Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ekskursjonsrapport i geografiSkriv ut Utskrift
Forskjellige typer skogsområder.
Bokmål - RapportForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Den 7. mai 2010 var det tur til ekskursjon ute i skogen ved siden av Bjertens videregående skole for oss i 1STD. Hensikten med ekskursjonen var å undersøke på forskjellige typer skogsområder alt fra marin leire og sentrumsutvikling i Nittedal og da var dette opplegget midt i blinken. . Vi har lært mye om bergarter, leire, stein og liknende i naturgeografidelen, og i samfunnsgeografien lærte vi om skogbruk, bosetting i Nittedal, urbanisering og liknende. Vi begynte med opplegget kl 8:10 utenfor Nittedal biblioteket og da kl var 11:00 var vi endelig tilbake på Bjertens videre gående skole igjen etter en lang tur, arbeid på kort tid og en veldig lærerik tur.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Marin leire (Post nr.1)

Vi begynte med post nr.1 som var marin leire, det var en som het Anne som gravde opp marin leire slik at vi fikk se hvordan marin leire så ut og det ble forklart tydelig frem at havavsetninger eller marin leire inneholder mest leire. Fargen på leiren er oftest blå eller grå. Vi fikk vite blant annet vite at når leirjorden er i fuktig er jorden ofte plastisk, mens når leira er tørr er den ofte hard. Partiklene i leira er små, under 0,002 mm er partiklene. Dette gjør at leirjorda er en veldig næringsrik jordart. Vi fikk også vite at hvorfor leire inneholder 50 % vann og en del salt og det var fordi at dette gjør den fordi saltvann trakk seg inn i porene, fordi leire har åpen struktur. Saltet gjør at leiren holder seg stabil. Marin grense er det høyeste nivået havet stod.

 

Oppgaven i denne posten var at vi skulle forklare hvordan skiller man mellom hav setninger og andre avsetninger? Hav setninger er bitte små partikler, mens andre avsetninger har mye større partikler Vi kan skille havavsetninger fra andre avsetninger ved å se på fargen. Marin leire, som er en havavsetning er blå/grå i fargen når den er våt. Den smuldrer veldig lett opp når den er tørr, og avsettes i havet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Skifer (post nr.2)

Da var det over til post nr. 2 som var et par hundre meter oppover. Post nr. 2 hadde Madeleine om som var om skifer. På denne posten ble det ble sendt rundt en stein som alle fikk se på og det var en avsetningsbergart som har blitt dannet ved sand, grus og leire har blitt avsatt på havbunnen, vi fikk også sett på skifer ute i skogen i forhold til den som ble sendt rundt. Disse bergartene blir dannet etter hvert som lagene bygger seg opp blir det høyere trykk og temperatur som fører til at bergarten blir dannet.

 

Oppgaven i denne posten var at vi skulle forklare hvordan kan vi se at en bergart er skifer?

Vi kan se bergart er en skifer fordi at den sedimentære bergarten skifer, dannes av at sand, leire og grus blir avsatt på bunnen av hav eller i store hav. Sand, grus og leire blir etter hvert forsteinet, og omdannet til skifer. Denne bergarten er sterkt lagdelt.

 

Nittedal kruttverk (Post nr. 3)

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Post nr.3 var lengre inne i skogen og det var om Nittedal Kruttverk, jeg er litt usikker på hvem som hadde æren av å fortelle om det, om det var Henrik eller Anne. Her var det en gammel og ødelagt bygning eller et hus, den som ut som at den var brent ned og ledningene var slengt.

Nittedal kruttverk ble anlagt av ingeniør Georg Frølich i 1882 og ble drevet av han frem til 1917, da verket ble solgt til dr. Emil Collet. Produktet var svartkrutt, men man begynte i 1896 også å produsere såkalt røksvakt krutt, som de blant annet solgte til den norske hær gjennom mange år. Alle fikk seg en alvorlig forskrekkelse i livet, da de kl. 5 om morgenen til nyttårsaften våknet av de dumpe smell og drønn og fikk se ildhavet over Kruttverket. Men nå til dags sier man at man finner en rekke etter Nittedal kruttverk som drev sin virksomhet i en årrekke langs Ør -fiske bekken. Området har en fantastisk beliggenhet med marka som nærmeste nabo. Ved utforming av bebyggelsen vil det bli lagt vekt på å ivareta områdets naturlige kvaliteter. Det blir lysløypetraseer tilknyttet eksisterende lysløypenett, og store lett tilgjengelige friområder.

 

Det finnes mange forskjellige årsaker til hvorfor Nittedal Kruttverk er plassert langs Ør – fisk bekken og Kvernstuveien. Jeg tror at grunnen til at Nittedal Kruttverk er plassert langs Kvernstuveien er fordi at det var gode muligheter for driftsvann, det kan også være fordi at det vare gode muligheter til å frakte til andre land, dermed kunne de rask selge varene eller at de hadde behov for tre for å lage trekull til å selge det til de norske hærene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Morenejord (Post nr.4)

Post nr. 4 var om morenejord, denne posten var det Henrik som ledet. Vi fikk blant annet vite at Isbreer er stadig i bevegelse, enten ved indre bevegelse eller at den glir på underlaget ved hjelp av smeltevann eller på grunn av tyngden og tyngdekraften. Når breen beveger seg drar den med seg fastfrosne avsetninger i bunnen, og disse avsetningene sliper opp og eroderer underlaget breen forflytter seg på. Når breen så smelter tilbake blir disse avsetningene liggende som morenejord. Henrik gravde seg frem til morenejord i jorda for å vise oss hvordan det ser ut.

 

Oppgaven i denne posten var at vi skulle forklare hvordan man kan se at morenejorda er dannet av en isbre? Dette kan vi altså se ved at breen ikke sorterer sand, grus og steiner etter at isbreen har

<bilde>

Logg inn for å se bildet
dratt med seg alt dette, og lagt det fra seg i hauger som blir liggende langs siden av bredkanten. Under har jeg lagt ved et bilde av morenejord. Du kan tydelig se at en isbre har formet dette stedet.

 

Breelvavsetninger (Post nr.5)

Og nå var det over til post nr. 5 som var om Breelvavsetninger, denne posten var det Henrik som ledet fortsatt. På denne posten fikk vi vite at breelvavsetninger er sortert morenemateriale som blir avsatt når isbreen smelter. Vi fikk også de hvordan breelvavsetninger ser ut, jeg synes at det så ut som harde steiner.

Oppgaven i denne posten var at vi skulle forklare hvorfor blir breelvavsetninger sortert og ikke morenejord? Breelvavsetninger blir sortert fordi når isbreen drar med seg steiner og sand i ulik størrelse, vil de tyngste og største steinene legge seg på bunn først. Når en isbre eroderer og plukker tar den med seg alt i sin vei.

 

Fossiler (Post nr.6)

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Post nr.6 var om fossiler og det var Anna som ledet oss gjennom denne posten. På denne posten vi fikk vi informasjon om hva fossiler er. Vi fikk vite at Fossiler er rester, avtrykk eller spor som er bevart i tidligere tiders livsformer. Vi fikk også vite hvordan sedimentære bergarter blir dannet, de blir dannet det blir lagt flere og flere lag med sedimenter over, slik at dyrene og plantene blir begravd lenger ned. Her blir de eldre sedimentene utsatt for høyt trykk og temperatur. Det blir derfor dannet sedimentære bergarter, og da kan man finne fossiler i disse bergartene.

 

Oppgaven i denne posten var at vi skulle forklare hva er fossiler og hvorfor dannes det bare i sedimentære bergarter? Altså Fossiler er spor eller avtrykk fra tidligere liv, bevart i sedimentære bergarter. Disse kan være mange millioner år gamle! Fossiler dannes ved at dyr legger seg på bunnen, og blir sakte begravd av sedimenter. Sedimentene blir utsatt for trykk og høye temperaturer, og det dannes sedimentære bergarter. Selv om fossilet er gammelt, råttent og nærmest borte, kan man ofte se spor etter de inni berget.

 

Rombeporfyr (post nr.7)

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Post nr. 7 var den siste posten med de tre elevene fra andre klasse. Jeg synes at de tre elevene ledet oss fint gjennom alle 7 postene og fikk veldig brukelig og nyttig informasjon fra dem. Post nr. 7 var om rombeporfyr, her fikk vi vite at magmatisk bergart har blitt dannet ved at magma har trengt seg opp fra jordens indre og blitt avkjølt. Vi fikk også sett Rombepofyr på denne posten.

 

Oppgaven i denne posten var at vi skulle forklare hva er forskjellen på en dag og dyp bergart? Det blir sagt at Magmatiske bergarter kalles ofte størkningsbergarter, eruptive bergarter eller vulkanske bergarter. Det er med andre ord lava eller magma som størkner, enten på overflaten eller på vei opp. Det er det som avgjør om bergarten er dag eller dypbergart. Dagbergarter er rett og slett når steinsmelte kommer opp til jordoverflaten som magma, og størkner der. Dypbergarter er den typen som ikke når opp til dagslyset, men størkner på vei opp.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Skogbruk i Nittedal (post nr.8)

Post nr.8 var om skogbruk i Nittedal. Det var Kusuma som ledet oss gjennom denne posten. På denne Posten gikk vi litt rundt i skogen og kom fram med argumenter om skogbruket i Nittedal. Vi reflekterte litt over hva skogbruket i Nittedal brukes til.

 

Det er både positive og negative sider ved skogbruket i Nittedal. Jeg synes det positivet med skogbruket til Nittedal er at det er mye trær som kan hogges ned brukes til ved til å varme opp hus o. l og dette er da dermed nyttig fornybar ressurs og det er mye billigere enn å bruke elektrisk strøm til å varme opp hus. Og det negative kan være at dersom vi går tomt for trær kan føre til store konsekvenser fordi at skog og tre produkter binder co2. Omtent halvparten av befolkningen i Nittedal vektlegger skogen positive bidrag i klimasammenheng.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Sentrum utvikling I Nittedal. (Post nr.9)

Post nr.9 var den siste posten og det var kusuma som ledet oss gjennom denne posten også. Det ble litt tull med denne posten, vi fant ikke det riktige stede vi skulle holde oss til å undersøke. Vi kom fram en del argumenter om sentrum utvikling i Nittedall og det var en del refleksjon rundt det også. Vi avsluttet denne posten med fint utsikt av Nittedal.

 

Jeg synes at det bare er positive sider ved sentrum utvikling i Nittedal fordi at dersom vi for flere arbeidsplasser i Nittedal vil det da føre til mindre co2 utslipp og dermed mindre bruk av bil, fordi at de fleste jobber i Oslo på grunnen av at det er færre arbeidsplasser i Nittedal. I Nittedal er det mange muligheter for å bygge arbeidsplasser for eksempel der Nittedal kruttverket ligger eller andre steder like ved kvernstuveien. Jeg ser ikke noen negative sider ved sentrum utvikling i Nittedal.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Morene jord (fordypningstema)

Isbreene skraper med seg store mengder grus, jord og stein fra fjellsidene. Disse massene danner rygger eller hauger som blir liggende igjen langs sidene og foran brekanten. Dette kalles morener.Det kan ligge flere morener ved siden av hverandre, ved at breen ofte har beveget seg frem og tilbake. Stein- og grusmassene kunne ligge igjen tvers over en dal som endemorene, da isen var vekk. Mest utbredt er de såkalte bunnmorenene, som ble liggende igjen der istunger smeltet ned på stedet.

 

Bunnmorenene består av alle kornstørrelser fra store blokker til fine leirpartikler. Disse morenene er ofte begravd av seinere avsetninger nede i dalen. Over den marine grense finnes det enkelte steder tykk bunnmorene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Eksempler på dette er ved Ørfiskebekken, sør for Karimyra og ved Bakken og Bråten vest for bygda nord i Hakadal. Mange steder i skogtraktene finnes det grov, sandaktig jord over fjellet som ablasjonsmorener. I Nittedal går det en endemorene tvers over dalen fra Glosli til Rud. Sandtaket på østsiden og den store steinen (Rudsteinen) på vestsiden, er begge minner fra istiden.

 

Når man ser snittet i morenejorden vil man se sand, grus, store og mindre steiner ligge usorterte, altså stort og smått om hverandre. Dette kommer av at isen ikke sorterer, mens vann derimot sorterer. Morenemateriale er en typisk usortert jordart. Det betyr at materialet kan inneholde alle kornstørrelser fra små leirpartikler til store steiner og blokker. Mesteparten av innholdet er sand og grus.

Morenejord er en litt spesiell type sedimentær jordart. Den skiller seg ut ved at den er usortert. Morenematerialet er transportert og avsatt av breer, og

<bilde>

Logg inn for å se bildet
det utgjør den vanligste jordarten i Norge. Morenematerialet ble brakt på plass av den mange innlandsisen som dekket Norge i kvartær tid (de siste 2 millioner år av jordhistoria) og det er den siste innlandsisen som har betydd mest.

 

Egenskapene til morenejord avhenger av bergartene som er opphavet til materialet og hvor langt dette er blitt transportert med isen. Harde bergarter, slik som granitt og gneis, resulterer i grovkorna morene med mye steiner og blokker. Leirskifer og gabbro, som er myke bergarter, kan derimot gi finkorna og næringsrik morenejord. Slik jord er gjerne passe fuktig og forholdene ligger godt til rette for å opparbeide god jordstruktur.

Etter pløying krever gjerne morenejord en del steinplukking. På slik jord er det ønskelig med langvarig eng, men det kan igjen by på problemer i forhold til å holde belgvekstene i enga.

 

Kort oppsummert morenejord er transportert av isbreer. Denne jordarten dekker store områder av landet.

 

Kort oppsummering av hele rapporten.

Gjennom alle postene lærte vi om forkjellige typer jord altså alt fra marinleire og morenejord og steiner som rombepofyr (magmatisk bergart) og fossiler (sedimentere bergart), og om skogbruk og sentrumsutvikling av Nittedal. Vi fikk veldig nyttig informasjon der hvert fall jeg lærte mye. Jeg synes at ved å bruke nye type strategier å lære noe nytt faglig på er bra fordi at da for vi litt annerledes variasjon i skole hverdagen enn det vanlige. Elevene er da mer sosiale og aktive når vi har skole hverdagen litt annerledes enn det vanlige.

 

Kildehenvisninger




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish