Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Jeg ville bare bli kvitt alle tankene, jeg ville være friSkriv ut Utskrift
Alkoholmisbruket får fatale konsekvenser.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym

Tema: Ungdom og rus

Sjanger: Fortelling

 

Det var en kjedelig fredag ettermiddag, skolen sluttet om 10 minutter. Alt jeg klarte å tenke på var den store festen som skulle være senere i kveld, den skulle være ute på bygda. Alle skulle dit, og hvem ville vel gå glipp av en fest? I hvert fall ikke jeg, jeg hadde vært på alle festene siden sommerferien og det var rett og slett rått. Jeg følte meg fri, jeg var endelig populær. Jeg hadde langt blondt hår som alle beundret. Jeg hadde tynne, lange og vakre dansebein. Som gjorde at alle ville danse med meg. Jeg var 16 år og hadde det perfekte liv. Der, endelig ringte klokka og jeg var klar for enda en helg med masse fyll og fest.

 

Klokken var 18.30 da jeg gikk på badet for å stelle meg, jeg satte musikken på fullt og beundret meg i speilet mens jeg tok på meg masse sminke. Jeg måtte jo ta meg bra ut, jeg tok på meg den strammeste dongeri buksa jeg hadde, og en topp som fikk meg til å se ut som jeg i hvert fall var 18. Klokken 19.00 ringte Susanne meg, hun var kort, og hadde kastanje brunt hår. Hun var langt ifra så populær som meg, men hun ble invitert til alle festene. På grunn av meg så klart da. Vi var klare for fest, kjæresten min Harald kom og hentet oss. Han var 18 og kjekkere en den kjekkeste du kan tenke deg. Med øyne blå som havet. Han var den kuleste gutten i gata. Vi satt oss i bilen, stemningen var allerede høy. Vi kjørte ut til festen som var hos Fredrik. Vi kunne høre musikken lenge før vi kom fram, ute på gården var det liv. Folkene var allerede ganske drita, men det var sånn vi likte det.

 

”Endelig kommer festens dronning ” skreik alle når jeg kom ut av bilen. ”Her er jeg, hvor er alkoholen som venter på meg ” ropte jeg tilbake mens de allerede var på vei for å finne sprit til meg. Det var herlig å være populær. Vi danset og festet i noen timer, stemningen sto i taket. Klokken nærmet seg 12, når noen eldre gutter kom til festen. De var selvfølgelig ikke invitert. Men noen hadde teksten med dem så de måtte vel ut å se da. Han ene gutten var innmari kjekk, han var høy og mystiske øyne. Jeg hadde jo kjæreste men det måtte jo være lov å drømme tenkte jeg.  Jeg så at Susanne dreiv og danset ganske tett med en av de andre store guttene. Hun var ganske så full, takket være meg. Av og til skulle jeg ønske at jeg ikke hadde begynt å ta henne med på fester, hun var litt barnslig av seg noen ganger.

 

Jeg gikk bort til drikkevarene og forsynte meg, og jeg kjente lykkerusen bruse gjennom kroppen. Jeg begynte å danse litt sammen med en gjeng med folk da jeg plutselig hørte en grov, men veldig fin stemme bak meg ” Halla søta, du danser som en gudinne ”. Jeg snudde meg og til min forbauselse var det han kjekke gutten med de mystiske øynene. Han spurte om vi skulle danse og jeg sa selvfølgelig ikke nei til en dans. Han kom bare nærmere og nærmere meg, og jeg må si jeg likte det. Han la den varme store hånden sin på rumpa mi og begynte å kysse meg oppover halsen. Vi danset sånn ganske lenge, før han spurte om jeg ville ha noe mer å drikke. Jeg ble villig med han, jeg tok meg en øl. Men jeg måtte på do en tur så jeg spurte om han kunne passe den for meg.

 

Da jeg kom tilbake sto han der og smilte, han var jo enormt kjekk. Han ga meg ølet mitt, og jeg slukte den i meg. Jeg kjente lykkerusen igjen, denne gangen var den mye sterkere enn før. Jeg hadde aldri kjent meg sånn som dette før, men det kjentes utrolig bra. Vi danset mer, og det endte opp med at vi klinte. Plutselig ble Truls som han heter revet bort fra meg. Jeg hørte bare et smell, og der ser jeg han ligge på bakken. Harald hadde slått han ned, han hadde sett oss og var ikke mye glad for å se en annen kline med dama hans.

 

”Kom jenta mi ” sa Harald og tok meg rundt skuldrende. Vi gikk for å sette oss, men Truls kom etter og han slo til Harald mitt i fjeset. Slåsskampen var i gang, på hver enste fest man gikk her om ring kunne man ikke unngå en slåsskamp, og denne gangen var det meg de slåss om. Faen heller tenkte jeg, men det var jo litt smigrende å vite at de slåss om meg da.

 

Det strømmet bare flere og flere folk til, de hoiet og ropte. ”Kom igjen nå, vis oss en ekte kamp da ”. Det var en blodig kamp, og jeg begynte å føle meg ganske kvalm. Så jeg gikk for å ta noe mer å drikke, kanskje det ville hjelpe tenkte jeg. Det sto noen andre der også blant annet Susanne og Kenneth, typen hun hadde hengt på hele kvelden, de sto og røykte noe, jeg tror det var hasj. ”Hei du vesla, vil du ha noe? ” sa han ene. ”Jeg takket ja”, ville bare bli kvitt alle tankene, jeg ville være fri. Jeg tok et langt drag, og den gode følelsen kom tilbake. Jeg sjanglet meg bortover mot slåsskampen igjen. Så langt kom jeg ikke, jeg kjente svimmelheten ta tak i meg, en sterk kvalme i magen, og alt gikk bare rundt for meg, jeg var glad, trist, sint. Alt på en gang, jeg så ikke klart, hodet dunket som en motor. Jeg kjente at jeg måtte kaste opp, to ganger kastet jeg opp så ble alt svart. Jeg våknet på bakken et minutt etter tror jeg. Ingen hadde merket at jeg hadde besvimt, heldigvis!

 

Harald kom bort til meg med blodig nese og et kutt i pannen, han hadde fått knust ei flaske i hodet. ”Hvorfor i helvete klinte du med han? ” skrek han til meg, han var rasende. Jeg prøvde å dikte opp en løgn om at jeg hadde prøvd å rive meg vekk, men at han hadde holdt meg fast og truet meg. Harald lo en ond latter og sa - haha, jeg vet at du ville ha ham. Jeg var på gråten, siden jeg visste at det var sant, litt i hvert fall. Jeg prøvde å gi han en klem for å vise hvor lei meg jeg var, men han dyttet meg vekk og sa – kom deg unna, din lille hore! Jeg skal aldri ha noe mer med deg å gjøre. Så forsvant han fra festen.

 

Det såret meg virkelig, jeg angret fælt på at jeg hadde klint med Truls. Jeg hadde jo verdens beste kjæreste! Jeg gikk bort til Susanne og sa at Harald hadde stukket av og at vi ikke hadde noen til å kjøre oss hjem. Hun blei sur, og sa at jeg måtte se og finne noen ellers fikk jeg kjøre selv. Jeg gikk rundt til alle som hadde bil og spurte, men alle hadde enten fullt eller skulle ikke hjem enda. ”Vi har ingen til å kjøre oss ” sa jeg til fortvilet til Susanne.  ”Da får du kjøre selv, det var du som fikk oss opp i dette ”svarte hun. Søren altså, jeg hadde jo ikke førerkortet en gang. ”Vi har jo ikke bil heller ” sa jeg til Susanne, jeg var ganske sint nå, svimmel og kvalm var jeg også. Susanne sa at vi skulle ta Kenneth sin bil, siden han også skulle hjem nå. Men han kunne visst ikke kjøre siden han var for full. Ikke det at jeg var noe mer edru men. Jeg satte meg bak rattet og Kenneth og Susanne satte seg bak. Jeg ante jo egentlig ikke åssen man skulle kjøre siden jeg bare hadde øvelseskjørt et par ganger med Pappa. For noe dritt altså, men det var jo tross alt sant som Susanne sa, at det var jeg som hadde fått oss oppi dette.

 

Jeg skavl bak rattet, og jeg følte meg rett og slett dårlig. ”Kjør da, vi vil hjem ” sa Kenneth. Jeg satte i gang å kjøre, det var mørkt som svarte natta og regnet hadde begynt å øse ned, så veien var glatt og jeg så ikke mer enn 4- 5 meter foran bilen. I tilegg var vegen her ute på bygda svingete. ”Kan du kjøre litt fortere, trega? ” spurte de i baksete. Jeg ble irritert og satte opp farten, måtte de mase sånn tenkte jeg.  Bilen kom fra siden, lyset blendet øynene mine og jeg kjente hjertet i halsen. Dette er slutten tenkte jeg, men den andre bilen fikk heldigvis slengt seg ut i siden. ”Fy faen, prøver du å ta livet av oss? ” sier Susanne til meg. Jeg satt stiv av skrekk bak rattet, men jeg måtte kjøre videre. Resten av turen gikk greit, tiltross for at jeg var veldig dårlig og følte at jeg var et annet sted. Når vi nesten var framme kjente jeg plutselig en rar rus ta tak i meg, det var den samme jeg hadde kjent tidligere på kvelden. Jeg ble glad som en unge, redd som en hare, sint som et lemen, kald som en frossen is, varm som en rykende ovn.  Jeg ble svimmel, og kvalm. Hodet mitt dunket som en dampmaskin. Jeg begynte å le en hysterisk latter, før jeg braste i gråt. ”Hva er galt ” var det siste jeg hørte fra de i baksetet før det blei svart som natta igjen.

 

Jeg våknet opp, og rundt meg var det hvite vegger. Ved siden av meg sto det en maskin med masse ledninger. Og et bor med blomster og kort.  Hodet mitt dunket og jeg var ganske kvalm.  Ikke vet jeg hvorfor og jeg ante heller ikke hvor jeg var, dette var ikke rommet mitt. En dame i hvite klær kom inn døra, og fiklet med noen av ledningene. ”Hvor er jeg? ” spurte jeg henne. Hun svarte at jeg var på sykehuset. Jeg skjønte ingen ting, hva gjorde jeg her? Jeg så meg til den andre siden og der sto Harald, Mamma og Pappa. De hadde alle ringer rundt øynene og jeg kunne se at de hadde grått. ”Unnskyld jenta mi, jeg skulle aldri forlatt deg ” sa Harald. Jeg prøvde å huske om vi hadde kranglet men jeg kom ikke på noe.

 

”Hva skulle vi ha gjort visst vi hadde mistet deg også ” sa Mamma og Pappa. ”Hvorfor skulle dere mistet meg ” spurte jeg. ”Åh, du husker visst ikke noe av det som har skjedd ” sa de alle sammen. ”Nei, kan dere fortelle meg det? ” sa jeg. ”Du har ligget i koma en uke ”. sa Mamma. ”Hvorfor det? ” svarte jeg forvirret. ”Fortell du Harald ”. Og Harald fortalte alt sammen.  Jeg hadde vært ute og kjørt og krasjet rett i en fjellvegg. Med i bilen hadde også Susanne og Kenneth vært. ”Hvor er de nå da? ” spurte jeg uten å tenke på hva som kunne ha skjedd. Men det Harald fortalte var det jeg minst ville høre i hele verden. Min bestevenninne og en jeg knapt kjente hadde mistet livet pågrunn av at jeg vært en idiot og kjørt i fylla, røykt hasj hadde jeg også gjort. Hvordan kunne dette ha gått så langt, jeg hadde hatt det perfekte liv. Nå hadde jeg mistet noen av mine beste venner, jeg hadde virkelig gjort noe dumt. Verre enn dumt, dette var forferdelig, jeg var grunnen til alt dette.  Jeg prøvde å reise meg for, å få en klem av Harald. Men beina mine ville ikke røre på seg, hvorfor? Det viste seg at jeg var blitt lam i begge beina. Mine lange flotte dansebein, jeg kom aldri til å kunne danse igjen. Det var ikke sikkert jeg kom til å kunne gå en gang. Men det betydde ikke noe lenger, det eneste som betydde noe var at jeg hadde mistet noe som var mye viktigere. Jeg skulle tenkt på at noe kunne gått galt før jeg satte meg i bilen, men alt jeg tenkte på var å være populær.

 

2 år er gått etter ulykken, og jeg har fremdeles store problemer. Jeg får ikke sove om nettene, og har veldig mye vondt. Jeg vil aldri komme over det, og jeg vil alltid ha vondt. Men jeg prøver å komme meg gjennom det, med hjelp fra familien og Harald blir det lettere. Han har tilgitt meg for det jeg gjorde, og jeg har tilgitt han for det han sa. Jeg holder på å trene beinene mine, og det ser ut til at jeg kan gå igjen, men aldri som før. Nyrene mine er også skadet pågrunn av all alkoholen. Ting vil aldri bli som før. Jeg har også måttet betale penger i erstatning til familien til Kenneth og Susanne. Men det vil aldri bringe dem tilbake.  Familien til dem klandret meg for det som hendte, men jeg prater ikke ofte til dem lenger. Jeg slapp fengsel, å leve med skyldfølelsen er straff nok. Jeg prater ikke ofte til familien til Susanne og Kenneth, det bringer bare tilbake de vonde minnene. En ting er vertfall sikkert, det er at jeg har lært noe av dette.  Noe som jeg burde skjønt før ulykken var ute. Jeg har lært at jeg aldri mer skal kjøre i påvirket tilstand, om jeg i det hele tatt får kjøre igjen.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish