Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Romerriket og de greske bystateneSkriv ut Utskrift
Sammenligning av sammfunnsstruktur, millitær og styresett i Romerriket og de greske bystatene
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

Innledning

Oldtidens Hellas

           Styresett

           Millitør

           Samfunnsstruktur

Romerriket

Samfunnsstruktur

           Styresett

           Millitær

Sammenligning

Kildeanvisning

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Innledning

Både Roma og Athen, altså Romerriket og de greske bystatene, begynte som bystater, men utviklet seg i totalt ulike retninger. Roma så til Hellas for insprasjon og på den måten var de veldig like i både oppbyning og utvikling. Dette gjør det vanskeligere å kunne finne distinkte forskjeller mellom disse to sivilisasjonene. Gresk kultur har hatt stor innvirkning på Romeriket, som igjen har påvirket europeisk kultur.

 

Antikken brukes ofte som en betegnelse på romersk og gresk historie fra år 700 f.kr. og til år 500 e.kr., og som igjen deles inn i gresk antikk og romersk antikk. De greske bystatene omtales ofte som den hellenske sivilisasjon, som alle hadde ulike regjeringtyper og kulturer. Disse bystatene var i stadig konflikt med hverandre, men sto sammen mot en rekke felles fiender, men motstanden ble derimot for sto under Alexander den Stores erobringer, noe som var med på å bryte ned mange av bystatene. Alexander den Stores erobringer førte ikke bare til en spredring av hellensk kultur, men også en introdusjorn av andre kulture fra blant annet India, Egypt og Persia, som alle til sammen var med på å legge grunnsteinen for en ny kultur, nemelig hellenismen. Den hellenistiske perioden representerer perioden mellom Alexander den Stores død i 323 f.kr. og de greske bystatenes underkastelse under Roma i 146 f. kr., som betyde slutten på gresk politisk uavhengighet.

 

Romerriket ble grunnlagt omkring år 753 f.kr. med byen Roma som sentrum. Riket erobret i løpet av de neste åhudrene hele Italia og forsatte sin ekspansajon i alle retninger, noe som til slutt gjorde det til et imperium. I Romerriket fikk kristendommen en domminerende rolle, men ulikeheter mellom østlig og vestlig kristendom, og flytningen av hovedsettet fra Roma til Konstantinopel i år 330, hadde medvirkenede faktorer til rikets deling i år 395. Vestromeriket falt i 476, mens den østlige delen, Bysants, forsatte å eksiterte i nesten tusen år fremover, men er rekke invasjoner og kriger førte til dets fall i 1453.

 

Hvordan kan det ha seg at Romeriket, som hadde så mange likehetstrek med de greske bystatene, var istand til å ekspandere og utvikle seg i stor skalla, mens de greske bystanen sakte, men sikket gikk til grunne? Hvordan var de sosiale og politiske faktorene forskjellig fra de eller så like sivilisasjone? Hadde disse ulikheten utslående faktorer for hvordan sivilisajonene utviklet seg i totalt ulike retninger?

 

For å kunne sammenligne Romeriket og de greske bystatene må vi se for å disse to sivilisasjonene som spearate, og forsøke å finne ulikehter og likheter i måten de ble styrt på og hvordan samfunssktrukturen var bygd opp. For enklere å holde orden er det fornuftig å tiltale Romeriket som Roma, mens vi kaller de greske bystyatene Hellas. Dette reflektere selvføklgelig ikke sivilisasjonenes rette utstrekning og herredømme, men det gjør det enklere å holde dem fra hverandre.

 

Oldtidens Hellas

Det er knyttet stor usikkerhet rundt når oldtidens Hellas først ble grunnlagt, men vanligevis omtales det som perioden før de romerske erobringene. Det er vanlig å se for seg at den ble grunnlagt mellom år 1150 og år 776 f.kr.

 

Hellas besto på denne tiden av hundrevis av mer eller mindre uavhengige bystater, også kalt poliser, hvor vi allerede møter på en av de største forskjellene fra Romeriket, som besto av et stort rike, med et bestemt sentrum. Det er to viktige årsaker til at Hellas var inndelt i bystater. For det første er Hellas et fjellland og har et meget kupert landskap, noe som hovedskaleig skylles at landet er delt opp i avskilte landskaper av en rekke bukter og fjellskjeder. Vanskeligheter når det kom til fremkomelighet og komminikasjon over store landområder gjorde det helt klart strevsomt å stå sammen som et samlet folk, og dette førte ubehørlig til at de enklet bystatene på flere arenaer var sine egen herrer. For det andre hadde inndelingen i bystater ofte mye å gjøre med ulike stammer; bystatene bestå av ulike stammer.

 

På den andre siden var det helt tydelig at grekerne så på seg selv som et helt folk, med samme religion, basiskultur og samme språk. Til tross for dette kjempet bystatene for sin uavhengighet og sto sjeldent sammen som et felleskap. Det skal derimot nevnes at under visse invasjoner, for eksempel under den andre perserinvasjon mellom år 480 og 479 f.kr, sto en gruppe bystater sammen og overvant fineden, noe som viser at de var istand til å stå sammen, men flesteparten av bystatene forholde seg derimot nøytrale i under denne invasjonen.

 

Til tross for at mindre og svakkere bystater kunne være dominert av støre naboer, ble bystaten hovedsakelig styrt som fritstående samfunn uten innblanding fra andre. Det hente ofte at enekelt bystater gikk sammen i såkalte ligaer, og ettersom tiden gikk ble disse ligaene stadig fære og mindre, og var ofte dominert av en by. Både Sparta og Athen er eksmepler på bystater som tok styring i ulike ligaer; to bysater som stadig var i komflikt med hvaeradre grunnet ulikt syn to hvordan bystatene skulle styres.

 

Styresett

I begynenlsen ble mange bystater styr av et individ som hadde en sermionel funksjon som konge, men ved begynelsen av den arkaiske tidsperiode, hvor de greske bystatene begynte å utvikle seg, i år 800 f.kr., hadde de fleste etablerte seg til aristokratiske oligakier, noe som vil si at en liten og ansett gruppe satt med makten uten at resten av befolkningen hadde noen real mulighet til å kontrollere styringen. Denne enderinge flyttet maktbalansen fra et eneklt individ til aristokratet. En rekke bystater enten opp med tyraner som tok komtrollen etter egen vilje, men med et samfunn preget av mye klassekonflikt var ofte dette den eneste løsningen.

 

Athen dannet verdens første demokrati omring år 500 f.kr. for å sette en stopper for tyranistyre. Demokratiet åpnet nye dører for resten av befolkningen og gjorde det mulig for store deler å kunne være med på å ta avgjørelser gjennom folkemøter hvor befolkningen hadde rett til å delta. Etter Athens overgang til demokrati fulgte andre bystater deres eksempel, men likvel var det bystater som valgte å beholde en mer tradisjonel styreform; som for eksmepel Sparta, som ble værenmde et monarki og dette ga befolkningen liten mulighet til å være med i stryret. Det var akkurat denne uenigheten mellom den aristiokratisk staten Sparta og den folkestyret staten Athen, som førte til disse staenes undergang og som også dro en rekke mindre bystater med seg ned.

 

Millitør

Mot begynnelsen av arkaiske tidsperioden var de fleste bystatene ikke istand til å holde en profesjonel armè og var derfor avhengig at befolkningen stilte som soldater, noe som for det førtste gjorde at armèn ikke var så sterk som den kunne vært og for det andre ble det begrensede muligheter for kamper fordi soldatene også hadde andre oppgaver å ta seg av. Videre utvikling av bystatene førte til en utvikling av krigsmetoden og ledet til dannelsen av hoplitter, altså en våpenart bestående av soldater som kjemper til fots og var tungt utrustet. Hoplittene var generelt sett utrystet med brystpanser i lær, beina var beskyttet av bronseskinner, de hadde hjelm med kinnplater og et aspis, et bolleformet skjold, og et langt spyd med jerspiss, men utsysting varierte noe med kortere spyd, kastespyd og buer. Soldenten bar ofte i tillegg et sverd. I formasjon var skjoldene låst sammen slik at det dannes en vegg av soldater, slik at det under kamp utspilte seg en skyvekamp hvor de enkelte hæren forsøkt å presse seg gjennom til fienden. Denne formasjonen gjorde dem derimot sårbare ved enkelte anledninger; for det først var forasjonen vanskelig å manvrøvrer, noe som gjorde en lite egnet dersom fienden hadde mer moviblitet, og for det andre var formasjonen meget sårbar på flankene, fordi alt fokus var rette fremover.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Oltidens grekere var de første som begynte å begnytte teknologi innenfor krigføring, og deres største, og muligens viktigste, nyvinning var altså falanksen; en millitær formasjon med fotsoldater, bevæpnet med skjold og spyd. Falanken var en rektangulær formasjon, hvor de fremste soldatene dannet en nesten ugjennomterengelig vegg av skjold, mens neste rekke stakk sine spyd mellom den fremst rekken, slik at fieneden måtte gjennom en vegg av spyd før de kunne kjempe seg til fram til den første rekkm som samtidig dytte i motsatt retning. Dessuten utviklet grekerne de første avanserte katapultene, armèr som kunne bevege seg over stor avstander på kort tid, noe som krever nøye planleging, og en ny type marine. De tok i bruk et skip kalt trirem, som hadde tre rekker med årer på hver side, bemanet av en mann per år, og ofte også seil. Disse skipene var raskere, mindre og mer manøvrerbar, og spesielt etter innføringen av demokrati, bygde mange av de greske bystatene opp en stor flåte. I tidligere krigstider ble skipene hovedskaleig brukt til transport, men senere fikk denne flåten en avgjørende betydning i kamp med fiender, men hadde ironisk nok skyld i sin egen nedgang.

 

I løpet av tiden Hellas var en makt spilte millitæret en viktig rolle i bevaringen og utviklingen av denne sisivlisasjone. Det holdt ikke bare befolkningen sikker, men evolusjon innenfor milliær taktikk, formasjon, teori og kampmetoder la grunnlaget for senere kulturer, inkluderte for Roma.

 

Samfunnsstruktur

Greske bystater ble ofte delt opp i frie mennesker og slaver, som ble brukt som tjenere og arbeidere uten noen form for rettigheter. Slaven ble enten skaffet fra slavehandlere eller var fanger. De bodde nært på sine herrer, men hadde likevel lite utdannelse og de færeste var betalt.

 

Bare frie menn, som selv eide land og som var fødtt innefor landets grenser (ble senere endret) ble sett på som borgere og hadde krav på fulstendig beskyttelse av loven i bystatene og hadde rett til å delta i folkemøter. I de fleste bystaer, i mosetning til i Roma, førte ikke høyere sosoaiale posisjoner til noen form for særbehandling. Hvordan befolkningen var delt inn varierte fra bystat til bystat, men for eksempel i Athen var befolkningen delt inn i klasser etter hvor mye hver eneklt familie eide, altså kunne folk endre klasse dersom de tjente mer. Dette sto i motsettning til i Sparta, hvor alle kunne bli del av den samme klassen dersom de fulførte utdannelse sin. Kvinnes rolle varierte noe fra bystat til bystat, men genereltsett var kvinnes oppgaver hovedsakelig fokusert rundt hjemmet og kvinnen hadde ingen rett til å delta i politiske eller millitær sammenhenger.

 

Slaver i de greske bystatene hadde ingen status, makt eller politsike rettigheter, men hadde derimot rett til å ha en familie og egne eiendeler, men dette var derimot ofte styrt av deres herrer. De fleste familier eide i hvert fall en slave. I mottsettning til i Roma kunne ikke tidliger slaver bli borgere, men ble isteden del av en gruppe av befolkningen som besto av menensker fra andre land eller fra andre bysater. Bystaten eide sine slaver, men det varierte hvor stor frihet de hadde. Offenlige slaver, som bode for seg selv og utførte spesielte oppgaver, hadde større frihet enn slaver som ble eid av familier.

 

Romerriket

Romerriket er en sivilisasjon som ble grunnlagt på den italiensk halvøyen i det 8. århundret f.kr. og som hadde sitt utspring fra bystaten Roma. I løpet av de tolv århundrene det eksisterte skiftet sivilisasjonen mellom å være et monark, en republikk og et keiserrike, og ekspanderte lenger enn noe rike noen gang har gjort. Rommerriket la under seg største delen av dagens Vest-Europa og hele området rundt Middelhavet, med sin største utbdredelse på 100-tallet e.kr. Til tross for at riket, som selv var sterkt inspirert av antikkens Hellas, ble delt i to deler i 395 e.kr., bidro Romerriket til utvikling av lov, krig, litteratur, kunst, språk og arkitektur.

 

Som en reaksjon på ustabilitet og en rekke invasjoner fra andre siviliasjner brøtt den vestredelen av Romeriket sammen 500-tallet e.kr. og ble delt inn i mange forskjellige kongedømmer. På den andre siden eksisterte Østromerriket, som ble styrt fra byen Konstantinopel, enda et millenium, selv om det etter hvert ble noe redusert.

 

Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvordan Roma ble grunnlagt, men i følge en legend ble byen grunnlagt i 753 av de ulvefostrede tvillingene Remus og Romulus; den sistnevnte drepte den andre og ble den første av syv konger som hersket i Roma. Da den syvende kongen ble avsatt omkring år 510 f.kr. ble repulikken innført i Roma; et system basert på ettårige valgte magistaer, altså romerfolkets representater i antikkens Roma. Riket forble en republikk fra til dannelsen av keiserriket i årene mellom 31 og 27 f.kr. Keiserriket storhetstid varte i om lag 200 år, men ble mot sluten av år 200 e.kr. offer for anarki, altså en peride hvor befolkninen var uten politisk autoritet, økonomiske kriser og en rekken invasjoner fra germanske stammer.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

På sitt størte omkring år 110 e.kr. omfavnet Romerriket mer en 5,9 millioner kvadratkilometer; det er kun et rike som noen gang har kunnet måle seg med dette i størrelse, nemlig Han-dynastiet i Kina.

 

Samfunnssktrukt

Mange av byene i Romerriket var tett befolket og viste tydlige tegn av sterk urbasnisering, og de fleste hadde templer og forumer, med samme utforming, dåg mindre, som de i Roma; en by som ofte ble brukt som mal for nye byer i Romerriket.

 

Det romerske samfunnet ble delt i klasse, altså var det sterkt hierakisk, med  slaver nederst, deretter frigite slaver og på toppen frie borgere. Også de frie borgeren deltes inn i klasser, med patrisierne, som kunne spore sine røtter til grunnleggerne av byen, øverst og plebeierne, som ikke var av adelig hærkomst, under. Hvilken klasse en tilhørt hadde mye å si for ens stilling i samfunnet. Den romerske eliten ble karakterisert enten av deres politiske status eller økonomisk formue. Også forskjellen mellom fattige å rike var eksmtre i de romerske samfunnen, noe som var med på å øke forskjellen mellom befolkningen edna mer.

 

Familien var serdeles viktige i romerske samfunn og dannet grunnlaget for hverdagen. Familien best hovedsakelig av et overhode, hans kone og barn, andre slektninger, og ofte var også slavene ansett som en del av husholdet. Overhode sto med total kontroll over sin familia; for eksmepel hadde han rett til å selge sine egne barn som slaver, og kunne ararangere eller brytte opp eketskap. Selv om en sønn hadde flyttet ut og stiftet sin egen familie, hadde han ikke fulstendig kontrol over seg selv eller sin familie før hans egen far var død.

 

Kvinner i Romerriket ble sett på som borgere, men kunne ikke delta offentlig politikk eller stemme. Til tross for kvinnenes manglende frihet innefor politiken, hadde de stor frihet på andre arenaer. Kvinners stiling i det romerske samfunnet varierte mye fra samfunnsklasse til samfunnskalsse. Dette faktument, sammen med store forandringer i kvinners status i løpet av Romerrikets eksistens, gjør det vanskelig å bestemme nøyaktiv hvilken stilling de hadde gjennom hele perioden.

 

Romerne baserte sitt samfunn på klientsystemet, som vil si at tjenester ble gjort vekselsvis mellom borgere. Spesielt de rikeste borgerne hadde mange klienter under seg som mottok for eksmepel hus, penger eller våpen som takk for blant annet deres tillit til det plitiske sysstemet og at de var villige til å kjmepe for sine herrer i krig. Også klienter kunne ha klienter under seg.

 

Styresett

Styresettet i Romerriket varierte mye gjennom tid, fordi riket gikk fra å være et monarki til å bli et kiserike. Fra begynnelsen av ble Roma styrt av konger, som ble valgt fra Romas familier etter tur. Det er derimot usikkert hvor stor makt kongen egentlig hadde, men i krigsttid og over statsreligionen hadde han fulstendig makt. Det fants dessuten et senat og en folkeforsamling, som utgjorde grunnlegende makten i samfunnet.

 

Det var vanlig at de tre hundre rikeste borgerne, altså de som eide mest land, hadde fast plass i senatet, som var den grunnleggande maktinstansen i republikken. Et sette i senatet var arvelig, noe som førte til styresettet i Roma var aristokratisk. Det var for det meste borgere av patrisierslekt som var del av Senatet, mens plebeierne hadde rett til å møte opp i Folkeforsamlingen. Senatets vedtak måtte godtas av Folkeforsamlinge. To konsuler ble utnevnt av Senatet og deres oppgave var å håndheve lover som ble vedtatt.

 

Romerriket la grunnlagt for det moderne demokratiet, både når det gjelder inndelingen av regjerningen, men også når det kommer til navnigivning av ulike organer og stillinger i parmalentet. Innføringen av demograti hadde også en medvirkende faktor i overgangen mellom monarki og republikk. Når dette er sakt var romerikets demokrati, i sammenligning med dagens, langt fra et egentlig demokrati. Makten lå i bund å grunn hos aristokratene, selv om vetak kunne forkastets av Folkeforsamlingen, og maktfordelingen mellom Senatet og Forkeforsamlingen var grunnlaget for klientsystemet.

 

Helt fra Romerriket opprinelse ble politikken dominert av klientsystemet, og hadde stor betydning for millitørkamper senere i rikets hsitorie. Som sakt hadde Folkeforsamlingen den grunnleggende avgjøringsmakten og av den grunnen var hver senator avhengig av å ha en lojal gruppe plebeiere bak seg for å kunne få gjennom sine idèer. Det førte til at senatorer ofte truet til seg, betalte for eller ga beskyttelse til til plebeiere, som i gjengjeld kunne støtte seg sin beskytter og få assistanse der, da det ikke fantes verken politi eller veldferdsystem.

 

Militær

Den tidlige romerske hæren besto, som i de greske bystatene, av borgere, og var inndelt i klasser etter formue. De rikeste borgene stilte som kavleri, altså kjempet de fra hesteryggen, mens de fattigste stilte som lett-bevæpnede fotsoldater; altså var hæren delt inn i fem klasser hvor hver klasse hadde sin våpen- og rustningstype. Tidligere hærer hadde store tekninske begrensninger og det ble hovedsakelig kjempet for å forsvarer. Innen det tredje århundrede f.kr. endret romerne sin taktikk innenfor krigføring, og hoplittsforamsjonen måtte vike plass for en mer fleksibel og manurerbar formasjonssystem. Hæren var ordnet i legioner som kjempet i mindre taktiske enheter, manipler, på tre rekker. Tre manipler dannet til sammen en kohort, altså en millitør enhet som generltsett består av en type soldater. Med den nye organiseringen ble krigsmåten mer aggressive, spesielte mot møtende bysater.

 

Fram til motslutten av repulikens periode var hæren satt sammen av borgere, som selv hadde ansvaret for å utstyre seg selv. Frigite slaver og slaver tjenestegjorde ikke, dersom det ikke var krise. Omkring år 105 f.Kr. ble hæren åpnet for frivillige, slik at borgerhæren mer og mer ble erstattet av en yrkeshær. Hæren var sterkt knyttet til sin hærfører og ble ofte et verktøy for han mer enn for staten, noe som gjorde at staten av avhengig av å holde seg på god fot med sine hærfører for å kunne være garatert millitærbeskyttelse.

 

Til sammenligning med hæren er lite er kjent om den romerske marinen, men den uviklet seg liekvel mye i løpet av periode riket eksisterte. På mange måter var flåten underordnet hæren og før år 265 f.kr. eksisterte det ingen romersk flåte, hovedsakelig fordi alle tidliger kriger hadde foregått på fastland. Kriger med sivilisajoner på andre siden av stor havområder tvang romerne til å anlegge en flåte og rekutere sjøfolk. Ikke før oppfinnelsen av en boringsinnretning som gjorde det mulig for soldatene å komme om bord i finedens skip og føre nærkamp på havet, vant romerne slag på havet.

 

Romerne hadde skaffets seg kontroll over hele Middelhavet mot slutten av republikken, og hadde derfor ingen å kjempe mot på havet, noen som førte til at flåten isteden ble benytet for å patruljere rikets havområdene. Kvaliteten ble noe svekket utover i keisertiden, men ble likevel forsøkt velikholdt.

 

Oppsummering

Romerriket og de greske bystatene hadde er rekke likheter seg i mellom noe som gjør det vanskeliger å sammenligne de to sivilisasjone. De begyte begge som bystater, men uviklet seg derimot svært forskjellig. Hellas, som var satt sammen av hundrevis av ulike bystater og som var preget av meget liten fellesskapsfølelese, ble sakte, men sikkert brut ned, men har til tross for det satt sterke spor blant annet innenfor kultur og politik. Romeriket, på den andre siden, var et stort rike med et enkelt sentrum, hvor alle avgjørelses ble tatt, noen som gjorde denne siviliasasjonen mer stabil og felleskapsfølelsen var på topp i forhold til i Hellas. I tilegg til dette var Romerriket flink til å bygge opp under befolkningens nasjonalfølsese, noe som ført til at de var villig til å ofre mye for å holde riket sammen, både i krig og i hverdagslivet. På bakgrunn av dett vil det være fornuftig å si at den viktigst grunnen til de to siviliasjonenes ulike utvikling var deres oppfatning av felleskap.

 

Både Hellas og Romeriket begynte som bystater, hvor Hellas ble værende en rekke ulike bystater, mens Romerriket ble samlet til et imperium. Geografien rundt sivilasjonen hadde også mye å si for hvordan de utviklet seg. Roma lå midt på en stor slett, noen som førte til stor innvandring fra andre områder og som igjen ga økt befolkningstetthet, mens Hellas med sine mange bystater var isolert og ufremkombart, noe som gjorde at sivilasjsone oppleve litt endring i befolkningen. De greske bystatene hadde i tillegg strenge regler for imigrasjon fra andre områder eller bystater; ingen innvandrer fra andre bystater eller områder kunne bli rett borgere, noe som gjorde det umulig å kunne danne et imperium slik Romerriket gjord.

 

På den andre siden sto Romerriket, som gjennom to esensiele faktorer, klarte å byge et imperium. For det første oppmuntret de immigrasjon fra andre områder og for det andre var de ekstremt sterke millitært. Romerne hadde egentlig ingen hensikt i å skape et imperium, men deres erobring av landområder gjennom bevsavarelse av ilde fra fiender, sammen med dannelsen av en farlig sterke hær, var med på å brytte ned republikken og danne et imperium.

 

Til tross for at de greske bystatene ble erobret av en rekke fientlige siviliasjoner, blant annet romerne, kan man på mange måter si at Hellas står igjen som vinneren. Deres kunnskap og folisofi var utevn tvil mer avansert, og deres kultur var mer sofistikert. Romersk kultur ble på mange måter satt i skygen ettersom det ble mer og mer påvirket av hellenistisk kultur. Mot slutten av Romerriket storhetstid ble hovedstaden blyttet fra Roma til Konstantinopel, og lenge etter Romerrikets fall ble det Bysantiske imperium, en sammensmelting av romersk og gresk kultur stående, noen som på mange måter vil si at Hellas overvant Romeriket på mange måter.

 

 

Kildeanvisning

 

Wikipedia

Romerriket http://no.wikipedia.org/wiki/Romerriket

Athen http://no.wikipedia.org/wiki/Athen

Antikkens Hellas http://no.wikipedia.org/wiki/Antikkens_Hellas

Klassisk antikken http://no.wikipedia.org/wiki/Klassiske_antikken

Hellenismen http://no.wikipedia.org/wiki/Hellenismen

Østromerriket http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stromerriket

Trirem http://no.wikipedia.org/wiki/Trirem

Oldtiden http://no.wikipedia.org/wiki/Oldtiden

Falanks http://no.wikipedia.org/wiki/Falanks

Hoplitt http://no.wikipedia.org/wiki/Hoplitt

Infanteri http://no.wikipedia.org/wiki/Infanteri

Romersk republikk http://no.wikipedia.org/wiki/Den_romerske_republikk

Ancient Rome http://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Rome

Ancient Greece http://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Greece

Greco-Persian Wars http://en.wikipedia.org/wiki/Greco-Persian_Wars

Ancient Greek Warfare http://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Greek_warfare

Archaic Greece http://en.wikipedia.org/wiki/Archaic_Greece

 

Store norske leksikon         

Romerriket http://www.snl.no/Romerriket

Hellas – natur http://www.snl.no/Hellas/natur

Oligarki http://www.snl.no/oligarki

Aristokrati http://www.snl.no/aristokrati

Romerriket http://www.snl.no/Romerriket

http://www.snl.no/Hellas/geologi_og_landformer

 

VG

http://vgd.no/samfunn/historie/tema/1218458/tittel/forskjeller-antikkens-roma-vs-athen

 

Cappelen

Historie http://historie.cappelen.no/historie1/kap2/

http://historiskatlas.cappelendamm.no/c160072/tekstoppgave/vis.html?tid=160228&strukt_tid=160072

http://historiskatlas.cappelendamm.no/c160072/tekstoppgave/vis.html?tid=160228&strukt_tid=160072

 

Sunysuffolk http://www2.sunysuffolk.edu/westn/Essaygreecrome.html

Ancient Greese http://www.ancientgreece.com/s/Main_Page/

Essortment http://www.essortment.com/all/ancientgreekwa_rwea.htm

Caplex http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9300293

WSU http://www.wsu.edu:8080/~dee/GREECE/ARCHAIC.HTM

Friheten http://www.friheten.no/kultur/2006/11/bystaten.html

Mlahanas http://www.mlahanas.de/Greeks/WarTech.htm

Metmuseum http://www.metmuseum.org/toah/hd/gwar/hd_gwar.htm

Roman Empire http://www.roman-empire.net/

Romerriket http://home.c2i.net/kaaby/romerriket.htm

 

Mennesker i tid, Cappelen (Utgitt 18.05.07)

Tidslinjer, Aschehoug (Utgitt 2007)




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish