f. eks utenpå magen og mesteparten av tarmene kledd av bukhinnen. ”

 

Den forunderlige kroppen av Espen Dietrichs, Petter Hurlen og Kari C. Toverud side 45

Jeg er glad i pizza med kjøttboller, skinke som er fryst og kjøpt på butikken. Nå skal jeg ta deg med på en tur gjennom kroppen, for å se hva som skjer med maten fra den går inn i munnen til den kommer ut bakdøra; munnen, spiserøret, magesekken, leveren er en fordøyelseskjertel og maten er ikke innom leveren før de minste nedbrutte matbitene er i blodets kretsløp, tolvfingertarmen som er de 30 første cm av tynntarmen, tykktarmen og endetarmen.

 

Jeg tar en stor bit pizza inn i munnen, her blir maten mekanisk forandret, tennene våre knuser, findeler og blander maten vår. Sansecellene i munnhulen gir informasjon om mater er akseptabel. Det er viktig å tenke på at tyggemusklene våre en tverrstripete, det vil de at de er viljestyrt.

 

Munnen

Inne i munnen blir maten blandet med spytt. Spytt er 99 % vann, den siste 1 % er ioner og organiske forbindelser. I døgnet produserer jeg 1-2 liter spytt, mest når jeg spiser. De viktigste substansene menneskene har er Mucin og Amylase Enzymer som angriper bakteriene. I munnen har jeg mange små spyttkjertler, men tre store. Spyttet mitt bløter opp maten og hjelper til med å spalte stivelse.

  • Ørespyttkjertel, denne ligger foran øret.
  • Tungespyttkjertel, denne ligger under tungen
  • Kjevespyttkjertel, ligger under kjeven.

Svelget og spiserøret

Svelget fungerer som en entre for fordøyelsessystemet. Både mat og luft må passere denne entreen for å nå sine respektive kanaler. Svelget er også viktig for å kunne lage stemmelyder.

 

Svelging er en refleks som ikke kan stoppes, den starter når tungen presser maten bakover. Svelget danner en felles kanal for fordøyelseskanalen og luftveiene bak munnen og nesen. Nederst deler svelget seg til to veier; luftrøret og spiserøret. Når vi svelger legger strupelokket seg over luftrøret, slik at maten kommer ned i spiserøret og ikke i luftrøret/vrangstrupen.

 

Tyngdekraften hjelper maten nedover, også fungerer muskulaturen i spiserøret slik at spiserøret alltid trekker seg over maten min og skyver den framfor seg, dette kalles en peristalitisk bølge. Dette kalles også svelgerefleksen, den starter når vi svelger og bringer maten ned i magen på ca 5 sekunder.

 

Magen

Magesekken har et volum på ca 50 ml når den er tom. Når sekken blir fylt utvider den seg.

 

Kjertlene i magen produserer magesaft; vann, enzymer og saltsyre, og disse styres av nerver og hormoner. Inne i magen er ”veggene” dekt med et spesielt slim slik at syren ikke skal bryte ned magen selv. Blir det for mye magesaft, en sur væske som har pH 1-3 som består av saltsyre (pH 0,9), enzymer (pepsin) og vann. Eller for lite slim dannes magesår. Magesår kan kun dannes i selve magen eller tolvfingertarmen.

 

Maten min bearbeides ved peristaltiske kontraksjoner og blandes med fordøyelsessekreter. Nå er ikke maten min i fast form, men omdannets til en blanding som kalles kymus. På denne måten hjelper magesekken min til slik at maten får en konsistens som er gunstig for oppsuging i tynntarmen. I magesekken blir maten min midlertidig lagret, porsjonsvis går maten videre til tolvfingertarmen som er de 30 første cm av tynntarmen.

 

Tolvfingertarmen – de første 30 cm av tynntarmen

Produksjon av slim, saltsyre og pepsin som bidrar litt til en viss spaltning av vitaminene. Kort oppsummering; her eltes maten min og blir blandet med magesaft, som bryet ned næringsstoffene.

 

Tynntarmen

Det er i tynntarmen næringsstoffene blir absorbert. Tynntarmen er 3-4 meter lang, og 3-4cm i tverrsnitt. Det er glatt muskulatur i tarmveggen. Muskelsammentrekninger elter maten min og blander det med bukspytt og galle. Ved hjelp av en peristaltisk bølge dyttes maten videre ned i tykktarmen, nest siste holdeplass. I den første delen av tynntarmen tilføres galle og bukspytt, som nøytraliserer magesyren og inneholder enzymer. Enzym er enkle eller sammensatte proteiner som er latalytisk virksomme i levende organismer uten å bli påvirket selv. De spiller en stor avgjørende rolle i livsprosessene. Vi har tre hovedgrupper enzymer:

  • Spaltende, som spalter under medvirkning av henholdsvis vann og fosforsyre.
  • Transporterende, som overfører oksygen, hydrogen eller elektroner
  • Isomeraser, som omdanner en isomer til en annen

 

Resten av tarmen tilføres magesaft fra kjertler som sitter i slimhinnene. I denne delen og den siste delen fullføres nedbrytningen av næringsstoffene til så små enheter, molekyler slik at de kan absolveres. Når molekylene er små nok blir de sugd opp gjennom tarmtottene som fins langs leggene i tynntarmen. For at næringsstoffene skal komme raskt i blodet er det er nettverk av kapillærer inne i hver tarmtott. Noen celler ved navn epitelcellene i slimhinnen kan ved hjelp av en slags pumpe bringe næringsstoffene fra tarmen og inn i blodårene. Fetter går inn i lymfeårene, den store lymfegangen fører senere fettet over i blodet. Blodet frakter næringsstoffene til leveren der de omdannes og spres ut via blidbanen til hver enkelt celle.

 

Blant det som suger opp av næringsstoffer i tynntarmen er;

·       Vann

·       Mineraler; jern, kalsium, klor og natrium.

·       Gallesalter

·       Vitaminer

·       Fettmolekyler

·       Aminosyrer

·       monosakkarider

 

Leveren

Dette er den største kjertel, veier ca 1,5 kg hos en voksen og har mange viktige oppgaver. Cellene tar opp stoffer fra blodet og næringsstoffene fra tarmen og lager mange stoffer som kroppen trenger. En av leverens viktigste oppgave er å lage galle. Galle blir laget i galleblæren og blir skilt ut i tolvfingertarmen etter behov. Gallen sørger for at fettet blir delt opp i små dråper. Gallen har betydning for fordøyelsen av fett. Fordi fettet er uoppløselig i vann må fettdråpene findeles og blandes til mindre dråper. Gallesaltene emulgerer fettdråpene i hele tynntarmen. I leveren blir aminosyrene satt sammen til forsjellige proteinforbindelser, alt etter hvilken oppgave de har i kroppen, og i leveren blir sukker monosakkarider som har blitt nedbrutt fra enten polysakkarider eller disakkarider) omdannet til glykogen, som lagres i leveren og omdannes til glukose igjen når kroppen trenger det. Glukose er omdannet og utnyttet i leveren ved at noe blir lagret i form av polysakkaridet glykogen i levercellene, dvs. inntil ca. 5% av leverens vekt utgjøres av glykogen. Insulin er et polypeptid-hormon som produseres av cellegrupper kalt langerhanske øyer i bukspyttkjertelen og utskilles til blodet.

 

Insulin står sentralt i kroppens sukker-/karbohydrat-/glukose-metabolisme, og underskudd på insulin fører til diabetes mellitus, såkalt sukkersyke. For lite insulin ved diabetes gir høyt blodsukker – hyperglykemi – og for mye insulin ved diabetesbehandling kan gi lavt blodsukker – hypoglykemi, såkalt føling. Insulin fungerer også som et anabolt (vevsbyggende) hormon i fett- og protein-stoffskiftet. Mangel på insulin kan derfor medføre tap av muskel- og fettvev, og vekttap er et vanlig symptom på diabetes mellitus

 

 

Bukspyttkjertelen

Når maten kommer inn i tynntarmen fra magen er maten ikke ferdig spaltet. Derfor stimuleres bukspyttkjertelen til å lage bukspytt. Dette spesielle spyttet skilles ut i tarmen gjennom bukspyttkjertelgangen. Spyttet inneholder bikarbonat og enzymer. Denne blandingen er svært basisk for å nøytralisere magesaften. Dette bryter ned næringsstoffene slik at de kan transporteres videre ned i tarmen. Næringsstoffene transporteres videre til blodet.

 

Bukspyttet er sterkt basisk bikarbonat som nøytraliserer den sure magesaften, som ellers ville kunnet skade tarmen. Bukspyttet inneholder dessuten ulike basiske enzymer.

 

Tykktarmen

Deretter går maten min videre ned i tykktarmen, her skjer det en videre transport av salter og vann, dette skjer slik at avføringen skal bli fastere.Tykktarmen er ca 1,5 cm lang, jobben er å suge opp vann og transportere salter. Når det suges opp vann blir det løse tarminnholdet mitt mye fastere og sendes ut som avføring.

 

Bevegelsen i tykktarmen er mye langsommere enn i tynntarmen. Innholdet kan være i tykktarmen i 18-24 timer. Dette kommer veldig ant på hvert menneske og hvor lang tid det tar å tømme tarmen. Passerer maten for raskt får vi sugd opp for lite vann og avføringen blir løs. Det er lite bevegelse under søvn og mesteparten av dagen. Men 3 – 4 ganger i løpet av en dag utløses kraftige kontraksjoner der ca 20 cm lange segmenter trekker seg sammen om gangen. Disse kontraksjonene dytter maten mot endetarmen. Dette kalles den gastokoliske refleks. Tykktarmen tar ikke opp næringsstoffer slik som tynntarmen og har derfor ikke tarmtotter. Slimhinnen består av kjertelceller som lager slim. Utenpå slimhinnen er det to lag med glass muskelvev. I tykktarmen blir veske og elektrolytter sugd opp. Vitamin K produseres i tykktarmen og er viktig for blodets koaguleringsevne. Innholdet i tykktarmen består av 2/3 vann. De faste stoffene består av løse tarmepitelceller og ufordøyde plantefibre, men også et stort antall bakterier , for det meste kolibakterier. Det brune fargestoffet kommer fra Gallen.

 

Endetarmen

Endetarmen er ca 10 cm lang, dette er siste stopp for maten min. Det er her matrestene, vann og tarmbakterier kommer ut.

 

Celleånding

I cellene våre foregår en kjemisk reaksjon som kalles celleånding. Denne reaksjonen er også kalt reverserte reaksjonen av fotosyntesen. Reaksjonen går ut på at den omdanner druesukker og oksygen til karbondioksid, vann og energi.

 

Forenklet ser celleåndingen slik ut:

C6H12O6 + 6O2(g) --> 6CO2 + 6H2O(l) + ATP + energi

Celleåndingen skjer i mitokondriene og cytoplasmaet inne i cellene våre. Det er dette som gjør slik at vi kan leve rett og slett. Når vi trener trenger vi selvfølgelig mer oksygen.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish