Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Symbiose ikke alltid sunt for alle parterSkriv ut Utskrift
Essay om kvinnenes posisjon på slutten av 1850-tallet.
Bokmål - EssayForfatter:



”Erik – hvorfor har du så sinnsykt mange persiske tepper liggende på gulvene?”. Det lå tepper overalt, hadde persiske vegg-til-vegg-tepper eksistert, hadde ikke dette vært langt unna.

 

”Hvorfor ikke?...”

 

Jeg fulgte de små stripene av synlig parkett. Midt på gulvet sto det et hvitt flygel, overfylt av nips og pynte gjenstander. Hjemmet var regelrett oversvømt av ting. Som et Glassmagasin hvor estetisk sans var lagt til siden. Et forsøk på å lege et lite Hollywood i drabantbyen. Det passet dårlig inn i et hus som tilsynelatende var helt normalt, fra utsiden.

 

”…morra mi liker det sånn.”

 

Faren til Erik hadde gjort stor suksess som snekker! Det var slikt jeg forstod det, da en normal snekker måtte ha jobbet 24-7 i mange år for å kunne innrede huset så stygt.  Eller var det slik at mora til Erik var gammeldags? Hang litt av de gamle tradisjonene igjen? Uansett så hadde hun et realt balletak på ham, faren altså. Ingen mann ville latt kona innrede huset slikt sitt. Eller..? Jeg mener, det var jo ikke engang noen i familien som kunne spille piano, så hvorfor eie et flygel?

 

”Nora”, et navn jeg først og fremst assosierer med min første kjæreste, assosierer du kanskje først og fremst med Herik Ibsens ”Et dukkehjem”[1]. Nora er Helmers kone. De har flere barn sammen, og er en del av borgerklassen. Det fortelles i stykket av Helmer er blitt forfremmet til banksjef, og familien har, tilsynelatende, en god fremtid. Nora følger de normene som var vanlig mot slutten av 1800-tallet. Hennes arbeid er å være en god, omsorgsfull, og trygg mor og hustru. Hun gjør arbeidet godt, men innser at dette ikke er rett. Hun vil ut og lære seg verden og kjenne, slik at hun kan lære seg selv å kjenne.

 

I slutten av stykket skildrer Ibsen et alvorlig brudd med kjønnsrollene som var allment normalt på den tiden. Han avslutter stykket på en opprørsk måte, der Nora bryter med samfunnets normer og går fra mannen, huset og barna.  Tusenvis av kvinner levde slik som Nora. De hadde ansvar for at hjemmet var flott og fjongt, mens mennene hadde ansvar for de politiske og økonomiske avgjørelsene. Stemmeretten tilhørte de mennene som eide jord, eller hadde et embete[2]. Kvinnene hadde også mindre rettigheter enn mannen[3].

 

På den andre siden hadde kvinnene makt over mannen, slik som i dag. Kvinnens list har ikke forandret seg de siste århundrene. Nora fører hele tiden Helmer til de beslutningene som passer henne best. Hun overbeviser Helmer gang på gang at hun trenger mer penger. Og det får hun. Nå skal det sies at hennes mål var rettferdig, men det er ikke tvil om at kvinner forførte, lurte og påvirket mannen den gang også.

 

Det er kanskje ikke så rart at mora til Erik har fått det slik hun ville. Persiske tepper utover gulvene. Det var jo det jeg sa? Balletak..

 

Amalie skram skrev mange bøker. Boka som mitt fokus ligger på i denne teksten handler om Aurora, eller bedre kjent som Ory. Ory er sytten år, og skal gifte seg med sin kjæreste, kapt. Adolph Rieber, og skal flytte om bord i båten hans. Denne litterære perlen, ”Forraadt”[4] er kanskje hennes største bok, etter sinnssykehusromanene ”Prof. Hieronimus” og ”Paa St. Jørgen”.

 

Aurora er jomfru, og helt uvitende om ekteskapets goder. Aurora er en halvbiografisk figur, og boken er basert på Amalie Skrams liv. Aurora blir brukt til å fortelle kvinnenes syn på ekteskapet og seksualiteten. Kvinnenes syn på sine roller i ekteskapet står i sentrum i boken. Kvinner som går inn i ekteskapet uten seksuell erfaring, er et samfunnsproblem. Dette problemet tar Skram opp i sin roman.

 

Om Nora (fortsatt Nora i ”Et dukkehjem”) var jomfru da hun inngikk ekteskapet med Helmer, er uvisst. Men likhetene mellom Nora og Aurora er fortsatt flere. De var begge skjønne, og de blir begge brukt til å fremme sin respektive forfatters syn på samtidens kvinnesyn, kjønnsroller, likestilling, kvinnerettigheter og ”ekteskapet”. De begge utløsende årsaker til samfunnsdebatter som raste i deres samtid. Debattene omhandlet mange ulike temaer, som kvinnenes rettmessige posisjon, seksuelle rettigheter og friheter. Debattene blir omtalt som ”kvinnedebatten”, og man finner fortsatt slike debatter.

 

Skram forteller som sagt sin egen historie i ”Forraadt”, og selv om rammene rundt hendelsene er annerledes, beskriver de rollemønster som vi kan anta at Skram selv fulgte. Kvinnene hadde bare å gjøre det foreldrene, eller en eventuell mann, bad de om. De skulle jo være gode døtre, og gode hustruer. Det var arbeidet deres. Aurora derimot, bryter med denne normen, og lar seg ikke forføres av mannen. Hun motarbeider Rieblers ønsker på lik linje med en krigssabotør. En psykisk maktstrid som til slutt tar livet av Riebler, representerer slutten i romanen, slutten av ekteskapet, og siste ord i ”Forraadt” som innlegg i kvinnedebatten.

 

Jenny[5], en annen av mine kjærester, gikk inn i forholdet med meg uten seksuell erfaring. Jeg kan kjenne igjen Auroras usikkerhet og uselvsikkerhet i Jenny. Hun hadde også et snev av psykisk terrorkrigføring, men ikke på langt nær så alvorlig som Aurora. Er dette problemet fortsatt gjeldene? Forholdet varte snaue 3 måneder..

 

Det som interesserer meg mest er de handlingene som indirekte beviser Noras og Auroras makt over ektefellene sine. Man kan si at det disse hendelsene som faktisk bryter med rollemønstrene og samfunnets normer. Nora styrer som sagt Helmer inn i de avgjørelsene som er viktig for henne. Det at hun har tatt på seg en gjeld som hun kun kan betale med mannens penger, en gjeld som reddet mannens liv, er en handling som direkte øker hennes makt over han. Hun er skyld i hans overlevelse, men kan risikere å måtte gå i fengsel for handlingen, samtidig som å miste all sosial status. Noen, inklusiv deg, vil kanskje mene at dette snarere er en ofring, i motsetning til en makt-givende handling. Nå skal jeg forklare deg en ting: Kvinner, i dag som da, gjør mannen avhengig av seg for å få mer kontroll over han, og prøver igjennom handlinger som bygger oppom mannens avhengighet, å gjøre seg til den dominerende i forholdet. Har du aldri hørt at kvinner er som dop?

 

Silje, en tredje kjæreste som bør nevnes, var ekstremt avhenging av meg for å kunne fungere. Ikke bare var jeg blitt kjæresten hennes, men hun forsøkte også å gi meg rollene som ”bror”, ”far”, og ”psykolog”. En bør kanskje kunne takle et bredt spekter av roller, men husk nå at jeg fra før fylte rollene ”kamerat” og ”klassekamerat”. Silje hadde både mindre og større problemer, og mange av dem fikk vi løst sammen, noen løste hun alene, noen løste jeg for henne. Hennes største problem derimot, var ønsket om å gjøre meg like avhengig av henne, som det hun var i meg (les: maktkamp). Dette fungerte ikke i lengden, da hun feilet gang på gang. Jeg brøt forholdet, og i dag har hun det mye bedre, men jeg mener at et kjærestepar skal leve i et samspill, og ikke i symbiose.

 

Dette bringer oss tilbake til slutten av 1800-tallet, og med eksempler i ”Et dukkehjem” og ”Forraadt”. Nora og Helmer lever i symbiose. Nora er avhengig av Helmer for å ha en forsørger, en som før henne. Hun trenger et hus å leve i. Dette gir Helmer henne. Hvis vi ser bort i fra å få utløp for hormonene, trenger Helmer en å passe huset, og en som oppdrar sine barn. Dessuten trenger han en rett, flink og vakker kone i sosiale sammenhenger. Man kan se at Nora er mer avhengig av Helmer enn det han er av henne. Det er dette hun i gjennom skuespillet[6] arbeider mot. Hun innser mot slutten at dette ikke kan gå. Det er når Nora bryter ut av det symbiotiske forholdet, altså forlater Helmer, at hun bryter rollemønsteret sitt.

 

Nora, endelig min Nora og ikke Ibsens, og jeg levde i et samspill, ikke en symbiose. Jeg var ikke avhengig av henne, hun var ikke avhengig av meg. Vi hadde det utrolig flott sammen, vi hadde delte meninger, men de passet sammen. Forholdet varte i fem år, og Nora hadde stått som en stjerne i jente-loggen, dersom jeg hadde ført én.

 

Moren til Erik er en kvinne som har klart å ta makten. Hun har klart å gjøre mannen sin avhengig av henne. Det er nettopp derfor hun har fått lov til, eller mannen har gått med på, å innrede hjemmet etter hennes ønsker, og det er derfor jeg ser på faren til Erik som en tøffel. Er det rett? Har samfunnet definert en mann som har gått under for kvinnens seduktive oppførsel, og nå er den underlegne i symbiosen, med et negativt ladet substantiv? Henger noen av rollemønstrene igjen? Er det slik at kvinner[7] fortsatt går inn i ekteskap som den underlegne delen av symbiosen?


Andre kilder:

Internett:

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Olympe_de_Gouges kl 21.49 11.12.09

Http://no.wikipedia.org/wiki/Feminisme kl 20.56 11.12.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram kl 18.01 10.12.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik _Ibsen kl 18.30 10.12.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Et_Dukkehjem kl 17.08 10.12.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett kl 20.04 11.12.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram kl 17.08 9.12.09

http://no.wikipedia.org/wiki/Forraadt kl 18.08 9.12.09

http://www.skole.trondheim.kommune.no/rosten/fag/norsk/forraadt.htm Sammendrag av handlingen i “Forraadt”

http://www.daria.no/skole/?tekst=5995 Oppgave om “Forraadt” av Elin Lyngstad

http://www.daria.no/skole/?tekst=3485 Oppgave om ”Forraadt” og ”Et dukkehjem” av en anonym forfatter.

Litteratur:

Utdrag av ”Et dukkehjem” i ”Spenn – Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3” side 323

Cappelen forlag, CAPPELEN DAMM AS.

Utgave 1, Opplag 1, 2008. ISBN: 978-82-01-26299-0

 

 

Utdrag av ”Opptegnelser til Et Dukkehjem” av Henrik Ibsen 19.10.78 i ”Spenn – Norsk for studieførebuande utdanningsprogram VG3” side 323

Cappelen forlag, CAPPELEN DAMM AS.

Utgave 1, Opplag 1, 2008. ISBN: 978-82-01-26299-0

Annet:

Onkel Knut Stene-Johansen, Professor i litteratur ved Universitetet i Oslo.

 


[1] ”Et dukkehjem”, teaterstykke av Henrik Ibsen (1879).

[2] Kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg i 1910, og allmenn stemmerett i 1913.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Stemmerett - 20.04, 11.12.09

[3] Tolket etter Olympe de Gouges omskrivning av ”Erklæring om mennesker rettigheter” til ”Erklæring om kvinners rettigheter” (1793), og hennes giljotinering i 1973.

[4] ”Forraadt”, 1892.

”Professor Hieronimus”, 1895

”Paa St. Jørgen”, 1895

 

[5] Alias, etter hennes ønske.

[6] Sett bort i fra siste akt.

[7] les: den gjennomsnittlige vestlige kvinne, ikke modeller fra Hollywood, som hadde vært totalt overlegen en gjennomsnittlig vestlig mann, eller fks. undertrykte muslimske kvinner i Afghanistan. Det er en annen sak.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish