Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sammenligning av to barokkdiktSkriv ut Utskrift
En sammenligning av to dikt fra barokken, skrevet av Peter Dass og Dorothe Engelbretsdotter.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym



I denne teksten har jeg skrevet en tolkning og sammenlikning av to salmer fra barokkens tid. De to salmene er ”Herre Gud ditt dyre navn og ære” av Petter Dass, og ”Aftensalme” av Dorothe Engelbretsdotter. Jeg kommer til å legge vekt på hva som kjennetegner hvilken tidsalder salmene er fra, budskapene og typiske virkemidler brukt i barokken.

 

Petter Dass levde fra 1647 til 1707. Dorothe Engelbretsdotter levde 1634-1716. Tidsperioden de levde i kalles barokken. Barokken har blikket rettet mot Gud, og livet etter døden, det hinsidige, Men de hadde også stor sans for livet på jorda. Et særtrekk ved barokken var opplevelsen av den motsetningsfylte spenningen, også kalt dualismen, mellom himmel og jord, det hinsidige og det dennesidige. Slik kan vi si at barokkunstneren ofte ga uttrykk for både livsappetitt og dødslengsel på samme tid. Slik ble kontrasten et sentralt virkemiddel i kunsten.

 

Man oppdager fort at i begge salmene blir Gud opphøyet og tilbedt, og de blir opplevd som bønner. En trenger bare å se på tittelen til Petter Dass’ dikt for å kunne si hva det handler om, ”Herre Gud ditt dyre navn og ære”. Her blir Gud framhevet allerede i første linje i første strofe. I det andre diktet ”Aftensalme” blir vi ikke introdusert til Gud før i sjette strofe. Forskjellen mellom handlingene i de to diktene er at i ”Aftensalme” har vi å gjøre med hva som skjer før slutten, natten og døden. I ”Herre gud ditt dyre navn og ære” blir det et mer generelt dikt om Guds allmektighet. Det finnes ikke en tilknytning til en fast situasjon i hverdagen. En annen forskjell er at Dorothe går mer personlig til verks i diktet sitt, ordene hennes kan treffe deg rett i hjertet. Peter Dass’ dikt er mer generelt og litt muntrere. En kan oppleve å bli hardere truffet av Dorothes dikt enn Peter Dass’ dikt.

 

For å gå litt dypere i diktene, skal vi se litt nærmere på budskapet. Hovedbudskapet i begge diktene er at Gud er allmektig og mennesket trenger Gud. I Petter Dass’ dikt blir Gud framstilt som evigheten. Han er uavhengig av hva som skjer på jorda, han vil alltid være til stede. Menneskene trenger gud, men han trenger ikke dem. Paradis er stedet menneskene søker, og bare Gud kan gi dem det. Han er ene og alene til å bestemme hvem som er verdig hans selskap i himmelen. I strofe 5 står det ”Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde”. Her får Petter Dass klart og tydelig fram at Gud er ikke avhengig av hva som skjer på jorda, han vil alltid være. I de siste strofene får han også fram hva som må til for å være en tro tjener av Gud. I strofe 12 har han skrevet ”Herrens navn hos oss på jord kan ikke helliges ikkun med ord og nikke! Nei, hvor du svever, og hvor du strever, se til du lever, som Guds ord krever til prikke.”. Her uttrykker han at det holder ikke bare å be, men at man må vie hele livet til å tilbe Gud, gjennom handlinger. Videre i de neste strofene står det hva man kan gjøre for å ære Gud, altså i strofe 13 og 14. Man skal elske og vise kjærlighet for sin neste og vise hat ovenfor det Gud selv forakter.

 

Når vi leser ”Aftensalme” får vi først inntrykk av at dette er et dikt som blir lest før vi legger oss for kvelden, men tittelen har en dobbeltbetydning. I strofe 2 og 3 har Dorothe skrevet ”glasset rinner hastelig”(strofe 2, vers 2) og ”nærmer heller til min grav”(strofe 3, vers 4). Hun hinter ganske konkret til døden, men så har hun senere skrevet ”at min søvntunge kropp”(strofe 9, vers 3). Her får man et inntrykk av søvn og natt. Betydningen av tittelen omhandler både natten og døden. I hele diktet til Dorothe leser vi om å be Gud om nåde, tilståelser, og en bønn om å bli tatt imot i Guds rike. Jeg tror budskapet i denne salmen er at man må rense sjelen før man overgir seg til det hinsidige.

 

I begge salmene er det brukt ulike virkemidler. Det er brukt rim og rytme, kontraster og praktfulle skildringer. ”Herre Gud! Ditt dyre navn og ære” har et fast rimmønster.

 

Vi har a, a, b, b, a rytme som enderim og vi har også et rimmønster av c, c, b, b nedover midt i strofene. Det ser vi i strofe 3. Rimene har understrek.

 

”Om seg folk anstille vil så slemme,

Guds navn at tie still og glemme,

 så skal dog stene og tørre bene

 ei være sene hans navn, det rene

at fremme.”

 

”Aftensalme” er også preget av rim og rytme, men bare enderim. Rimmønsteret der er a, a, b, b. I strofe 1 rimer bort og sort, platt og natt.

Bruken av rytme og rim gjør salmene mer lettleste og forståelige.

 

Kontraster er brukt mye i begge diktene, I Petter Dass’ dikt er for eksempel i strofe 7 sterkt preget av kontraster: ”Ti for Gud skal alle kne seg bøye, de som bor i himlene hin’høye, og de på jorden, i sør og norden, samt djevlers orden, som dømt er vorden møye”. Her har han brukt himmel og jord, sør og nord, Gud og djevelen. Dorothe har også brukt kontraster, for eksempel i strofe 9 ser vi en kontrast mellom engler og djevelen: ”La din sterke englevekt”(vers 1) og ”skades ei av Satans tropp” (vers 4).

Virkningen av kontraster er at diktene oppleves som veldig mektige, og de hjelper dikterne med å få fram motsetninger og budskap i diktet.

 

Et sentralt virkemiddel som er brukt er store, praktfulle ord som bidrar til å gjøre salmene mektige. Et eksempel på dette er i Petter Dass’ salme strofe 4 ”Ja, før Gud sin ære skal forlige, før skal hav og grummen hval ham prise”. Han knytter Gud til havet som virker uendelig og mystisk for menneskene. Samtidig setter han Gud over havet for å symbolisere Guds betydning. Slike praktfulle setninger kan vi også finne i metaforer. I ”Aftensalme” i strofe 14 står det ”La ham leve mange år, til han mett av verden går”. Å bli mett av verden er et kraftig metafor. Jeg tror det betyr at en har opplevd det som er å oppleve og fått den kunnskapen man trenger før man entrer Guds rike.

 

Jeg har valgt å tolke salmene på en samfunnsorientert måte. Det kommer klart og tydelig fram i begge diktene at de er kristne og budskapene er religiøse. De viser til en holdning som var svært sentral under barokken: Blikket er rettet mot Gud, og at de puslete menneskene er avhengig av Gud. Begge diktene lyser av prakt, er fulle av bevegelse og dramatikk og de priser Guds storhet. Dette er alle sentrale virkemidler som var vanlige å bruke i kunsten i barokken.

 

Forskjellen mellom salmene ligger i at Peter Dass har brukt skildringer som er realistiske og gjort det jordnært, mens Dorothe bruker symbolske virkemidler og hun klarer å få diktet til å bli veldig personlig. Slik kan vi også se forskjellen mellom de to personene; Peter Dass var prest og en del av folket. Han skrev tekster og lagte realistiske skildringer for at folk kunne identifisere seg med det han skrev. Dorothe levde et liv preget av ulykker og tap; ektemannen og sju av hennes ni barn døde tidlig. Tekstene hennes ble derfor ganske personlige og ofte hadde de en sørgelighet over seg.

 

Salmene er forskjellige dersom man ser dypere i betydningen og oppbygningen av dem. Helhetlig er de ganske like. Begge diktene priser Gud og er skrevet i en stil som er i tråd med hva som var vanlig i barokken.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish