Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Variert kosthold gir god helseSkriv ut Utskrift
Stil om viktigheten av et variert kosthold for god helse.
Bokmål - EssayForfatter:



Kostholdet er en av de viktigste nøkkene til god helse og en sunn livsstil. Uten et variert kosthold, hvor du får dekket alle dine behov med hensyn til næringsstoffer, vil vi ikke ha de samme mulighetene til å forbedre helsen og komme oss videre. Dårlig helse kan igjen minske våre muligheter til å nå de målene vi har satt oss, og vi kan føle oss slapp og deprimert, noe som påvirker vår livskvalitet. Det er ikke bare kosthold som avgjør hvor vidt vi har en god helse eller ikke, da også fysisk aktivitet og generell trivsel er viktige faktorer. Hvilke næringsstoffer er viktige i et variert kosthold og hvordan skal vi sette sammen et slikt kosthold? Hvilke funksjoner har de ulike næringsstoffene? 

 

Næringsstoffer er nødvendige for kroppens vekst og utvikling. De er også viktige for å opprettholde kroppens normale funksjoner. Proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler er de vanligste næringsstoffene, og den daglige kosten bør inneholde omtrent 15 % proteiner, 30 % fett og 55 % karbohydrater.

 

Mengde mat og hvor ofte det er nødvendig å spise variere fra person til person, men noen hovedregler er det likevel viktig for alle å ha i bakhodet. Et godt kosthold har dessuten ikke bare med hva du spiser å gjøre, men også hvor mye, hvor ofte og hvordan du spiser den.

 

Et godt kosthold kjennetegnes med mindre måltider spredt jevnt utover dagen, i mosetninger til få tunge måltider. Kroppen har hele tiden behov for energi for å på krefter til å komme seg gjennom hverdagslige gjøremål, men også til kroppens bearbeiding av maten. Forbrenningen vil dessuten vær mye høyere og holde seg jevnere, dersom vi spiser med faste mellomrom. Den største feilen mange gjør når de ønsker å gå ned i vekter er at de dropper måltider og overser singnalene kroppen sender til hjerner om at den er sulten. Dermed oppfatter kroppen det som om at den sulter og vil begynne å bryte ned muskelvev til fordel for fett, som virker nok så ueffektivt dersom vårt mål er å bygge mer muskler og ikke fett.

 

Hvordan vi spiser maten er også en viktig faktor når vi ønsker å få et behagelig og godt forhold til mat. Måltidnen burde om mulig inntas under rolige omgivelser; altså ikke stående ved kjøkkenbenken mens vi kaster i oss et par brødskiver før vi løper avgårde til jobb eller skole, og det er viktig at vi tar oss tid til å nytte maten for å få mest mulig ut av den. Dessuten er det viktige at en tygger maten godt, slik at arbeidet for magen blir enklest mulig, og at vi spiser sakte, slik at kroppen får mulighet til å kjenne godt etter om den er mett, og at vi da unngår å spise mer enn vi egentlig trenger. Vi kan med fordel legge ned bestikket mellom hver bit, noe som ikke bare hjelper oss med å spise saktere, men som også får oss til å tenke over hva vi spiser og nyte det mer. Dette kan igjen vær med på å skape trivsel og velbehag.

 

Et godt og variert kosthold vil ikke si det samme som et kosthold kun bestående av en enkelt matgruppe. For å se på et eksempel; dersom en person velger å spise kunne grønnsaker og frukt, vil personen føle seg slapp og uten jevn energi. Frukten vil helt klart vær med på å gi noe energi, men da denne energien kunne er i form av fruktusukker, vil ikke kroppen være i stand til å holde et stabilt blodsukker mellom hvert måltid. Det er riktig at frukt inneholder mye mineraler, vitaminer og fiber, men i gjengjel veldig lite energi og fett, som er avgjørende i et godt kosthold. Selv om et stemmer at fem om dagen kan være med på å holde dokoren vekk, betyr ikke det det samme som at det er det eneste vi trenegr. Altså må måltidene være balansert, og bør inneholde en viss mengede proteiner, karbohydrater og fettsyrer.

 

Til tross for at det er karbohydratene som gir oss energi, vil det ikke være riktig å tenke slik at dersom vi spiser masse krabohydrater vil vi få masse energi. Et voldsomt inntak av karbohydrater vil føre til et overskudd. Vi vil oppleve en energitopp som vil gi for høyt blodsukker, og som igjen vil gi seg utlag i en krasj, der kroppen lagrer resten av karbohydratene som fett i kroppen. På den andre siden vil for litt energi blant annet gjøre kroppen ute av stand til å utnytte proteinene vi spiser.

 

Hvilke næringstoffer trenger vi egentlig og hvorfor trenger vi nettopp disse? Det er viktig å ha forståelse for hvilke effekt de ulike stoffene har på kroppen, for å kunne forstå hvorfor kostholdet må settes sammen på en bestemt måte.

 

Vi har tre basestoffer som kroppen må ha får å kunne fungere slik den skal; nemlig proteiner, karbohydrater og fettsyrer. Dessuten trenger kroppen små menger vitaminer og mineraler, for at prosesser i kroppen skal kunne gå på skinner.

 

Proteiner kalles ofte byggestoffene i kroppen vår, da neste så godt som alt vev vi har i kroppen er satt sammen av nettopp dette stoffet. Proteiner gir dessuten noe energi. Proteinene som vi får i oss brytes ned til aminosyrer i fordøyelsessystemet. Disse aminosyrene kan kroppen bruke enten som byggesteiner til å bygge opp egne proteiner eller til drivstoff. God kilder til proteiner er blant annet kjøtt, fisk, korn, brød, melk, ost og egg.

 

Karbohydrater gir kroppen energi og betegnes som kroppens drivstoff. Det er et stoff som tilfører kroppen energi til å opprettholde alle prosesser som skjer til en hver tid. Karbohydrater deles vanligvis inn i raske- og trege karbohydrater ut i fra hvordan de virker inn på kroppen. Dersom vi spiser raske karbohydrater vil blodsukkeret fly i været og du får mye energi på en gang. Etter en stund vil derimot blodsukkeret synke til under det nivået det var før vi spiste de raske karbohydratene. Effekten av disse er ofte at en del av dem lagres som fett på grunn av at kroppen ikke klarer å bruke all energien den får på så kort tid. Det best er å innta trege karbohydrater, fordi energien frigjøres over lengere tid, slik at kroppen får utnyttet de mest mulig effektivt, noe som igjen gir mindre fettlagring. Trege karbohydrater gir dessuten et jevnere blodsukker og en stabil energi. Karbohydrater finnes i brød, mel, poteter, frukt, grønnsaker, sukker og andre matvarer som innehold sukker.

 

Fett har en sentral rolle i kroppens oppbygning. Mesteparten av våre homoner produseres fra fett. Dersom fettinntaket er lavt vil kjemien i kroppen bli ustabil og prosessene i kroppen vil ikke fungere som de skal. Fettet fungere dessuten som varmeisolasjon og støtdemper, og legger seg som isolasjon rundt cellene og regulerer hva som skal inn og ut av cellene våre.

 

Mange vil tenke at fett er noe som vi burde få i oss minst mulig av, og selv om dette til en viss grad er riktig, er det likevel livsviktig for kroppen. Det er derimot viktig å tenke over hvilke typer fettsyrer vi inntar, da ikke alle er like gunstige. Vi deler hovedsaklig fettsyrer inn i tre typer mettet-,flerumetter- og enumettet fett. Navnen henger sammen med fettsyrenes atommessige oppbygging.

 

Mettet fett bør vi spise mindre av. Mettet fett øker kolesterolnivået i kroppen og dermed også faren for hjerte- og karsykdommer. Selv om kroppen trenger kolesterol for å produsere gallesyre, hormoner og D-vitamin, og er viktig for frakte fett ut til cellene, kan det fort bli for mye. Mettet fett finnes i smør, helmelk, ost og rødt kjøtt.

 

Flerumettet fett inneholder ofte mye E-vitamin og er derfor vår viktigste E-vitaminkilde. E-vitaminer er også bra for huden og for fruktbarheten. Flerumettet fett finnes i oljer, fet fisk og hvitt kjøtt.

 

Enumettet fett er det beste fettet du kan spise og påvirker ikke blodkolesterolet. Viktige kilder til denne typen fett er oliveronlje, korn og nøtter.

 

Vitamniner er viktig for en rekke prosesser i kroppen. Kroppen trenger vitaminer for å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Omdanningen av karbohydrater, fett og proteiner til energi er også avhengig av vitaminer. Vitaminer sørger også for at kroppen er motstandsdyktig mot infeksjoner. Eksempler på vitaminer er vitamin A, som er viktig for øyets funksjon og er nødvendig for vekst og utvikling, og vitamin D, som er nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp mineralet kalsium.

 

Mineraler er nødvendige til mange prosesser i kroppen, og er viktige byggesteiner. Spesielt skjelettet er avhengig av mineraltilførsel. Mineraler er også viktige for at nervesystemet og for at musklene skal kunne fungere normalt. De er livsiktige for de fleste prosessene i kroppen, men mengden mineraler kroppen trenger av hver enkelt variere. Mineralene deles inn i to grupper, nemlig makromineralene, som fungere som byggesteiner i kroppen og som vi trenger ganske mye av, og spormineralene eller mikromineraler, som kroppen trenger ørsmå mengder av, men som ikke er mindre viktig av den grunn.

 

Et vanlig norsk kosthold inneholder gode kilder for alle næringsstoffene vi trenger. Hvis du har et alminnelig, variert kosthold vil du få dekket kroppens behov for næringstoffer gjennom maten. Som vi ser er alle næringstoffene like viktige og er avhengige av hverandre for å kunne holde kroppen i gang. Et variert og godt kosthold er nøkkelsen til god helse.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish