Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den franske revolusjonenSkriv ut Utskrift
Frihet, likhet og brorskap. Et slagord for framtiden. Stil om den franske revolusjonen.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Frihet, likhet og brorskap er det kjente slagordet fra den franske revolusjonen av 1789, og forskjellige former og utgaver av disse verdiene har preget moderne demokratiers historie. Hva var det egentlig som skjedde i Frankrike som har gjort akkurat denne revolusjonen så kjent? Førte den kun til omveltninger i Frankrike eller hadde revolusjonen også ringvirkninger ut i Europa?

 

Den franske revolusjonen brukes vanligvis som en betegnelse på de enorme omveltningene i Frankrike på slutten av 1700-tallet. Selve begynnelsen på den franske revolusjonen samfattes ofte med stormingen av fengselet i Paris, Bastillen, den 14. juli 1789, som til den dag i dag er Frankrikes nasjonaldag. Bastillen var et forhatt symbol på de undertrykkende styresmaktene, og frigjøingen av Basillen ble sett på som et symbol på frihet og likhet.

 

Det er vanskelig å stavfeste en bestemt årsak til den franske revolusjonen da årsakene er meget sammensatte. I hovedtrekk kan vi si at revolusjonen skyldes misnøye hos en stadig voksende befolkning mot et sendrektig statsapparat som ikke var i stand til å takle Frankrikes økende økonomiske, sosiale og utenrikspolitiske problemer.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Nasjonalforsamlingen.

 

Hva som var den underliggende årsaken til revolusjonen er vanskelige å si og forklaringene gjennom årene har vær t mange og varierte. En oppfattning er at revolusjonen ble drevet fram av en allianse mellom borgerskapet, undertrykte bønder og en ny  samfunnsgruppe; lønnstagere i byene, som mente at den aristokratiske systemet var avleggs. Revolusjonen kan også ha vært et resultat av at de mange borgelige og aristokratiske reformbevegelser på 1780-tallet mistet kontrollen over sin misnøye og kaos fulgte. I senere tid har derimot naturvitenskapen hevdet at  revolusjonen kan  ha hatt en mye enklere årsak, nemlig sult. Som et resultat av lange perioder med uår med feilslåtte avlinger og prisvekst på mat, led befolkningen av hungersnød, noe som til slutt resulterte i opprør.

 

Før revolusjonen i 1789 var befolkningen hovedsakelig delt inn i tre stender; de geistlige, adelen, og tredjestanden, som besto av bønder og håndverkere. Kongen var eneveldig og tok beslutninger ene og alene, men likevel var hans makt noe begrenset på viss områder, da han blant annet ikke kunne pålegge adelen skatter, dersom de var i mot det. Adelen fungerte som militære og utførte oppdrag etter kongens befaling. Disse to stendene hadde lovebestemte fordeler og privilegere, mens det var tredjestandens oppgave å betale for blant annet deres luksuriøse liv og militære deltagelser i utlandet, gjennom skatter. Samfunnet i årene rundt revolusjonen var føydalistisk, hvor bøndene arbeide for godseiere eller adel under strenge regel, og ble tvunget å gi mesteparten av sine avlinger til godseierne i skatt.

 

Utover 1780-tallet ble skattene stadig høyere grunnet reduksjon i innenlandske investering, noe som førte til ubalansen i handelsvirksomheten og Frankrikes bedre stilte ble tvunget til å importere varer samtidig som eksporten falt. Til tross for at bøndene sultet forsatte adelen og kirken sitt stor forbruk; og landet opparbeidet seg stor gjeld gjennom krigføring og deltakelsen i blant annet den amerikanske revolusjonen. Dessuten ble opplysningstidens idealer spredt til folket gjennom blant annet filosofene Voltaire og Rousseau, og troen på liberalismen økte.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Stormingen av Bastillen.

 

I mai 1789 smalet kongen en stenderforsamling for å finne en løsning på de økonomiske problemene landet sto overfor, da det var på randen av konkurs. Stenderforsamlingen besto av tre stender; kongen og kirken, adelen, og tredjestanden som besto hovedsakelig av bønder og handelsfolk. Etter en rekke uenigheter og ro, samlet tredjestanden seg til nasjonalforsamlingen. De skulle være representanter for folket, og få laget en ny grunnlov. De fikk etter hvert mye støtte, og da kongen ikke ønsket at folket skulle ta makten sparken han regjeringen å innsatt en ny, noe som gjorde folk rasende.

 

Etter stormingen av Bastillen i den 14. juli 1789 flyktet kongen tilbake til slottet i Versailles og  nasjonalforsamlingen tok over styringen. De vedtok blant ante å ta fra adelen og de geilige deres privilegier, og fjerne føydalismen. I tillegg ble gamle dokumenter med bestemmelse om adelens føydale rettigheter ødelagt.

 

Til tross for at forsamlingen hadde arbeidet sammen for å ta makten, ble det etter hvert splittelser og ulike politiske partier ble dannet. Det var uenighet om hvordan landet skulle styres; for eksempel ønsket rojalist-demokratene å beholde monarkiet, og ha både konge, et folkevalgt parlament og et parlament av aristokrater, mens den radikale foreningen Jakobinerklubben ville fjerne kongen og ha en republikk med en folkevalgt president.

 

I frykt for å bli drept, bestemte kongen seg for å forsøke å rømme, men ble raskt gjenkjent og ble fraktet tilbake til Paris. Denne hendelsen gjorde han meget upopulær blant folket. Uenigheter om hvordan landet skulle styres fortsatte, og unødvendige liv gikk ofte tapt. Etter massakren ved Champ-de-Mars flyttet mange av republikanerne fra landet, og Jakobinerklubben be etter hvert det ledende partiet i Frankrike.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Menneskerettighetserklæringen av 1789.

 

Kong Ludvig XVI ønsket å styrke sin stilling, noe han ment han kunne gjøre ved å gå i krig med Østerrike og dere allierte, som mislikte Frankrikes politikk, og Jakobinerne var for denne krigen. I 1793 fikk Frankrike trusler fra land som Preussen og Østerrike om at dersom de ikke gjeninnsatt kongen ville det få følger, noe som var med på å mistenkeliggjøre kongen for å hatt ulovelig kontakt med utenlandske kongehus. Han ble anklaget for å konspirere med fienden og ble henrettet på giljotinen den 21. januar 1793.

 

Urolighet i parlamentet førte til at mer enn 30 000 til 40 000 mennesker ble drept, spesielt i borgerkrigen mellom rojalistne og republikanerne. Etter hvert sank jakobinernes popularitet og i 1794 gjorde folk opprør. Det nye parlamentet ble satt sammen av liberale republikanere og det ble skrevet en ny konstitusjon kalt Direktoriet. De møte mye motstad og måte ty til militærbruk mot jakobinerne og rojalistne. På denne måten fikk hærens leder, Napoleon Bonaparte, mye innflytelse. Den 9. november 1799 kuppet Napoleon makten og innsatte Konsulatet, og ble konsul på livstid. Han kronet seg selv til keiser i 1804, og dette kuppet representerer slutten på den franske revolusjonen av 1789.

 

Den franske revolusjonen fikk stor betydning for den politiske utviklingen i Europa. Dette skyldes blant annet at revolusjonen ikke bare var en strid mellom de herskende klassene, men også involverte store deler av befolkningen. En annen en viktig årsak til at revolusjonen fikk en så stor påvirkningskraft var at den fant sted i et av Europas ledende land. Selv om revolusjonen førte til opprør i flere europeiske land, var likevel den største innflytelsen det ideologiske planet, da slagordet frihet, likhet og brorskap, og dannelsen av en ny grunnlov, var en viktig inspirasjonskilde for utviklingen av demokratiet i Europa.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Napoleon Bonaparte.

 

Den franske revolusjonen, selv om det kunne virke som den hadde vært en fiasko i 1799 og virket avviklet i 1815, hadde den langvarige resultater. I Frankrike -ble den landeiende klassen  dominerende. Føydalismen eksiterte ikke lengre, og lov og orden ble holde ved like av Code Napoleon, en tidligere sivil lov i Frankrike. Da Napoleon kom til makten hadde Frankrike ingen sammenhengende lovverk, som var likt for hele landet. Code Napoleon av 1804 var inspirert av menneskerettighetserklæringen av 1789, og inneholdte blant annet de juridiske rammene for økonomisk og samfunnsmessig virksomhet. Frankriket ble etter revolusjonen en mer samlet nasjon. Strukturen i Europa ble forandret med revolusjonen og Napoleon krigene, og bygde opp om nasjonalisme. Historikere er uenige om virkningene av den franske revolusjonen, men all er enige om at den hadde en enorm virkning på dannelsen av den moderne verden.

 

Demokratiets verdier http://www.hurtiglesing.no/Tester/test%207.htm

Skoletorget http://www.skoletorget.no/abb/samf/frrev/forhist.htm

Stor norske leksikon http://www.snl.no/franske_revolusjon

Wikipedia

http://no.wikipedia.org/wiki/Code_civil_des_fran%C3%A7ais

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_franske_revolusjon

http://en.wikipedia.org/wiki/French_Revolution

Info Please: http://www.infoplease.com/ce6/history/A0858289.html




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish