Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Det flerspråklige NorgeSkriv ut Utskrift
Notater fra Panorama VG1.
Bokmål - Sammendrag av pensumForfatter:



I dag har vi flere nye innvandrergrupper og fremmede språk enn det fantes før. I 1970-årene begynte det å komme nye innvandregrupper fra Sørøst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika.

 

Flerspråklighet

Flerspråklighet er en situasjon i et land eller samfunn hvor innbyggere snakker ulike språk, og der de forskjellige språkene lever side om side. I et slikt samfunn har språkbrukerne ofte et felles språk som de bruker for å kommunisere med hverandre.

 

Flerspråklighet blir ofte brukt om språksituasjoner i land hvor det er flere offisielle skriftspråk. Sveits er et slikt land og har tre offisielle skriftspråk, fransk, tysk og italiensk. Norge er et flerspråklig land i den forstand at vi har to offisielle skriftspråk: samisk og norsk. Vi har også to ulike skriftformer: bokmål og nynorsk.

 

Begrepet flerspråklighet kan også brukes om et samfunn der det blir brukt to eller flere språk uten hensyn til det offisielle skriftspråket.

 

Noen land og samfunn er mer flerspråklig enn andre på grunn av store innvandrermiljøer og etniske grupper som bruker mange ulike språk.

 

Kulturell og språklig kontakt

Siden tidenes morgen har det vært kulturell og språklig kontakt mellom forskjellige kulturer. Kulturell kontakt fører til språklig kontakt, som igjen fører til at alle språk endres gjennom påvirkning fra andre språk. Ulike kulturer påvirker hverandre. Det gjør også ulike dialekter og språk. Forskjellige folkegrupper har også spredt seg utover i verden, noe som resulterer i språkfamilier som har store språklige likheter. Mange av disse ulikhetene kommer også fra at språkene har utviklet seg fra det samme urspråket.

 

I dag er det flere mennesker som frykter påvirkningen engelsk har på norsk. Men selv engelsk er påvirket av et annet språk, nettopp fransk. Dette skjedde da England var styrt av den franske overklassen i 1066.

 

Kebabnorsk

Kebabnorsk har sin opprinnelse i siste halvdel av 1990-årene. Dette begrepet er hovedsakelig brukt om innvandrerungdommen i Oslo. Kebabnorsk er ikke en dialekt, men en form for slang og sosialekt (slang = et ikke-faglig gruppespråk som blir brukt av for eksempel ungdomsgjenger eller venegrupper/ sosiolekt = talemåten til en bestemt sosial gruppe) som blir brukt av innvandrerungdommer og norske ungdommer. Ordforrådet i Kebabnorsk er hentet fra de opprinnelige språkene som innvandrerungdommene representerer, men mange av ordene kommer fra engelsk, dansk og norsk.

 

Noen kebabnorske ord:

Kebabnorske ord

Betydning

Opphav

Blod

Nære venner, medlemmer av den samme gjengen

Norsk

Bitch

Nedsettende, intimt om jenter

Engelsk

Jalla

Fort deg, skynd deg

Arabisk

Bøffe

Stjele

Dansk

Uttrykket kebabnorsk kommer fra kebabsvensk.

 

Innvandrernorsk, pakkisnorsk, vollanorsk og jallanorsk

I all tid har det vært rette oppmerksomhet mot hvordan innvandrere ikke har mestret majoritetsspråket slik de skulle. Det er på denne måten deres bruk av majoritetsspråket har fått egne betegnelser. Talespråket til innvandrere kan ofte være vanskelig å forstå, vi sier at de snakker gebrokkent eller at de snakker innvandrernorsk. Talespråket til innvandrerne har også blitt klassifisert etter hvilket land de kommer fra: pakkisnorsk (pakistan), kebabnorsk, salsanorsk (lokal matrett). De har også blitt klassifisert ved hjelp av ord som signaliserer tilhørigheten til en spesiell gruppe, for eksempel vollanorsk (volla= arabisk og betyr med gud) og jallanorsk (jalla = arabisk og betyr fort deg, skynd deg).

 

Urbane etnolekter?

På begynnelsen av 1970-årene begynte kom det mange pakistanske immigranter til Norge, etter dette kom vietnamesiske, Søramerikanske, bosniske og iranske immigranter. Undersøkelser viser at det er et særtrekk ved talemåten til førstegenerasjonsimmigranter som kalles kodeveksling. Dette vil si at de veksler mellom norsk og morsmålet. De bruker låneord fra morsmålet i talemåten. Låneordene er som oftest substantiv, adjektiv eller verb.

Etnolekt = talemålet til en etnisk gruppe i et større språksamfunn.

 

Innvandrernorsk og norsk

Det er flere som frykter utenlandsk påvirkning av det norske språket fordi de mener at denne påvirkningen kan true eksistensen til det norske språket. Denne frykten er for det meste knyttet til den påvirkningen engelsk har på dagens samfunn. Det er også noen som frykter påvirkningen minoritetsspråkene har på språket, men siden den språklige påvirkningen er knyttet til makt- og statusforhold er det lite å frykte. Et minoritetsspråk vil ikke ha særlig stor påvirkning på det norske språket. Derfor er det ingen grunn til å frykte at innvandrerspråkene skal endre det norske språket for mye eller få det til å forsvinne. Likevel vil minoritetsspråkene sette spor etter seg på ulike områder som mat. Eksempel: fallaffel og kebab.

 

Enkelte innvandrerord har blitt en del av det allmenne språket. (jihad, hijab = hodeplagg, burka = heldekkende kvinnedrakt). Flere av de tradisjonelle ordene i det norske språket er opprinnelig låneord fra arabisk. Dette er ord som alkohol og algebra. Flere av de nylig innlånte innvandrerordene regnes som slang ettersom de har en kort levetid.

 

Språkmøter og språkendring

Det norske språket har nesten alltid vært i kontakt med andre språk. Dette har ført til at vi har fått mange importord som vi er blitt såpass vant til at vi tror de er opprinnelig norske. Mange av disse ordene stammer fra gammelnorsk (norrønt) eller er mellomlavtyske ord som var importord i det norrøne språket.

 

Den mellomlavtyske norsken

Mange ord som blir brukt i norsk i dag er importord fra mellomlavtysk eller høytysk. Disse ordene er så innarbeidet i det norske språket at de fleste tror de er norske. I dag er ca 30 prosent av alle norske ord importord, mens resten er arveord (norske ord fra tideligere tider). I dag får vi hovedsakelig importord fra engelsk, vi kaller en slik periode ordimportperioder. Ordimportperioden som fant sted i senmiddelalderen (ca 1250) til slutten av 1700-tallet er spesielt viktig for det norske språket. Dette var den perioden hvor de lavtyske, nederlandske og høytyske ordene satte seg fast i det norske språket (allerede (algerede), spiker (spiker), streve (streven)). Vi regner med at mange av importorden kom via de norske hansabyene (Tønsberg, Oslo og Bergen). Siden Bergen var hovedsentrum i hansaveldet og en tysk koloni har svært mange av hanseatenes og tyskernes ord og uttrykk satt seg fast i det norske språket gjennom den bergenske dialekten.

 

Språklig endring og kulturell bevissthet

I følge språkforskere er innsikt og kunnskap om andre språk en viktig ressurs som vil gi større innsikt i vårt eget språk. Innsikten og kunnskapen om andre språk gir også større innsikt og kunnskap om fremmede kulturer, tenkemåter og fremmed praksis. Dermed vil kunnskap om de forskjellige flerspråklige miljøene gi større innsikt i seg selv og andre.

 

Språklig utvikling og endring kan jo ikke skje i isolasjon. Flerspråklighet, språkkontakt og språkmøte er viktige forutsetninger for dagens nasjonalspråk. Etter 1970 årene har Norges flerspråklige situasjon endret seg på den måten at vi har andre innvandrergrupper som ikke har vært her tideligere.

 

Flerspråklighet, språkkontakt, lokal kultur og lokal identitet

Allerede på 1200-tallet var Bergen en internasjonal by hvor det bodde flere forskjellige fremmedspråklige grupper. Disse forskjellige språklige gruppene har vært med på å skape den særegne talemåten bergenserne har i dag. Vi kan dermed si at den bergenske dialekten har en internasjonal og flerspråklig bakgrunn som har skapt den sterke lokale identiteten og kulturen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish